Lenker og litteratur

Lenker

Kombinerte sansetap barn og unge

  • 2-tusen – muligheter til å fremme begrepsutvikling hos barn i alderen 4 – 10 år. Læremidlet bygger på boka Tusen ting å tenke på, og har grafiske tegn. Forfattet av Hanne Almås og Torunn Hovd. Illustrert av DAFFYdesign. Læremiddelet består av 2 temabøker, opplesning av eventyr, samt oppgaver knyttet til ulike temaer i bøkene.
  • American Speech-Language-Hearing Association. Amerikansk nettsted om tale, språk og hørsel.
  • Appbibliotek.no. Nettside fra NAV. Om bruk av smartteknologi for mennesker med funksjonsnedsettelser. Nettsiden gir beskrivelse av apper for smarttelefoner og nettbrett for iOS, Andriod og Windows. Du kan søke etter apper i søkemotoren.
  • Autismeforeningen i Norge. Autismeforeningen er en sammenslutning av mennesker med diagnose innen autismespekteret, herunder Asperger syndrom, foreldre og andre pårørende, fagfolk og andre interesserte. Autismeforeningen har omtrent 4500 medlemmer og lag i alle fylker.
  • Barn og unge med nedsatt funksjonsevne – hvilke rettigheter har familien? Hefte om rettigheter for barn og unge med nedsatt funksjonsevne og familiene deres. Utgitt av Helsedirektoratet i 2005, revidert i 2013.
  • Barn og unge med særskilte behov. På denne siden fra Utdanningsdirektoratet finnes informasjon om spesialpedagogisk hjelp, spesialundervisning, spesialundervisning for voksne, PP-tjenesten, alternativ og supplerende kommunikasjon, hørselshemmede og synshemmede.
  • Barn som er blinde og felles bruk av hender. Voksne kan bruke hendene sammen med barn som er blinde. På den måten kan de utforske og lære, oppnå kontakt og kommunisere.
  • Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet. Veiledning til foreldre.
  • Beitostølen helsesportsenter. Beitostølen Helsesportsenter (BHSS) er en helseinstitusjon innen spesialisthelsetjenesten. Vi bruker tilrettelagt fysisk aktivitet som hovedvirkemiddel i vår tilnærming, og økt aktivitet og deltakelse gjennom livet er vår visjon for virksomheten.
  • Blinde barn og felles bruk av hender. Voksne kan bruke hendene sammen med barn som er blinde. På den måten kan de utforske og lære, oppnå kontakt og kommunisere.
  • Bodin videregående skole og maritime fagskole. Skolen har spesiell tilrettelegging for hørselshemmede (Kompetanseskole for hørselshemmede elever).
  • Briller til barn og ungdom under 18 år. Enkelte tilstander og diagnoser kan gi rett til støtte til briller/kontaktlinser. Les om dette på nav.no.
  • Bruk smarttelefon og nettbrett uten syn. Her får du oversikt over tekniske løsninger for smarttelefoner og nettbrett, hvordan de fungerer og hvordan de kan tas i bruk. I tillegg får du praktiske råd og veiledning i hvordan oppgaver kan løses på en enkel måte – uten bruk av syn.
  • CI det som det er – CI erfaringskonferanse. Konferanserapport fra CI-konferanse 21. og 22. oktober 2010. For CI-opererte unge og voksne, nærpersoner og fagpersoner.
  • CI-enhet, Oslo universitetssykehus, Rikshospitalet. Teamet er tverrfaglig og har landsfunksjon for barn og regionsfunksjon for voksne som har eller skal ha cochleaimplantat (CI). Det foretas utredning, operasjon, tilpasning (lydpåsetting) og oppfølging av CI.
  • Dataspill og pekebøker for barn med nedsatt syn. MediaLT har utviklet dataspill og elektroniske pekebøker for barn.
  • Diabetesforbundet. Diabetesforbundet er en uavhengig interesseorganisasjon for folk som har diabetes og andre som er interessert i diabetes.
  • Ett skritt foran – et tegn- og språkkurs. Målet er å skape et utviklende tegnmiljø rundt barn, unge og voksne som trenger tegn som støtte i den daglige kommunikasjonen (Alternativ og Supplerende Kommunikasjon (ASK), ved å inspirere omgivelsene til å bli gode modeller.
  • Ett skritt foran. Filmsnutter med tegnsatte barnesanger, regler og tekster. «Ett skritt foran» er en femtrinns kursrekke hvor målet er å skape et utviklende tegnmiljø rundt barn og unge som trenger tegn som støtte i den daglige kommunikasjonen.
  • FamilyConnect – amerikansk nettsted. FamilyConnect® for foreldre/foresatte til barn med nedsatt syn. American Foundation for the Blind og National Association for Parents of Children with Visual Impairments står bak nettstedet.
  • FNs konvensjon om barnets rettigheter. Barn har rett til å gå på skole, rett til hvile, fritid og lek og rett til å si sin mening i alt som angår det. FNs barnekonvensjon inneholder 42 punkter som sier hvilke rettigheter alle barn har.
  • Foreldre og barn. Mange som blir foreldre til et hørselshemmet barn, har liten eller ingen kjennskap til det å høre dårlig. HLF (Hørselshemmedes Landsforbund) har her samlet relevant informasjon og aktuelle lenker.
  • Fra baby til barnehagebarn til elev. Gjennom to kortfilmer kan pedagoger og foreldre til hørselshemmede barn få nyttig kunnskap om hvordan man kan gjøre hverdagen i barnehage og skole bedre.
  • Fysiske aktiviteter for børn og unge med synshandicap. Dansk idekatalog, som især henvender sig til lærere, pædagoger, forældre og medarbejdere i fritids- og klubtilbud. Oversat fra «Physical Activities for Visually Impaired Youth».
  • Gjennom lydmuren. Film om det å være ung og hørselshemmet. Hvordan utvikle vennskap og sosial kompetanse når man ikke hører så godt? Målgruppen er unge med nedsatt hørsel, deres foreldre, lærere og øvrige fagpersoner.
  • Glem det. En informasjonsfilm til bruk i videregående skole. Filmen følger en hørselshemmet elev gjennom en vanlig skoledag, og synliggjør slik så vel utfordringer som løsninger.
  • God lyd i barnehagen. En ressursside fra HLF (Hørselshemmedes Landsforbund) om hørselshemming og tilrettelegging i barnehagen.
  • God lyd i skolen. En ressursside fra HLF (Hørselshemmedes Landsforbund) om hørselshemning og tilrettelegging i skolen. Kan også være nyttig for barnehage og voksenopplæring. Lenker til filmer om tilrettelegging for elever med hørselsnedsettelse.
  • Helse sør-øst – Sykehuset Innlandet HF – om strabisme (skjeling). Sykehuset Innlandet har blant annet utarbeidet behandlingslinje ved strabisme (skjeling) hos barn og ungdom under 18 år.
  • Helsenorge.no – Helsestasjon. Nettside om helsestasjon og skolehelsetjeneste fra helsenorge.no.
  • Helsetegn. Nettressurs for helsepersonell. Råd og ressurser for å kommunisere med barn som har hørselsnedsettelse på sykehus eller andre helseinstitusjoner, med og uten tegnspråktolk til stede.
  • Hør her. En håndbok til å skrive i om egen hørselsstatus, egne høreapparat/tekniske hjelpemidler, forsikring osv. På en enkel og kortfattet måte får ufaglærte innsikt i funksjon og enkelt vedlikehold.
  • Hørsel, språk og kommunikasjon. Et utvalg artikler skrevet av fagpersoner innenfor hørselsfeltet. Artiklene gir et speilbilde av det hørselsfaglige feltet i dag.
  • Hørselshemmede. Disse nettsidene fra Utdanningsdirektoratet erstatter «Veileder om pedagogisk tilrettelegging for barn og unge med hørselshemming.»
  • Huseby kompetansesenter. Tidligere Huseby kompetansesenter er nå en del av Statped sørøst. Statped tilbyr støtte til kommuner og fylkeskommuner i arbeidet deres med barn, unge og voksne som har særskilte opplæringsbehov.
  • Interessetester og yrkesvalgprogrammer. Kartlegg dine interesser! Her på hjemmesiden til NAV finner du interessetester og yrkesvalgprogrammer som kan hjelpe deg med å velge utdanning og yrke.
  • International Child Development Program (ICDP). International Child Development Program (ICDP) er et enkelt, helsefremmende og forebyggende program som har som mål å styrke omsorgen og oppveksten for barn og unge. Det retter seg mot omsorgsgivere og skal styrke deres omsorgskompetanse.
  • IT for synshemmede barn. Sluttrapport fra prosjekt – MediaLT. Et prosjekt i regi av Helse og Rehabilitering. Prosjektledelse: MediaLT. Oslo 2003.
  • Jobbforalle.no Bindeledd mellom arbeidsgivere som ønsker å ansette folk med nedsatt funksjonsevne, og folk med nedsatt funksjonsevne som er på utkikk etter jobb. Les stillingsannonser, tips og informasjon om arbeidslivet.
  • Journal of Deafblind Studies on Communication. Foregrounds knowledge that is developing in a new academic study-line that focuses on communication and deafblindness, connected to the International Master in Pedagogical Sciences on Communication and Deafblindness at the University of Groningen.
  • Jungelhåndboka. Trenger du hjelp til å finne fram i paragrafjungelen? Da kan Jungelhåndboka være noe for deg. Jungelhåndboka guider deg gjennom lover og rettigheter innen velferdsretten. Utgitt av Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon.
  • Kunnskapsløftet for hørselshemmede. Det er utviklet egne læreplaner for hørselshemmede i Kunnskapsløftet. Elevene skal ha opplæring etter de ordinære læreplanene i alle andre fag. Her finnes oversikt over læreplaner, veiledninger og rammeverk for opplæring av elever med hørselsnedsettelse.
  • Kunnskapsløftet for hørselshemmede. Det er utviklet egne læreplaner for elever med hørselshemning i Kunnskapsløftet. Elevene skal ha opplæring etter de ordinære læreplanene i alle andre fag. Les mer om dette på nettsidene til Utdanningsdirektoratet.
  • Kurstilbud rettet mot foreldre og personale til barn med hørselstap. Les mer om ulike kurstilbud på Statped.no.
  • Lånekassen. Lånekassen har stipend- og støtteordninger for elever og studenter som har nedsatt funksjonsevne.
  • Lære å lytte. Digital barnebok. Meningen er å motivere og inspirere barn med hørselsnedsettelse til å øve opp evnen til å lytte. Består av 39 moduler, som har hvert sitt lyduttrykk. Med bilder, animasjoner og sang som gir mening og innhold til lyduttykkene.
  • Lek, lytt, lær. Film og hefte som supplerer rådgivning fra kompetansesentrene innen hørsel. Vi ser fire familier med barn med nedsatt hørsel, og hvordan det legges tilrette for tale- og lytteutvikling. Samarbeidsprosjekt mellom Statped, HLF og Ekstrastiftelsen.
  • Little Bear Sees. Helping visually impaired children to learn to see. Amerikansk nettside om hvordan man kan hjelpe barn med CVI (cortical visual impairment) å utnytte synet sitt på en best mulig måte.
  • Lytte. Digital barnebok, som er men å motivere og inspirere barn fra fire år med hørselsnedsettelse til å øve opp evnen til å lytte. Består av 39 moduler, som har hvert sitt lyduttrykk. Med bilder, animasjoner og sang som gir mening og innhold til lyduttykkene.
  • Marte Meo. Metode som har vært brukt i Norge siden 1990 og har i hovedsak vært brukt for å styrke og utvikle samspillet mellom foreldre og barn.
  • Mo Gård förlag. Forlaget gir ut skrifter og litteratur om omhandler personer som kommuniserer på tegnspråk eller bruker alternative kommunikasjonsformer.
  • Møller-Trøndelag kompetansesenter. Tidligere Møller-Trøndelag kompetansesenter er nå en del av Statped midt. Statped tilbyr støtte til kommuner og fylkeskommuner i arbeidet deres med barn, unge og voksne som har særskilte opplæringsbehov.
  • Nasjonalt kompetansesenter for vestibulære sjukdommar. Kompetansesenteret tilhører Helse Bergen – Haukeland Universitetssjukehus. De driver forskning og fagutvikling. Vestibulære sykdommer er sykdommer i balanseorganet i det indre øret og dets forbindelser til og i hjernen.
  • Nasjonalt senter for hørsel og psykisk helse, NSHP. NSHP er ett senter med tre enheter som har både regionale funksjoner for Helse Sør-Øst og landsdekkende funksjoner. Senteret har kliniske tilbud til barn, unge og voksne i tillegg til kompetansesenterfunksjoner. Les mer ved å laste ned brosjyren.
  • Nasjonalt senter for hørsel og psykisk helse, NSHP. Barne og ungdomsenheten. Brosjyre. Det polikliniske tilbudet består av utredning, diagnostisering og behandling av barn i målgruppen. Enheten mottar sine henvisninger fra fastlege eller fra BUP. Les mer ved å laste ned brosjyren.
  • NAV – Forhøyet hjelpestønad. Barn under 18 år som har et pleie- og tilsynsbehov som er vesentlig større enn det som dekkes av ordinær hjelpestønad kan få forhøyet hjelpestønad.
  • NAV – Hjelpemidler til lek, trening og aktivisering. Barn og unge under 26 år kan få hjelpemidler til trening og stimulering, for å opprettholde og bedre motorisk og kognitiv funksjonsevne. For å få slike hjelpemidler må barnets funksjonsevne være varig (utover to år) og vesentlig nedsatt.
  • NAV – Omsorgspenger. Du kan få omsorgspenger som erstatning for tapt arbeidsinntekt når barnet ditt eller barnepasseren er syk.
  • NAV – Opplæringspenger. Du kan få opplæringspenger dersom du har inntektstap når du deltar på kurs eller annen opplæring som er nødvendig for at du kan ta deg av og behandle et langvarig sykt eller funksjonshemmet barn som du har omsorg for.
  • NAV – Pleiepenger. Du kan få pleiepenger som erstatning for tapt arbeidsinntekt i forbindelse med pleie av sykt barn eller for pleie av nærstående i livets sluttfase.
  • Nedre Gausen kompetansesenter. Tidligere Nedre Gausen kompetansesenter er nå en del av Statped sørøst. Statped tilbyr støtte til kommuner og fylkeskommuner i arbeidet deres med barn, unge og voksne som har særskilte opplæringsbehov.
  • NevSom. Nasjonalt kompetansesenter for nevroutviklingsforstyrrelser og hypersomnier — ADHD, autisme, Tourettes syndrom og hypersomnier NevSom arbeider med fagutvikling, forskning, formidling, bistand og rådgivning. Målsettingen er å bistå til individuelt tilrettelagte og likeverdige tjenester for brukere i alle aldre, over hele landet.
  • Noras øyne. Megafon. Norsk dokumentarprogram fra NRK Super, sendt 1. mars, 2012. Nora er nesten blind og avhengig av ledsagere. Hennes største ønske er å bli mer selvstendig. Begynner 06:30. (Denne filmen er ikke tilrettelagt for synshemmede og hørselshemmede).
  • Norges Blindeforbunds Ungdom (NBfU). Norges Blindeforbunds Ungdom (NBfU) er en landsdekkende organisasjon av og for synshemmede mellom 14 og 35 år. De jobber for samfunnsmessig likestilling og sosial inkludering av unge synshemmede ved å engasjere seg i interessepolitikk, og gjennom å arrang
  • Norsk lyd- og blindeskriftbibliotek (NLB). NLB produserer og låner ut lydbøker og bøker i punktskrift til barn og voksne. Tilbudet omfatter også studielitteratur. NLB er et statlig bibliotek under Kulturdepartementet. Tilbudet er gratis og landsdekkende.
  • Null sus. Informasjonsfilmen «Null sus» er distribuert til alle landets videregående skoler. Denne 25 minutter lange filmen formidler hva som kan bli konsekvensene av å utsette seg for et høyt lydnivå over lang tid.
  • Ordlister fra fagområdet hørsel. Fire ordlister på norsk, engelsk, arabisk og urdu.
  • På bølgelengde – tilrettelegging av opplæring for elever med hørselstap. På bølgelengde består av en film- og en faktadel som på en enkel og oversiktlig måte formidler informasjon og kunnskap om hørselshemning, barn med hørselshemning grunnskolealder og hvordan den enkelte skole kan tilrettelegge for et godt læringsmiljø.
  • Rammeverk for grunnleggende ferdigheter i tegnspråk. Et tillegg til rammeverk for grunnleggende ferdigheter.
  • Ressurs for hørselshemmede. Nettsidene skal være en ressurs for undervisning av hørselshemmede barn, unge og voksne. Mye av materiellet er utviklet med utgangspunkt i Kunnskapsløftet (LK06), men du finner også oversikt over materiell som ble laget til L97.
  • Retinitis Pigmentosa Foreningen i Norge. RP-foreningens formål er å spre informasjon om øyesykdommen retinitis pigmentosa (RP), og å fremme arbeidet for å finne behandlingsmåter for RP.
  • Sånn er jeg, og sånn er det. Norsk TV-serie fra NRK super, hvor vi får et innblikk i hverdagen til barn som har en ekstra utfordring å leve med. Tvillingene Ola og Emil, 6 år, har synsnedsettelse.
  • Sånn er jeg, og sånn er det. Norsk serie fra NRK super, hvor vi får et innblikk i hverdagen til barn som har en ekstra utfordring å leve med. Hedda, 6 år, er født døv. Hun har cochlea implantat (CI).
  • Skådalen kompetansesenter. Tidligere Skådalen kompetansesenter er nå en del av Statped sørøst. Statped tilbyr støtte til kommuner og fylkeskommuner i arbeidet deres med barn, unge og voksne som har særskilte opplæringsbehov.
  • Skådalen skole for døvblindfødte. Skådalen skole for døvblinde gir tilbud på førskole, grunnskole og videregående nivå. Skolen har skolefritidsordning som følger skoletidsplanen. Skolen er drevet av Statped, og ligger i Oslo.
  • Skjeling. Lenker til flere artikler om skjeling, fra Norsk helseinformatikk.
  • Små barn med hørselstap. Informasjonsperm til foreldre (PDF). Statped midt og St. Olavs Hospital Høresentralen har utarbeidet et informasjonshefte til foreldre om hørselstap (0 – 3 år). Heftet kan også benyttes til foreldre med større barn.
  • Socialt Udviklingscenter (SUS) – Søskendefokus. SUS setter fokus på søsken til barn med handikap, fysisk sykdom og/eller psykiske lidelser. Her finnes filmklipp og tekster der barn, foreldre og fagfolk forteller om sine erfaringer, samt informasjon om hvordan du kan hjelpe og støtte barna.
  • Specialpedagogiska skolmydigheten (SPSM). Svensk organisasjon. SPSM arbetar för att barn, unga och vuxna oavsett funktionsförmåga, ska få förutsättningar att nå målen för sin utbildning.
  • Statped – læringsressurs. Statped tilrettelegger blant annet lærebøker for elever med synsnedsettelse: punktskrift, e-bøker og lydbøker i DAISY-format. I tillegg taktilt undervisningsmateriell, konkretiseringsmateriell, abakus og pedagogisk materiell for småbarn.
  • Statped – Statlig spesialpedagogisk tjeneste – fagområde hørsel. Statped er opplæringssektorens spesialpedagogiske tjeneste for kommuner og fylkeskommuner, og skal bidra til tilpasset og inkluderende opplæring for barn, unge og voksne med særskilte opplæringsbehov i samarbeid med pedagogisk-psykologisk tjeneste.
  • Statped – Statlig spesialpedagogisk tjeneste – fagområde kombinerte syns- og hørselstap og døvblindhet. Statped er opplæringssektorens spesialpedagogiske tjeneste for kommuner og fylkeskommuner, og skal bidra til tilpasset og inkluderende opplæring for barn, unge og voksne med særskilte opplæringsbehov i samarbeid med pedagogisk-psykologisk tjeneste.
  • Statped – Statlig spesialpedagogisk tjeneste – fagområde syn. Statped er opplæringssektorens spesialpedagogiske tjeneste for kommuner og fylkeskommuner, og skal bidra til tilpasset og inkluderende opplæring for barn, unge og voksne med særskilte opplæringsbehov i samarbeid med pedagogisk-psykologisk tjeneste.
  • Statped midt – en region av Statped. Statped er opplæringssektorens spesialpedagogiske tjeneste for kommuner og fylkeskommuner, og bidrar til tilpasset og inkluderende opplæring for barn, unge og voksne med særskilte opplæringsbehov i samarbeid med pedagogisk-psykologisk tjeneste.
  • Statped nord – en region av Statped. Statped er opplæringssektorens spesialpedagogiske tjeneste for kommuner og fylkeskommuner, og bidrar til tilpasset og inkluderende opplæring for barn, unge og voksne med særskilte opplæringsbehov i samarbeid med pedagogisk-psykologisk tjeneste.
  • Statped sørøst – en region av Statped. Statped er opplæringssektorens spesialpedagogiske tjeneste for kommuner og fylkeskommuner, og bidrar til tilpasset og inkluderende opplæring for barn, unge og voksne med særskilte opplæringsbehov i samarbeid med pedagogisk-psykologisk tjeneste.
  • Statped vest – en region av Statped. Statped er opplæringssektorens spesialpedagogiske tjeneste for kommuner og fylkeskommuner, og bidrar til tilpasset og inkluderende opplæring for barn, unge og voksne med særskilte opplæringsbehov i samarbeid med pedagogisk-psykologisk tjeneste.
  • Statped.no – iPad og svaksynte (2014). Les om hvordan man kan bruke nettbrett og iPad som hjelpemiddel for elever som er svaksynte. Heftet kan også være relevant for alle aldersgrupper.
  • Statped.no – Skolelydbok. Skolelydbok låner ut tilrettelagte lærebøker på lyd, som kan lastes ned. Bøkene er for elever fra 1. til 13. trinn som strever med å lese. Statped samarbeider med Norsk lyd- og blindeskriftbibliotek (NLB) for å gi et helhetlig tilbud. Tilbudet er gratis.
  • Svenska MPS-föreningen. Foreningen ønsker å forbedre livsvilkårene til barn med en MPS-diagnose og deres familier.
  • Synstap og spising. Veileder med råd når barn som er blinde eller sterkt svaksynte har problemer med å spise. Veilederen forklarer også hvorfor noen barn kan ha vansker med å spise.
  • Synstap, selvstimulering og stereotypier. Tips og råd om selvstimulering og stereotyp atferd hos barn som er sterkt svaksynte eller født blinde. Tilrettelegging kan forebygge og redusere atferd som hindrer utvikling.
  • Tambartun kompetansesenter. Tidligere Tambartun kompetansesenter er nå en del av Statped midt. Statped tilbyr tjenester til kommuner og fylkeskommuner i arbeidet deres med barn, unge og voksne som har særskilte opplæringsbehov.
  • Tegnordbok apper. Det finnes tre utgaver av tegnordbok for iOS og to for Android.
  • Tegnordbok.no Ordliste med tegn for de mest vanlige ord og uttrykk i norsk tegnspråk. Se hvordan tegnene utføres og få eksempler på setninger. Mini-utgave og mulighet til å lage egen tegnordliste finnes. Kan brukes fritt.
  • Tegnspråkopplæring for foresatte – "Se mitt språk". «Se mitt språk» er et opplæringsprogram for foreldre til barn med hørselshemming mellom 0-16 år. Les om dette på Statped.no.
  • Tegnspråkpoesi. Tegnspråkpoesi – DVD med 9 dikt laget og framført av Georg Bjerkli. Kan også lastes ned. Sju av diktene er originale dikt, to av andre er norske diktere, gjendiktet på norsk tegnspråk. Du finner den på Statped.no under «Læringsressurs hørsel».
  • TegnStart 1-3. Interaktivt PC-program for nybegynnere som skal lære tegnspråk. Det er ment som selvstudium, men egner seg også til bruk i organisert tegnspråkundervisning. Nødvendige forkunnskaper: norsk. Kan bestilles i Statpeds nettbutikk.
  • Tid for hørsel. Gjennom prosjektet «Tid for Hørsel» har Eikholt utviklet en arbeidsmodell for optimalisering av hørselsfunksjonen for personer med et kombinert syns- og hørselstap. Les mer om rapporten og last den ned.
  • Tid for syn. Innovasjon med ny teknologi for optimalisering av synsfunksjon for personer med nedsatt syn og hørsel.
  • Tidlig innsats – Om læringsressurser og tidlig innsats fra Statped. Her finnes læringsressurser som omhandler tidlig innsats når det gjelder opplæring av barn, unge og voksne med spesielle behov.
  • Tidlig innsats. Nettsider fra Statped. Det handler om å gi hjelp til barn, unge og voksne så tidlig som mulig etter at en vanske har oppstått eller er oppdaget. Det kan være rett etter fødselen – eller senere i livet.
  • Tinnitus (øresus). Informasjon fra helsenorge.no. Tinnitus oppleves som å høre lyd som ikke kommer fra en lydkilde. Det er svært vanlig å oppleve tinnitus. For de fleste varer det kort og er lite sjenerende, men noen blir så plaget at det reduserer livskvaliteten.
  • Ung.no. Ung.no er det offentliges informasjonskanal for ungdom. Vi gir deg informasjon om dine rettigheter, muligheter og plikter. Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet.
  • Utdanning.no. Utdanning.no er en nasjonal fellesportal for utdanning, karriere og læring, og eies av Kunnskapsdepartementet. Her finnes informasjon om ulike yrkesgrupper.
  • Utdanningsdirektoratet: Hørselshemmede. Disse nettsidene erstatter: «Veileder om pedagogisk tilrettelegging for barn og unge med hørselshemming».
  • Utdanningsdirektoratet. Utdanningsdirektoratet skal sikre at den nasjonale utdanningspolitikken blir satt i verk. Direktoratet har ansvar for utviklingen av barnehage, grunnskole og videregående opplæring, og er underlagt Kunnskapsdepartementet.
  • Veileder fra Utdanningsdirektoratet: Alternativ og supplerende kommunikasjon (ASK). Personer med behov for ASK har det til felles at de har lite eller ingen tale. ASK er alt som hjelper en person til å kommunisere: håndtegn, grafiske symboler, talemaskiner, kroppslige uttrykk m.m.
  • Veileder: Overganger for barn og unge som får spesialpedagogisk hjelp eller spesialundervisning. Fra Utdanningsdirektoratet. Overganger mellom skoleslag er viktige og utfordrende perioder for barn og unge med særskilte behov. Veilederen peker på viktige ting å huske på.
  • Veilederen Spesialundervisning (HTML-dokument). Info om handlingsrommet skolene har til å tilpasse den ordinære opplæringen slik at elevene får et tilfredsstillende utbytte. Inneholder også info om rett til spesialundervisning og om saksgangen.
  • Veiledning om opplæring i punktskrift, mobilitet og bruk av tekniske hjelpemidler. Opplæringsloven §§ 2-14 og 3-10. Veilederen om opplæring i ferdigheter i punktskrift, mobilitet og bruk av tekniske hjelpemidler gjelder elever som er blinde eller sterkt svaksynte i grunnskolen og i videregående opplæring. Målgruppen er skoleeiere, skoleledere, pedagoger og PPT.
  • Veiledningsmateriell – syn. Veiledningsmateriell om å tilrettelegge opplæringen i fag for sterkt svaksynte og blinde elever.
  • Vilbli.no – fylkenes informasjonstjeneste for søkere til videregående opplæring. Fylkeskommunene, KS og Utdanningsdirektoratet har etablert informasjonstjenesten vilbli.no. Her finner du oppdatert og kvalitetssikret informasjon om videregående opplæring. På grunnlag av denne informasjonen skal søkerne kunne gjøre sine valg.
  • Vilbli.no – informasjon om videregående opplæring for elever med hørselshemning. Videregående opplæring for hørselshemmede. På denne siden finner du informasjon om både tegnspråklige og talespråklige tilbud for hørselshemmede. Noen av tilbudene avhenger av at det melder seg nok søkere.
  • Visuell tegnordbok. Visuell tegnordbok som forklarer tegnenes betydning ved hjelp av bilder.

Kombinerte sansetap generelt

  • Adaptor – hjelpemiddelkatalogen. Hjelpemiddelkatalogen inneholder en mengde produkter som kan være nyttige for blant annet mennesker med synshemning.
  • Adaptor – hjelpemidler til hobby og lek. Hjelpemidler til hobby og lek for blant annet mennesker med synshemning.
  • Adaptor. Adaptor er en bedrift som blant annet har en hjelpemiddelavdeling med produkter for synshemmede og andre. Hjelpemidlene kan forenkle hverdagslige oppgaver.
  • Ål folkehøyskole og kurssenter for døve. Landets eneste folkehøyskole for døve. Opprettet av Norges Døveforbund. Stikkord: livslang læring, omfattende kursvirksomhet, døves kultur, språk og historie. All undervisning på tegnspråk.
  • Appcessories (ting som kan styres eller leses av med mobile enheter). Nettside fra MediaLT. Mobile enheter brukes også til å styre eller avlese annen teknologi (appcessories). For personer med funksjonsnedsettelse kan den teknologiske utviklingen gi nye muligheter. Maskin- og programvaren må være universelt utformet.
  • Arbeidstilsynet – Støy og helse. Om støy, konsekvenser av støy og forebygging av støyskader.
  • Arbeidstilsynet. Arbeidstilsynet er en statlig etat, underlagt Arbeidsdepartementet. Etatens oppgave er å føre tilsyn med at virksomhetene følger arbeidsmiljølovens krav. Arbeidstilsynet arbeider for et forsvarlig arbeidsmiljø og trygge tilsettingsforhold for alle.
  • ASK-loftet. Alternativ og supplerende kommunikasjon (ASK) hos mennesker som helt eller delvis mangler tale.
  • Assistanse – Interesseforeningen for barn og ungdom med synshemming. Fra 1. januar 2012 er Assistanse en del av Norges Blindeforbund. Assistanses nettsted vil legges ned fra samme dato. Men informasjonen vil ikke forsvinne.
  • Barne- ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir). Familie og oppvekst. Familievernet er en spesialtjeneste som gir tilbud om behandling og rådgivning til alle som opplever vansker, konflikter eller kriser i familien. Familievernet tar imot enkeltpersoner, par og familier.
  • Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir). Foreldre som har barn med nedsatt funksjonsevne. Les om samlivskurs og støtteordninger for foreldre som har barn med nedsatt funksjonsevne.
  • Be My Eyes – Lend your eyes to the blind. «Bringing Sight to the Blind and Visually Impaired.» En non-profit app (applikasjon) for iOS. Denne appen gjør det mulig for personer som har synsnedsettelse å få hjelp av seende via mikrofon og kamera på iPad eller iPhone. Verdensomspennende.
  • Blind og mobil. Nettsted fra Statped. Hvordan kan personer som er blinde bruke smarttelefoner og nettbrett, hvordan kan disse løsningene tas i bruk og hvordan kan de benyttes i praksis? Personer som er sterkt svaksynte kan også ha nytte av dette.
  • Borgestadklinikken – Blå Kors Sør. En spesialisthelsevirksomhet for rus- og avhengighetsproblematikk. Borgestadklinikken er landets største behandlingsinstitusjon for mennesker med rus-og avhengighetsrelaterte problemer og deres familier.
  • British Society of Audiology. Britisk audiologi forening.
  • Cerebral Parese-foreningen. CP-foreningen er en interesseorganisasjon for personer med cerebral parese eller lignende nevrologiske tilstander, og også deres familier.
  • Cerebral pareseregisteret i Norge (CPRN). Hensikten med CPRN er å samle data om barn/ungdommer med CP fra hele Norge for å følge forekomst av CP, sikre systematisk, likeverdig og forutsigbar oppfølging, øke kunnskapen og følge hvordan behandlingen og habilitering foregår.
  • CHARGE syndrom. Nettside fra Frambu. En genetisk tilstand. Navnet er en engelsk initialforkortelse: Colobom, Heart defects, Atresia of the choanae, Retardation of growth and/or development, Genital and/or urinary defects, Ear anomalies and/or deafness.
  • Dansk forening for Albinisme (DFFA). Dansk forening for Albinisme er en forening som består af voksne, børn og unge med diagnosen albinisme samt pårørende og andre interesserede. Alle med interesse for diagnosen kan blive medlem af foreningen.
  • Deltasenteret. Universell utforming og tilgjengelighet. Deltasenteret er statens kompetansesenter for deltakelse og tilgjengelighet.
  • Den norske kirke – Døvekirken. Døvemenighetene er Den norske kirkes menigheter for mennesker med hørselsnedsettelse, både døve og tunghørte. Døvemenighetene finner du i Oslo, Vestfold, Telemark, Bergen, Stavanger, Møre, Trondheim og Tromsø.
  • Downs syndrom. Fra Helsenorge.no: Downs syndrom (Trisomi 21) er en medfødt genetisk tilstand, som kan få forskjellige følger fra person til person. Downs syndrom kan ikke kureres, men behandling og tilrettelegging kan redusere utfordringene.
  • Døves Kulturdager. Døves Kulturdager arrangeres hvert år. Ulike byer i landet veksler om å være vertskap for kulturdagene. Les om kulturdagene i 2017, som arrangeres i Bergen i august. I 2017 er det 50 års jubileum.
  • E-læring for individuell plan (IP). Denne nettsiden gir generell informasjon og opplæring i arbeidet med individuell plan (IP). Informasjonen er beregnet for alle, både de som ønsker en plan, eier en plan, er deltakere i en plan eller til de som trenger informasjon om ordningen.
  • Eikholt – nasjonalt ressurssenter for døvblinde. Nasjonal kompetansetjeneste for personer med kombinert syns- og hørselshemming/døvblindhet. Eikholt inngår i Nasjonal kompetansetjeneste for døvblinde som er en spesialisthelse-tjeneste i Helse Nord RHF.
  • En liten bok om ledsaging. I denne boken gis det praktiske råd og forslag til ledsagerteknikker som kan være til nytte når en seende person skal ledsage en person med kombinerte syns- og hørselstap/døvblindhet.
  • En sjelden guide. En brosjyre fra Nasjonal kompetansetjeneste for sjeldne diagnoser – til deg som har fått vite at du har en sjelden diagnose, og for dine pårørende. Du finner lenken til PDF-en nede til høyre på nettsiden.
  • Familienettet – for familier med barn som har nedsatt funksjonsevne eller kronisk sykdom. Familienettet er blant annet en kanal for informasjon om rettigheter, tilbud og aktiviteter.
  • FAS föreningen – för gemenskap, stöd och information om alkoholrelaterade fosterskador. Svensk nettside med informasjon og kunnskap om fosterskader forårsaket av alkoholbruk i svangerskapet.
  • Foreningen Norges døvblinde (FNDB) – med avdeling for foreldre og søsken. FNDB arbeider for alle grupper døvblinde og syns- og hørselshemmede – både dem som er født med en kombinert syns- og hørselshemming, så vel som dem som har fått det senere i livet. De har en egen informasjonsavdeling.
  • Forstår du? Nettstedet gir informasjon om hørselshemming, døvhet og kommunikasjon. Det tar opp tema som munnavlesing, hørselstap, konsekvenser for taleoppfattelse, tegnspråk og visuell kommunikasjon.
  • Fotoutstillingen "Mer enn ingenting." Filmreportasje fra NRK. Prosjektleder Dhita Siauw, i regi av Norges Blindeforbund. Landets dyktigste fotografer har tolket hvordan verden ser ut fra perspektivet til svaksynte personer.
  • Fotoutstillingen "Mer enn ingenting." Hvordan ser svaksynte? Les mer om fotoutstillingen og se bildene på hjemmesiden til Norges Blindeforbund. Prosjektleder Dhita Siauw.
  • Født med alkoholskade – en film om unge med FASD. Produsert av Sørlandet kompetansesenter (nå Statped) i samarbeid med KoRus-Sør og R-Bup, finansiert av Helsedirektoratet. Filmen er informativ og egner seg for de som jobber med FASD eller andre som er berørt.
  • Følelser når synet svikter – DVD. Filmen er fra 2006-2007 og produsert av RP-foreningen med støtte fra Helse og Rehabilitering. Varighet 32 minutter. Norsk tale med norsk og engelsk teksting.
  • Frambu – senter for sjeldne funksjonshemninger. Spesialisthelsetjeneste med spesiell kompetanse på rundt 120 ulike sjeldne diagnoser/diagnosegrupper. De utvikler, samler og sprer tverrfaglig kunnskap til personer med diagnose i alle aldre/livsfaser, til pårørende og tjenesteytere rundt disse.
  • Fritid for alle. Ide- og kunnskapsbank for alle som arbeider med å tilrettelegge fritid for andre og søker informasjon knyttet til fagfeltet «Støttekontakt, kultur- og fritidsdeltakelse». Fritid med Bistand i Kristiansand og Helsedirektoratet er ansvarlig.
  • Fylkesmannen. Fylkesmannen er statens representant i fylket og har ansvar for å følgje opp vedtak, mål og retningslinjer frå Stortinget og regjeringa. Fylkesmannen utfører forvaltningsoppgåver og er klage- og tilsynsstyresmakt med oppdrag frå fleire departement.
  • Helse Midt-Norge RHF. Regionalt helseforetak som har ansvar for befolkningen i Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag og Nord-Trøndelag.
  • Helse Nord RHF. Regionalt helseforetak som har ansvaret for befolkningen i Nordland, Troms og Finnmark.
  • Helse Sør-Øst RHF. Statlig helseforetaksgruppe med ansvar for spesialisthelsetjenestene i Østfold, Akershus, Oslo, Hedmark, Oppland, Buskerud, Vestfold, Telemark, Aust-Agder og Vest-Agder. Det regionale helseforetaket har hovedkontor på Hamar.
  • Helse Vest RHF. Regionalt helseforetak som har ansvar for befolkningen i Rogaland, Hordaland og Sogn og Fjordane.
  • Helse- og omsorgsdepartementet – De regionale helseforetakene. Norge er delt i fire helseregioner. I hver av dem har et regionalt helseforetak ansvar for å sørge for at befolkningen blir tilbudt spesialiserte helsetjenester. Staten eier de regionale helseforetakene.
  • Helsebiblioteket. Offentlig finansiert nettsted som gir helsepersonell og studenter innen medisin og helsefag gratis tilgang til sentrale kunnskapskilder. Helsebiblioteket.no kjøper også inn en rekke fagressurser og gjør disse tilgjengelig via nettstedet.
  • Helsekompetanse. Nettsider om generell informasjon og opplæring i arbeidet med individuell plan. Informasjonen er beregnet til alle, både til de som ønsker en plan, eier en plan, er deltagere i en plan eller til de som trenger informasjon om ordningen.
  • Helsenorge.no – Brukermedvirkning. Brukere har rett til medvirkning, og tjenestene har plikt til å involvere bruker i undersøkelse, behandling og valg av tjenestetilbud. Les blant annet om individuell plan, koordinator og ansvarsgruppe.
  • Helsenorge.no – Habilitering og rehabilitering. Tjenester innen habilitering og rehabilitering skal bidra til at pasient og bruker kan trene opp og vedlikeholde ferdigheter og evne til mestring. Målet er å kunne leve et mest mulig selvstendig liv ut fra egne forutsetninger og ønsker.
  • Helsenorge.no – Sjeldne tilstander. I Norge er det ca. 30 000 mennesker som har en sjelden tilstand, dvs. en tilstand hvor det er færre enn 100 kjente individer pr million innbyggere (færre enn 500 kjente tilfeller).
  • Helsenorge.no – Støttekontakt. En støttekontakt er en person som får godtgjørelse av kommunen for å hjelpe et annet menneske til å ha et sosialt liv og en meningsfull fritid.
  • Helsenorge.no. Her finner du kvalitetssikret informasjon om sykdommer, behandling, helseråd og tjenester i helsevesenet.
  • Helsenorge.no. Om spesialist- og kommunehelsetjenesten.
  • Hjælpemiddelbasen. Hjælpemiddelbasen er en dansk hjelpemiddeldatabase med oversikt over hjelpemidler, forhandlere, nyheder, forum, litteraturhenvisninger med mer.
  • Hjernehjelp.no. Hjernehjelp.no er et nettsted om kognitiv svikt. Hva er kognitive funksjoner og svikt, hva fører det til og litt om hvordan vi kan hjelpe de som sliter med det.
  • Hjerneslag. Les om hjerneslag på Helsenorge.no.
  • HLF Briskeby kompetansesenter as. Et landsdekkende senter som er delt i tre virksomheter: HLF kompetansesenter as, HLF Briskeby – rehabilitering og utadrettede tjenester as og Briskeby videregående skole as. Selskapene eies av Hørselshemmedes Landsforbund (HLF).
  • Høgskolen i Bergen. Høgskolen tilbyr blant annet bachelor i tegnspråk og tolking.
  • Høgskolen i Oslo og Akershus. Høgskolen tilbyr blant annet ulike studier i tegnspråk og bachelor i tegnspråk og tolking.
  • Høgskolen i Sør-Trøndelag. Høgskolen tilbyr blant annet ulike studier i tegnspråk og bachelor i tegnspråk og tolking.
  • Høgskolen i Sørøst-Norge. Optometri. Tilbyr grunnutdanning og formell etter- og videreutdanning for optikere og andre.
  • Hørselshemmedes Landsforbund (HLF). Hørselshemmedes Landsforbund (HLF) er interesseorganisasjonen for høreapparatbrukere og tinnitusrammede, sterkt tunghørte/døvblitte, foreldre med tunghørte barn, CI-opererte og mennesker som lider av balansesykdommen meniere.
  • Hørselshemmedes Landsforbund Ungdom. HLFU (Hørselshemmedes Landsforbunds Ungdom) er organisasjonen for unge og unge voksne (0-35 år) med ulike former for hørselsutfordringer som nedsatt hørsel, tinnitus, Menières og CI.
  • Husbanken. Regjeringens visjon for boligpolitikken er at alle skal kunne bo trygt og godt. Husbanken er statens sentrale organ for gjennomføring av politikken.
  • I Norge. En tegnspråklig læringsressurs til 50 timer samfunnskunnskap for voksne innvandrere som er døve, som har liten eller ingen skolegang.
  • IBOS app-liste til blinde og svaksynte. Institutt for blinde og svagsynede (IBOS) i København, har laget en liste over apper som kan være nyttige for personer med synsnedsettelse.
  • ICD-10. Den internasjonale statistiske klassifikasjonen av sykdommer og beslektede helseproblemer, 10. revisjon. Norsk versjon. Elektronisk søkeverktøy – 10. Sist revidert i 2018. Tjenesten utvikles og driftes av Direktoratet for e-helse med tillatelse fra World Health Organization (WHO).
  • ICF-CY. Den internasjonale klassifikasjonen av funksjon, funksjonshemming og helse – barn og ungdom. Norsk versjon. Elektronisk søkeverktøy – sist revidert i 2006. Tjenesten utvikles og driftes av Direktoratet for e-helse med tillatelse fra World Health Organization (WHO).
  • Idrett.no. Idrett.no er en ny fellesportal for norsk idrett, med samlet informasjon om alle terminlister, kamper og resultater, turneringer, tabeller og anlegg.
  • ISAAC Norge, internasjonal organisasjon for ASK. ISAAC er en internasjonal organisasjon som har til oppgave å øke kommunikasjonsferdigheter og gi muligheter for å bedre livskvalitet til personer med alvorlige kommunikasjonsvansker.
  • Johnsgård Turistsenter AS. På Johnsgård i Østerdalen arrangeres det hvert år familieuker for barn med medfødte syns- og hørselsvansker, deres foreldre og søsken. Her legges det til rette for at alle skal oppleve naturen på land og i vann.
  • Karlstadmodellen. Karstadmodellen er navnet på en modell til språktrening, for barn, unge og eldre, med eller uten en diagnose.
  • Kommunenøkkelen. Oppslagsverk over norske kommuner og fylkeskommuner med adresse, telefon, fax, hjemmeside, ordfører og rådmann.
  • Kommunikationscentret region hovedstaden. Dansk nettsted med informasjon om syn, hørsel, tale/stemme, hjerneskade, lese/stave og planlegging/hukommelse. Målet er at den enkelte skal kunne klare hverdagen best mulig og bevare sine relasjoner.
  • Koordinerende enhet for habilitering og rehabilitering i kommunen og i spesialisthelsetjenesten. Både kommuner og spesialisthelsetjeneste er pålagt å ha en koordinerende enhet for habilitering og rehabilitering. Dette skal være et kontaktpunkt for forpliktende samhandling.
  • KreftTegn. Informasjon om kreft på tegnspråk. Nettside med filmer og informasjon til pasienter, pårørende og helsepersonell. Temaene som filmene tar opp er: Hva er kreft?, Behandling, Kreftforeningen, Å leve med kreft og Kommunikasjon.
  • Kunnskapsbanken. Om hjelpemiddelformidling, tilrettelegging og tolking fra NAV Hjelpemidler og tilrettelegging.
  • Kunnskapsløftet for hørselshemmede. Det er utviklet egne læreplaner for elever med hørselshemning i Kunnskapsløftet. Elevene skal ha opplæring etter de ordinære læreplanene i alle andre fag. Les mer om dette på nettsidene til Utdanningsdirektoratet.
  • Landsforbundet for kombinert Syns- og Hørselshemmede/Døvblinde (LSHDB). LSHDB er en landsdekkende interesseorganisasjon av og for kombinert syns- og hørselshemmede og døvblinde som arbeider for døvblindes rettigheter, for full deltakelse i samfunnet og for å skape gode sosiale miljøer og aktiviteter.
  • Lægehåndbogen. Dansk, tilpasset og oversatt utgave av Norsk Elektronisk Legehåndbok (NEL) utgitt av Norsk Helseinformatikk (NHI).
  • Lær deg tegn på egenhånd. Ønsker du å lære tegn på en morsom måte, kan denne nettsiden være noe for deg! Her finner du en forelesning om det å lære tegn på egen hånd og en del materiell. Det er fort gjort å bli bitt av tegnbasillen!
  • Lærings- og Undervisningsmateriale Relatert til Tegnspråk (LURT) LURT er interaktivt undervisningsmateriell i tegnspråk. LURT består av internettsider som inneholder tekst, oppgaver og videosnutter. LURT kan brukes av alle, men temaene er rettet mot de som tar studiet i tegnspråk på Høyskolen i Nord-Trøndelag.
  • Lea Hyvärinen – tester – synsutredning – utdanning. Den finske øyelegen Lea Hyvärinen har utviklet dette nettstedet der du finner ressurser og informasjon om syn og synsfunksjon, synsutredning og testmateriell.
  • Legevakthåndboken – for leger i vakt. Symptomer og sykdommer – øyet. Utgitt av helsebiblioteket.no, Gyldendal akademisk og Uni helse – Nasjonalt kompetansesenter for legevaktmedisin.
  • Lovdata – Forskrift om habilitering og rehabilitering. Gå til forskrifter og søk på habilitering og rehabilitering.
  • Lovdata. Norges lover.
  • Materialecentret. Center for visuelle & auditive specialundervisningsmaterialer. Dansk offentlig virksomhet som er et spesialpedagogisk forlag, og det eneste i landet som har spesialisert seg innenfor høretap, cochleaimplantasjon (CI) og døvblindhet.
  • Mo Gård. Mo Gård är en svensk stiftelseägd non-profit verksamhet som erbjuder tjänster till personer som kommunicerar på teckenspråk eller använder alternativa kommunikationsformer och som har ytterligare funktionsnedsättning.
  • Mobilitet når synet svikter – DVD. Filmen er fra 2004-2005 og produsert av RP-foreningen med støtte fra Helse og Rehabilitering. Varighet 23 minutter. Norsk tale med norsk og engelsk teksting.
  • Mobiltelefon og nettbrett. Nettside fra Norges Blindeforbund. Mange mobiltelefoner og nettbrett kan gjøres enklere å bruke ved å endre på innstillingene. Her kan du lese om hvordan du kan aktivere ulike innstillinger for både iOS og Android.
  • MS-forbundet. Interesseorganisasjon av og for personer med multippel sklerose. Den skal ivareta og fremme interessene til personer med multippel sklerose og arbeide for å bekjempe sykdommen.
  • Når barnet har nedsatt hørsel – en informasjonsfilm til foreldre som er minoritetsspråklige og har barn med hørselsnedsettelse. Det er viktig for foreldre å være klar over hvordan man best kan støtte opp om sitt barn og hvordan skole og hjelpeapparat kan bidra. I filmen møter vi tre jenter med ulik grad av hørselstap og med ulik bakgrunn.
  • Nasjonal kompetansetjeneste for døvblinde. Hovedoppgaven er først og fremst å gi tilbud og tjenester til personer med døvblindhet og kombinerte syns- og hørselshemninger, deres pårørende og lokale fagmiljøer.
  • Nasjonal kompetansetjeneste for sjeldne diagnoser (NKSD) – ekstern nettside. Diagnoseoversikt over sjeldne diagnoser som har et tilbud ved et av kompetansesentrene. For diagnoser som ikke står på listen viser vi til Sjeldentelefonen 800 41 710. Se også Rarelink og den europeiske databasen Orphanet.
  • Nasjonal kompetansetjeneste for sjeldne diagnoser (NKSD). Nasjonal kompetansetjeneste for sjeldne diagnoser (NKSD) er en nasjonal tjeneste som samordner alle kompetansesentrene for sjeldne diagnoser i Norge. Kjernevirksomheten i tjenestene skjer ved sentrene.
  • Nasjonalt kompetansemiljø om utviklingshemning. Kompetansemiljøets hovedoppgave er å utvikle det faglige grunnlaget for å skape gode levekår for utviklingshemmede, og hovedmålgruppen er kommunalt ansatte. Kompetansemiljøet skal bidra til at kommunalt ansatte kan dra nytte av erfaringer i andre kommuner
  • Nasjonalt kompetansesenter for læring og mestring (NK LMS). Kompetansetjeneste i helse- og omsorgstjenesten på fagområdet læring og mestring ved langvarige helseutfordringer. Eies av Helse Sør-Øst RHF. Mandat fra Helse- og omsorgsdepartemenetet, og omfatter både spesialist- og kommunehelsetjenesten.
  • Nasjonalt kompetansesenter for multippel sklerose. Nasjonalt Kompetansesenter for multippel sklerose (MS) er eit landsdekkjande tilbod for pasientar, pårørande, helsepersonell og andre med behov for informasjon om MS.
  • Nasjonalt kompetansesystem for døvblinde. Hovedoppgaven er først og fremst å gi tilbud og tjenester til personer med døvblindhet og kombinerte syns- og hørselshemninger, deres pårørende og lokale fagmiljøer.
  • National Eye Institute – National Institutes of Health – Research today…Vision tomorrow. Nettportal om syn og forskning.
  • National MPS Society, USA. Hjemmeside til National MPS Society, USA.
  • Nationellt Kunskapcenter för Dövblindfrågor i Sverige. Formålet er blant annet å samle, utvikle og spre informasjon om døvblindhet.
  • Nationellt kunskapscenter för dövblindfrågor (NKCdb). är en övergripande svensk nationell resurs. En av de viktigaste uppgifterna för NKCdb är att samla, utveckla och på olika sätt förmedla kunskaper om dövblindhet, till olika samhällsaktörer på olika nivåer.
  • NAV – arbeid. Har du en varig funksjonsnedsettelse kan du få stønad til hjelpemidler og tilrettelegging av det fysiske miljøet på arbeidsplassen.
  • NAV – Arbeidsavklaringspenger. Arbeidsavklaringspenger skal sikre deg inntekt i perioder du på grunn av sykdom eller skade har behov for bistand fra NAV for å komme i arbeid. Bistanden kan bestå av arbeidsrettede tiltak, medisinsk behandling eller annen oppfølging fra NAV.
  • NAV – Bilstønad. Du kan ha rett til bilstønad hvis du har en varig funksjonsnedsettelse som gjør at du ikke kan bruke offentlige transportmidler, eller hvis bruk av offentlig transport fører til urimelige belastninger for deg.
  • NAV – Forhøyet hjelpestønad. Barn under 18 år som har et pleie- og tilsynsbehov som er vesentlig større enn det som dekkes av ordinær hjelpestønad kan få forhøyet hjelpestønad.
  • NAV – Førerhund. Er du blind eller svaksynt kan du ha rett til førerhund. Hunden har fått opplæring for at du skal være tryggere når du er ute. Les mer om førerhund på disse siden fra NAV.
  • NAV – Grunn- og hjelpestønad. Grunn-, hjelpestønad og forhøyet hjelpestønad gis til personer som har bestemte ekstrautgifter eller som har særskilt behov for pleie og tilsyn på grunn av varig sykdom, skade eller lyte.
  • NAV – Hjelpemiddeldatabasen. Informasjon om hjelpemidler som kan bidra til at personer med nedsatt funksjonsevne kan leve så selvstendig som mulig. Også hjelpemidler for de som assisterer. Utvalget omfatter både hjelpemidler som dekkes av NAV og hjelpemidler som ikke dekkes av NAV.
  • NAV – Hjelpemiddelsentral. Hjelpemiddelsentralen har et overordnet og koordinerende ansvar for hjelpemidler til funksjonshemmede i sitt fylke, og er et ressurs- og kompetansesenter for offentlige instanser og andre som har ansvar for å løse funksjonshemmedes problemer.
  • NAV – Hjelpemidler til lek, trening og aktivisering. Barn og unge under 26 år kan få hjelpemidler til trening og stimulering, for å opprettholde og bedre motorisk og kognitiv funksjonsevne. For å få slike hjelpemidler må barnets funksjonsevne være varig (utover to år) og vesentlig nedsatt.
  • NAV – Omsorgspenger. Du kan få omsorgspenger som erstatning for tapt arbeidsinntekt når barnet ditt eller barnepasseren er syk.
  • NAV – Opplæringspenger. Du kan få opplæringspenger dersom du har inntektstap når du deltar på kurs eller annen opplæring som er nødvendig for at du kan ta deg av og behandle et langvarig sykt eller funksjonshemmet barn som du har omsorg for.
  • NAV – Opplæringstiltak ved syns- og hørselsvansker. Har du store syns- eller hørselvansker kan du få støtte til opplæring som gjør at du mestrer arbeids- og dagligliv bedre.
  • NAV – Person. Informasjonsside fra NAV der du kan velge hva du vil lese mer om.
  • NAV – Pleiepenger. Du kan få pleiepenger som erstatning for tapt arbeidsinntekt i forbindelse med pleie av sykt barn eller for pleie av nærstående i livets sluttfase.
  • NAV – Tolk. Informasjon fra tolketjenesten for hørselshemmede (tunghørte og døve) og døvblinde.
  • NAV. Enhetlig tjeneste som skal bidra til sosial og økonomisk trygghet og fremme overgang til arbeid og aktiv virksomhet.
  • NevSom – Nasjonalt kompetansesenter for nevroutviklingsforstyrrelser og hypersomnier – ADHD, autisme, Tourettes syndrom og hypersomnier. NevSoms diagnoser er nevroutviklingsforstyrrelsene ADHD, autismespekterdiagnoser (ASD) og Tourettes syndrom. Hypersomniene er idiopatisk hypersomni, Kleine-Levins syndrom og narkolepsi.
  • NHI.no – Norsk helseinformatikk. Nettsider om helse. Basert på oppslagsverket Norsk Elektronisk Legehåndbok (NEL).
  • Nordens Välfärdscenter (NVC) – publikasjoner. Nordens velferdssenter er en institution under Nordiska ministerrådet, social- och hälsosektorn, og er et kraftfullt redskap i det nordiske samarbeidet i den sosiale sektoren. Senteret gir ut en rekke publikasjoner.
  • Nordens Välfärdscenter (NVC). Nordens velferdssenter er en institution under Nordiska ministerrådet, social- och hälsosektorn, og er et kraftfullt redskap i det nordiske samarbeidet i den sosiale sektoren.
  • Norge.no – veiviser til offentlige tjenester på nett. Nettstedet Norge.no er en veiviser til innbyggerrettede tjenester på nett. Her finner du tjenester fra stat og kommune. Nettsider med kontaktinformasjon til virksomheten eller kommunen finner du ved å klikke på den aktuelle logoen.
  • Norges Blindeforbund (NBF). Norges Blindeforbund er organisasjonen for alle som ser dårlig.
  • Norges Døveforbund (NDF). Norges Døveforbund er tegnspråkbrukernes interesseorganisasjon. Målet for organisasjonens virksomhet er å oppnå bedring av den enkeltes livsstandard og levekår, og full samfunnsmessig likestilling. 25 lokale døveforeninger er tilsluttet.
  • Norges Døveforbunds Ungdom (NDFU). Norges Døveforbund Ungdom er en seksjon under Norges Døveforbund, for deg mellom 0 og 30 år.
  • Norges idrettsforbund (NIF). NIF arbeider for at alle mennesker gis mulighet til å utøve idrett ut fra sine ønsker og behov.
  • Norges Musikkhøgskole – Senter for musikk og helse. Senterets formål er å øke kunnskapen om og forståelsen av sammenhenger mellom musikk og helse gjennom forskning og faglig videreutvikling.
  • Norges optikerforbund – Den lille øyeboken. Lettfattelig illustrert håndbok med informasjon om synet ditt. Utgitt av Norges Optikerforbund. Den norske utgaven er en bearbeidet utgave av den svenske «Lilla Ögonboken».
  • Norges Optikerforbund. Hjemmeside til Norges Optikerforbund.
  • Norsk Forening for Albinisme (NFFA). NFFA er en liten forening på ca 100 medlemmer. Foreningen ønsker å være en støttespiller for mennesker med albinisme og for familiene deres.
  • Norsk forening for musikkterapi. Interesseorganisasjon som har som hovedmål å fremme forståelsen for musikkterapi og etableringen av musikkterapeutisk praksis i Norge. Foreningen samarbeider med ulike musikkorganisasjoner for å oppnå et bedre musikktilbud for mennesker med særlige behov.
  • Norsk forening mot støy. Landsdekkende medlemsorganisasjon som arbeider for å redusere støyplager og forebygge støybelastning i Norge, for derved å sikre en bedre livskvalitet. Foreningen ble etablert i 1963.
  • Norsk lyd- og blindeskriftbibliotek (NLB). NLB produserer og låner ut lydbøker og punktskriftbøker til barn, unge og voksne som er blinde eller svaksynte og til andre som har vansker med å lese trykt tekst. Mange av NLBs lånere har dysleksi eller andre lese- og skrivevansker. Utlånet er gratis.
  • Norsk Nettverk for Down Syndrom (NNDS). NNDS er en landsdekkende frivillig organisasjon som arbeider for mennesker med Down Syndrom.
  • Norsk oftalmologisk forening. Norsk øyelegeforening. Hjemmeside for norsk oftalmologisk forening. Inneholder informasjon, blant annet om øyesykdommer.
  • Norsk Revmatikerforbund (NRF). Hjemmeside for Norsk Revmatikerforbund (NRF). Forbundets viktigste arbeidsfelt er forskning, informasjon og opplæring om revmatiske sykdommer.
  • Offentlig utvalg for punktskrift. OUPs hovedoppgave er å arbeide med standarder for norsk punktskrift. Innføring av nye standarder og større revisjonsarbeid innenfor generell punktskrift, kortskrift og norsk 8-punkttabell skal legges fram for Kulturdepartementet for godkjenning.
  • Office of Rare Diseases Reasearch (ORDR). Formålet med ORDR er å gi informasjon om sjeldne diagnoser for pasienter, pårørende, helsepersonell, forskere med flere. Amerikansk.
  • OMIM – Online Mendelian Inheritance in Man. Oppdatert medisinsk database med informasjon om menneskelig genetikk. Den inneholder informasjon om alle kjente mendelianske avvik og over 12000 gener.
  • Øjenforeningen – Værn om synet (VOS) – dansk forening. Foreningen har som mål å forebygge og helbrede øyesykdommer ved forskning, opplysning og gi behandling til rett tid.
  • Pasientreiser.no. Pasientreiser er reiser til og fra offentlig godkjent behandling. Det er de fire regionale helseforetakene som har ansvaret gjennom de lokale helseforetakene og Pasientreiser ANS. Dersom du er helsepersonell eller transportør, finner info her.
  • Patienthåndbogen. Patienthåndbogen er et elektronisk sykdomsleksikon for alle borgere i Danmark. Pastienthåndbogen inneholder 3.000 artikler om sykdommer, symptomer og sundhet samt 2000 illustrasjoner i form av medisinske tegninger, røntgenbilder, animasjoner og foto.
  • Rammeverk for grunnleggende ferdigheter i tegnspråk. Et tillegg til rammeverk for grunnleggende ferdigheter.
  • Rarelink – Nordisk lenkesamling og kontaktmuligheter for sjeldne og lite kjente diagnoser. Dette er en lenkesamling for sjeldne tilstander/diagnoser. Rarelink er en god kilde til kvalifisert informasjon for både brukere og fagpersoner.
  • Recovering Hope. Amerikansk film om alkoholrelaterte fosterskader produsert av Department of Health and Human Services. Oversatt til norsk. Inneholder både faktainformasjon og mødres fortellinger. Filmen er gratis.
  • Rettighetssenteret. Rettighetssenteret er et rådgivnings- og kompetansesenter i rettighetsspørsmål som gjelder personer med funksjonshemning og kronisk sykdom. Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon eier og driver senteret.
  • Sådan følges I ad – når den ene er synshandicappet. Dansk film om ledsageteknik. Af Lisbeth Hallestad, Instituttet for Blinde og Svagsynede. Udgivet af institut for Syn og Teknologi, Region Nordjylland. 2004.
  • Se mitt språk. Nettsted om opplæringsprogrammet «Se mitt språk». Nettstedet fungerer som en ressurs for dem som vil ha oversikt over undervisningsplaner. Alt materiell som er utviklet til ”Se mitt språk” er samlet her.
  • Sense – for deafblind people. Forening for barn, unge og voksne som er døvblinde.
  • Senter for sjeldne diagnoser er landsdekkende og er en del av Nasjonal kompetansetjeneste for sjeldne diagnoser (NKSD). Senteret tilbyr informasjon, rådgivning og kurs. Tjenestene er rettet mot brukere, pårørende og fagpersoner.
  • Signo. Signo gir tegnspråklig tilbud til døve/hørselshemmede og døvblinde fra hele Norge. De er en ideell stiftelse.
  • Smarthjelp. Last ned gratis app. Kommunikasjon med nødmeldesentralen. Overføring av tidskritisk informasjon til 110, 113 og 112. Smarthjelp kan bidra til at nødmeldesentralen får mer nøyaktig informasjon om hvor du befinner deg når du ikke er sikker på din posisjon.
  • Smarttelefoner for personer med synsnedsettelse. På denne nettsiden kan du lese om hvordan personer som er blinde eller har sterkt nedsatt syn kan nyttiggjøre seg smarttelefoner.
  • Socialstyrelsen – Sverige. Socialstyrelsen er en svensk, statlig myndighet under Socialdepartementet som verner om helse, velferd og likeverdig tilgang til god helse og omsorg.
  • Socialstyrelsen – Viden til gavn. Socialstyrelsen – Viden til gavn. Dansk nettsted som er en del av Ministeriet for Børn, Ligestilling, Integration og Sociale Forhold. Nettstedet inneholder blant annet mye informasjon om ulike sansetap under fanen «Handicap».
  • Socialstyrelsen Danmark – Sjældne handicap. Danske nettsider om sjeldne handikapp.
  • Socialstyrelsen Sverige – Ovanliga diagnoser. Socialstyrelsen, Sverige – kunnskapsdatabase om uvanlige diagnoser.
  • Sosialt Udviklingscenter (SUS) – Søskendefokus. Denne danske hjemmesiden setter fokus på søsken til barn med nedsatt funksjonsevne, fysisk sykdom eller psykisk sykdom.
  • Språkrådet. Språkrådet er statens fagorgan i språkspørsmål og er underlagt Kulturdepartementet. Målet for arbeidet i Språkrådet er at norsk skal være i bruk i alle deler av samfunnslivet også i framtiden – og ikke bli tilsidesatt av engelsk.
  • Språkvansker – nettsted om språkutvikling, språkvansker og kartlegging. Nettsidene er utviklet av språkforskere og fagfolk som jobber med språkutvikling og språkvansker. Her finner du oppdatert informasjon om både typisk og atypisk språkutvikling. Du kan også lese om språkvansker hos barn og voksne.
  • Språkveilederen. Språkveilederen og den tilhørende DVD-en, som kan kjøpes, tar opp sentrale aspekter knyttet til temaet språkutvikling og språkvansker hos barn med fokus på kartlegging og tiltak. Utgitt av tidligere Bredtvet kompetansesenter, nå Statped sørøst.
  • Spread the sign. Spreadthesign.com er et internasjonalt nettbasert oppslagsverk der tegnspråk fra mange ulike land vises. Det er et gratis å bruke nettsiden.
  • Standard.no. Standardiseringen i Norge består av fire organisasjoner, ett salgs- og markedsføringsselskap og tre organisasjoner som jobber med å utvikle standarder innenfor sine fagområder. Dette nettstedet omfatter tre av organisasjonene.
  • Statped – statlig spesialpedagogisk tjeneste. Statped er opplæringssektorens spesialpedagogiske tjeneste for kommuner og fylkeskommuner. Statped bidrar til tilpasset og inkluderende opplæring for barn, unge og voksne med særskilte opplæringsbehov i samarbeid med pedagogisk-psykologisk tjeneste.
  • Store medisinske leksikon (SML). Medisinsk leksikon fra Kunnskapsforlaget som er lagt inn på Store norske leksikon-nettstedet slik at dette materialet er tilgjengelig elektronisk.
  • Store norske leksikon. Store norske leksikon. Norsk oppslagsverk på internett, inkludert Store medisinske leksikon.
  • Sundhed.dk. Sundhed.dk er Danmarks offentlige hjemmeside til Sundhedsvæsenet. Visionen er, at sundhed.dk skal være den elektroniske vei til overblikk og effektiv kommunikasjon i Sundhedsvæsenet.
  • Tegnspråkpoesi. Tegnspråkpoesi – DVD med 9 dikt laget og framført av Georg Bjerkli. Kan også lastes ned. Sju av diktene er originale dikt, to av andre er norske diktere, gjendiktet på norsk tegnspråk. Du finner den på Statped.no under «Læringsressurs hørsel».
  • The Tinnitus and Hyperacusis Centre, London UK. This site is all about tinnitus (and hyperacusis) retraining therapy (TRT). In the 1980s Pawel Jastreboff, a neuroscientist, worked out the real mechanism of tinnitus.
  • Tidsskrift for Den norske legeforening. Tidsskrift for Den norske legeforening er et generelt medisinsk tidsskrift. Alt innhold i tidsskriftet publiseres på internett og er åpent tilgjengelig for alle.
  • Tinnitus og Hyperacusis Klinikken. Tinnitus (øresus) og hyperacusis (lydoverfølsomhet) kan behandles med flere metoder. Disse metodene går ut på å gi pasienten informasjon om symptomene, veiledning i avspenningsøvelser, fokuseringstrening, lyttetrening og tilpasset lydstimulering.
  • Tinnitus.no. Helsefaglig og kvalitetssikret informasjon om tinnitus. Utviklet av Tinnitus poliklinikk, Sørlandet sykehus HF – Helse Sør-Øst RHF, med støtte fra Hørselshemmedes Landsforbund og Extrastiftelsen
  • Unge funksjonshemmede. Unge funksjonshemmede er et samarbeidsorgan for funksjonshemmedes ungdomsorganisasjoner i Norge. Organisasjonen ble stiftet i 1980 og har i dag 32 medlemsorganisasjoner.
  • Vision 2020. Vision 2020 er et globalt initiativ for å bekjempe blindhet. Initiativet er et samarbeid mellom Verdens Helseorganisasjon og The International Agency for the Prevention of Blindness (IAPB) og mange andre.
  • World Health Organization (WHO). WHO er FNs særorganisasjon for helse.

Litteratur

Kombinerte sansetap barn og unge

Aanstad, M., & Kjeldstad, A. (2007). Synsuka. Temauke om syn og det å være blind (PDF). Statped skriftserie nr. 58A og nr. 58B. Oslo: Huseby kompetansesenter. Hentet 15. september 2016, fra Statped.no.

Almås, H., & Hovd, T. (2010). Tusen ting å tenke på (grafiske tegn). Trondheim: Statped (tidligere Møller-Trøndelag kompetansesenter).

Alver, B., & Skre, I. B. (2012). Lek. Hentet 4. mai 2012, fra Store norske leksikon.

Andersen, S. Q. (2008). Fakta om toksoplasmose og toxoplasma. En artikkel fra Veterinærinstituttet. Hentet 29. juni 2016, fra forskning.no.

Andersen, K. J., Vik, A., & Brandsborg, K. (1999). Hånd over hånd. Blind synspedagog i arbeid med blindt barn. Oslo: Huseby kompetansesenter. Hentet 21. september 2016, fra Statped.no.

Andrew, T. A., Henriksen, A., & Groben, F. (2008). Focus MDVI: fokus på barn med synshemning og sammensatte vansker. Oslo: Huseby kompetansesenter. Hentet 15. september 2016, fra Statped.no.

Ardito, M., & Roberts, J. (2008). Fysiske aktiviteter for børn og unge med synshandicap. Hentet 16. juni 2017, fra Socialstyrelsen.dk.

Arntzen, T., Henriksen, A., & Groben, F. (2008). Orientering og mobilitet. Å ledsage en rullestolbruker som ikke kjører selv. I Fokus MDVI. Fokus på barn med synshemning og sammensatte vansker. Oslo: Huseby kompetansesenter. Hentet 15. september 2016, fra Statped.no.

Socialstyrelsen. (sist oppdatert 2015). Årsager til medfødt døvblindhed. Hentet 27. september 2016, fra Socialstyrelsen.dk.

Assistanse – foreningen for synshemmede barns sak (2006). Lite syn – liten hindring: om tilrettelegging av fysisk aktivitet for synshemmede barn. DVD og instruksjonshefte.

Ayres, J. A. (2007). Sanseintegration hos børn. 2. utgave. København: Hans Reitzel Forlag.

Barne- og familiedepartementet. (2003). FNs konvensjon om barnets rettigheter. Her finner du hele konvensjonen, kortversjonene og plakater. Hentet 13. januar 2015, fra Regjeringen.no.

Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. (2012). Bedre beskyttelse av barns utvikling. Hentet 16. april 2015, fra Regjeringen.no.

Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. (2013). Konvensjon om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne. Hentet 13. januar 2015, fra regjeringen.no.

Bartlett, I., Larsen, I., & Sydnes, S. (2003). Kroppsøving i klasse med elev som er synshemmet. Statped skriftserie nr. 16. Oslo: Huseby kompetansesenter. Hentet 15. september 2016, fra Statped.no.

Bartlett, I., Larsen, I., & Sydnes, S. (2003). Kroppsøving i klasse med elev som er synshemmet. Statped skriftserie nr. 16. Oslo: Huseby kompetansesenter. Hentet 16. juni 2017, fra Statped.no.

Bergmann, A., Friis, J., Nielsen, G., Petersen, J. N., & Vestergaard, J. (2012). Billeder til fingerspidserne. Odense: Socialstyrelsen. Hentet 3. februar 2016, fra Socialstyrelsen.

Bertram, B. (2004). Cochlear Implantation for Children with Hearing Loss and Multiple Disabilities: An Evaluation from an Educator’s Perspective. The Volta Review, 104(4), 349 – 359.

Biel, L., & Peske, N. (2009). Raising a sensory smart child. London: Penguin Books.

Bjørlo, B., Brandsborg, K., Jeremiassen, R., & Loe, T. (2009). «Tidlig oppdagelse av autisme og autismeliknende vansker hos små barn som er blinde (0 – 4 år).” Rapport fra et fagutviklingsprosjekt. Google Dokumenter.

Bjørlo, B., Brandsborg, K., Jeremiassen, R., & Loe, T. (2009, rev. 2012). Sjekkliste for tidlig oppdagelse av autisme og autismelignende vansker hos små barn som er født blinde (0 til 4 år). Oslo: Statped.no.

Borch, T. G. (2006). Barn med CVI/PVL – visuelle persepsjonsvansker. Hva ser vi etter, hva gjør vi og hvordan kan vi tilrettelegge? (PDF). Forelesning på Nordisk kongress for synspedagoger, Sandefjord.

Kompetansesenter rus – region sør/Borgestadklinikken/Blå Kors Sør, & Statped. (2012). Åpne for læring. Opplæring av barn og unge med Fetal Alcohol Spectrum Disorders, FASD. Hentet 21. september 2016, fra Statped.no.

Borud, A. B., Eilertsen, L.- J., & Helgor, S. (2007). Lyden av kommunikasjon: Cochleaimplantat hos barn med ulike funksjonshemninger eller døvblindhet. Andebu: Signo kompetansesenter.no.

Brandsborg, K., & Kjølle, B. (2015). «Kjenn hva jeg føler» – Samtaler om følelser med barn og unge som er blinde eller sterkt svaksynte. Hentet 26. september 2016, fra Statped.no.

Brandsborg, K., Cyvin, M., Jeremiassen, R. H., & Loe, T. (2005). FOM – felles oppmerksomhet med små barn som er blinde. Statped skriftserie nr. 21. Hentet 15. september 2016, fra Statped.no.

Brandsborg, K. (2008). Er det noe galt med øynene? Et hefte til foreldre som har et barn med en synsnedsettelse eller annen funksjonsnedsettelse. Hentet 21. september 2016, fra Statped.no.

Brandsborg, K. (2004). Til forveksling lik autisme? Mulige sammenhenger mellom blindfødthet og autismeliknende vansker. Spesialpedagogikk 69(8), s. 41-50.

Bråten, S. (2007). Dialogens speil i barnets og språkets utvikling. Oslo: Abstrakt forlag.

Bråten, S. (2009). The Intersubjective Mirror in Infant Learning and Evolution of Speech. Amsterdam: John Benjamins Publishing Company.

Bredahl, A.-M. (2012). Foreldre med synshemning. Veileder basert på foreldres egne erfaringer (PDF). Hentet 29. januar 2014, fra sansetap.no.

Bredtvet kompetansesenter. (2010). Språkveilederen. Hentet 29. november 2016, fra Statped.no. Språkveilederen og den tilhørende DVD-en, som kan kjøpes, tar opp sentrale aspekter knyttet til temaet språkutvikling og språkvansker hos barn med fokus på kartlegging og tiltak.

Brevik, K., Grøstad, K., Jessen, E., Qvale, A., & Torgersen, S. (2003). Kunst og håndverk i klasse med elev som er synshemmet. Statped skriftserie nr. 17. Hentet 20. september 2016, fra Statped.no.

Briskeby skole og kompetansesenter a/s. (2013). Lukker du ørene for skolens støy? – Guide til et godt arbeids- og læringsmiljø (PDF). Hentet 18. august 2015, fra HLF (Hørselshemmedes Landsforbund).

Brown, D. (2010). Sanserne og deres betydning for arbejdet med døvblinde. Hentet 24. februar 2017, fra Socialstyrelsen.dk.

Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir). (2015). Bedre samspill med barna. 8 temaer for godt samspill. Hentet 26. september 2016, fra Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir).

Bufdir. (2015). Kurs for foreldre med barn med spesielle behov: «Hva med oss?» og «Hva med meg? – Kurs for aleneforeldre.» Hentet 6. april 2016, fra Bufdir.

Caspari, C. (2010). Auditive Prosesseringsvansker: En kvalitativ, teoretisk studie av ulike perspektiver på APD. Masteroppgave i spesialpedagogikk, Universitetet i Oslo, Oslo. Hentet 23. oktober 2017, fra DUO ved Universitetet i Oslo (UiO).

Certec. (2005). Se Mer. Hentet 23. mai 2017, fra Certec.

Tverrfaglig utvalg oppnevnt av Utdanningsdirektoratet og Helsedirektoratet. (2014). CI – og hva så? Rapport fra tverrfaglig utvalg for en samordnet pedagogisk oppfølging av barn med cochleaimplantat. Overlevert til Helse- og omsorgsdepartementet og Kunnskapsdepartementet 5. februar 2014. Hentet 23. september 2016, fra Statped.no.

Cochlear. (2005). Listen, learn and talk. Engelsk. Hentet 28. september 2016, fra Cochlear.

Cole, E. B., & Flexer, C. (2009). Børn med høretab. At udvikle evnen til at tale og lytte. Fra 0 til 6 år. (Søk på høretab). Aalborg: Materialecentret – center for visuelle & auditive specialundervisningsmaterialer. Hentet 16. april 2015, fra Materialecentret.

Dammeyer, J. (2009). Congenitally Deafblind Children and Cochlear Implant: Effects on Communication. Journal of Deaf Studies and Deaf Education. 14(2), 278-288.

Deltasenteret. (2004). Lekeplassen for alle! Om hvordan tilrettelegge barnehagensuteområde også for barn med funksjonshemning (PDF). Hentet 25. november 2016, fra Bufdir.

Dvergsdal. H. (Sist oppdatert 2018). app. Hentet 21. februar 2018, fra Store norske leksikon.

The Ear Foundation. (uten dato). Small Talk. Informasjon og treningsopplegg for nyfødte med hørselstap. Engelsk. Hentet 5. mai 2018, fra The Ear Foundation.

Eilertsen, L.- J. (2006). Kunnskapsutvikling om CI: Erfaringer med Cochleaimplantat for barn med flere funksjonshemninger og døvblindhet. Nordisk Tidsskrift för hörsel- och dövundervisning, nr. 3, 7 – 11.

Eilertsen, L.- J. (2010). Lyden av samspill. Samspill med barn med flere funksjonshemninger, som har cochleaimplantat. Masteroppgave, Høyskolen i Volda, Volda.

Eriksson, L. (2011). En liten GRÖN bok om dövblindtolkning. Hentet 2. november 2016, fra Mogård förlag.

Fasting, Aa. F. (2006). Økende interesse for kunnskap om hjernesynshemning hos barn. I S. M. Sydnes (red). Syn 2005. En samling artikler og tekster fra Huseby og Tambartun kompetansesentre. (s. 55-58). Hentet 15. september 2016, fra Statped.no.

Feilberg, J., Gangås, J., Hansen, I. S., Mjaavatn, P. E., Rusten, R., & Stjern, H. (1989). Det blinde barnet. Språkstimulering i det første leveåret. Oslo: Gyldendal Norsk Forlag.

Feilberg, J., Gangås, J., Hansen, I. S., Mjaavatn, P. E., Rusten, R., & Stjern, H. (1991). Det blinde barnet 2: forberedende lese- og skriveopplæring: grunnleggende ferdigheter 1.-5. leveår. Oslo: Gyldendal.

Folkehelseinstituttet. (2010, revidert faglig 2014). Rubella (røde hunder) – veileder for helsepersonell. Hentet 26. mai 2016, fra Folkehelseinstituttet.

Frøyland, K., Gudmundset, H., Lien, I., Lossius, S., & Ofte, S. H. (2007). Barn med APD (Auditory Processing Disorder). Logopeden 2/07. Hentet 23. oktober 2017, fra Norsk Logopedlag.

 

 

Gomnæs, K., & Ryen, H. T. (2011). Råd om lappbehandling. Virre virre vapp – du fikk lapp. Oslo: Huseby kompetansesenter. Hentet 15. september 2016, fra Statped.no.

Grieg, S. J., & Førde, K.-I. (2010). Tidlig innsats – en god start på en «lyttereise», Norsk Tidsskrift for logopedi, 56(2), 5-9.

Grini, K. (2009). På vei mot punktskrift. Bruk av Flexiboard i punktskriftopplæringen for et blindt barn med sammensatte vansker. Masteroppgave. Hentet 4. januar 2013, fra Universitetet i Oslo.

Grini, K., & Aasen, G. (2013). Taktile symboler og planer. Oslo: Statped sørøst, fagavdeling syn. Hentet 21. september 2016, fra Statped.no.

Guldahl, H., Hagen, R. G., Svenkerud, O. M., & Sæbu, M. (2001). Alpint for alle (PDF). Hentet 31. januar 2017, fra Beitostølen helsesportsenter.

Guldahl, H., Hagen, R. G., Kroken, A. R., Morisbak, I. & Sæbu, M. (2001). Langrenn for alle(PDF). Hentet 31. januar 2017, fra Beitostølen helsesportsenter.

Gustafsson, S., & Preisler, G. (2006). Legeudvikling hos blinde småbørn. Hentet 3. februar 2016, fra Socialstyrelesen.dk.

Hagtvet, B. E., & Palsdottir, H. (1992). Lek med språket! Oslo: Universitetsforlaget.

Hall, E., Lizewski, R., & McCoskrie, E. (2007). Leg, legetøj og spil for synshandicappede børn og deres seende kammerater. Dansk publikasjon. Hentet 29. november 2016, fra Region Sjælland, Synscenter Refsnæs.

Statped. (Sist oppdatert 2017). Håndalfabetmateriell.  Hentet 7. februar 2018, fra Statped.no.

Hansen, K., & Jagtøien, G. L. (2001). Aktiv læring. Fagdidaktikk i kroppsøving. Kroppsøving i skolen. Oslo: Gyldendal.

Hansen, L. O. (2008). Leg og børn med synshandicap (PDF). Hentet 29. november 2016, fra Region Sjælland, Synscenter Refsnæs.

HansenB. R. (1991). Den første dialogen – en studie av spedbarnets oppmerksomhet i samspill. Oslo: Solum.

Hauge, T. S., & Tønsberg, G. H. (1998). Musikalske aspekter i førspråklig samspill. Oslo: Skådalen Publication Series No. 3. Statped.

Haugen, T. R. (2016). På innsiden av et litt annerledes liv. Larvik: Forlagshuset i Vestfold.

Heian, A., & Hillesøy, S. (2009). Auditiv-verbal tilnærming – en vei til Rom? I Hansen, Aa. L., Garm, N., & Hjelmervik, E. (red.) (2009). Hørsel – språk og kommunikasjon. En artikkelsamling. Statped skriftserie nr. 70. Trondheim: Møller kompetansesenter. Hentet 27. september 2016, fra Statped.no.

Hellerud, I. (2010). Musikk i klasse med elev som er synshemmet. Statped skriftserie nr. 90. Oslo: Huseby kompetansesenter.

Helse Bergen – Haukeland universitetssjukehus. (2014). Krystallsyken (Benign paroksysmal posisjonsvertigo). Hentet 22. august 2014, fra Helse Bergen – Haukeland universitetssjukehus.

Helsedirektoratet. (2015). Veileder om barn og unge med habiliteringsbehov. Samarbeid mellom helse- og omsorgssektoren og utdanningssektoren om barn og unge som trenger samordnet bistand. Fra 1. august 2016 er retten til spesialpedagogisk hjelp og retten til tegnspråkopplæring for barn under opplæringspliktig alder flyttet fra opplæringsloven til barnehageloven. Innholdet i denne veilederen er p.t. ikke oppdatert på dette. Hentet 1. mars 2017, fra Helsedirektoratet.

Helsedirektoratet. (2005/2008). Barn og unge med nedsatt funksjonsevne – hvilke rettigheter har familien? Hentet 11. juni 2013, fra Helsedirektoratet.no.

Sosial- og helsedirektoratet. (2006). Nasjonale faglige retningslinjer. Retningslinjer for undersøkelse av syn, hørsel og språk hos barn. (Retningslinjene er under revisjon. Den er faglig utdatert på områdene syn og hørsel. Her foreligger det ny kunnskap og det er derfor behov for en revisjon). Oslo: Sosial- og helsedirektoratet. Hentet 30. januar 2018, fra Helsedirektoratet.

Helsedirektoratet. (2011). Kartlegging av situasjonen til barn og unge med sansetap. (PDF). Hentet 22. oktober 2015, fra Helsedirektoratet.no.

Helsedirektoratet. (uten dato). Helsestasjon og skolehelsetjenesten. Finn retningslinjer, bestill brosjyrer og søk tilskudd. Hentet 6. februar 2018, fra Helsedirektoratet.

Helsedirektoratet. (2014). Miljø og helse i barnehagen – Veileder til forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler. Hentet 6. februar 2017, fra Helsedirektoratet.no.

Helsedirektoratet. (2014). Miljø og helse i skolen – Veileder til forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler. Hentet 6. februar 2017, fra Helsedirektoratet.

Helsenorge.no. (2016). Tinnitus. Hentet 5. mai 2018, fra Helsenorge.no. 

Helsenorge. (2014). Helsestasjon og skolehelsetjenesten. Helsestasjon og skolehelsetjenesten er et gratis tilbud til alle barn og unge (0-20 år), samt gravide. Hentet 28. november 2016, fra helsenorge.no.

Oslo kommune. (2014). Helsesøster for døve i Oslo kommune. Hentet 28. november 2016, fra Oslo kommune, helseetaten.

Oslo kommune. (2012). Helsetjeneste for døve i Oslo kommune. Hentet 7. mars 2014, fra Oslo kommune, helseetaten.

Hendar, O. (2012). Elever med hørselshemming i skolen. En kartleggingsundersøkelse om læringsutbytte. Hentet 29. juni 2016, fra Utdanningsdirektoratet.no.

Hollekim, I., & Vingdal, I. M. (2001). Barn i naturen – utfordringer – opplevelse – læring. Oslo: Gyldendal.

Hollekim, I., & Vingdal, I. M. (2000). Mestring og glede – fra grunnleggende bevegelser til idrett og dans. Oslo: Gyldendal.

Horgen, T., Gjermestad, A., & Slåtta, K. (red.)(2010). Multifunksjonshemming – livsutfoldelse og læring. Hentet 28. september 2016, fra Statped.no.

Hørselshemmedes landsforbund (HLF). (ukjent dato). Tinnitus. Hentet 23. oktober 2017, fra HLF (Hørselshemmedes landsforbund).

Huseby kompetansesenter. (2013). Eltho taktil – et fleksibelt aktivitetsspill for samvær og mestring. Metodeheftet kan lastes ned gratis. Hentet 21. september 2016, fra Statped.no.

Jagtøien, G. L., & Hansen, K. (2000). I bevegelse – sansemotorikk, leik, observasjon. Oslo: Gyldendal.

Jakobsen, J. E. (2006). Glaukom hos barn. Å leve med glaukom – Medlemsblad for norsk glaukomforening, nr. 1, 6-8.

Jeremiassen, R. E. H. (2013). Å se ved bevegelse. Observasjon av sansemotorisk utvikling og funksjon hos blinde barn i førskolealder. Hentet 20. september 2016, fra Statped.no.

Johansen, T. S. (2014). Slik lager du godt lydmiljø. Din hørsel, 2/2014. Hentet 22. oktober 2015, fra HLF (Hørselshemmedes landsforbund).

Johnsen, R., & Olsen, K. W. (2009). Telefon. Hentet 16. juli 2013 fra Store norske leksikon.

Jonassen, B. (2015). Lydmiljøets betydning for et godt undervisningsmiljø (PDF). Spesialpedagogikk, 80(01), 14-22. Hentet 18. august 2015, fra God lyd i skolen/HLF (Hørselshemmedes landsforbund).

Jøsang, B. (2009). Bare velg mer, uten å velge bort noe! Masteroppgave i spesialpedagogikk, Universitetet i Stavanger, Stavanger. Hentet 23. oktober 2017, fra Universitetet i Stavanger.

Kettler, B. W., Jessen, E. M., & Kolstad, M. (2006). Vi lager hus. Et praktisk opplegg for gruppe hvor en elev er blind. DVD følger med. Statped skriftserie nr. 46. Oslo: Huseby kompetansesenter. Hentet 15. september 2016, fra Statped.no.

Kjær, C., Pedersen, K. Aa., Clausen, S. W., & Jessen, T. E. (2013). Haptiske signaler – et inspirationshæfte. Dansk. Inneholder også en DVD. Hentet 13. oktober 2014, fra Materialecentret.

Kjeldstad, A. (2011). Digitalkamera – et hjelpemiddel for svaksynte. Optikeren, 32(7), 42-46. Søk etter artikkelen via Artikkelsøk i venstremenyen. Hentet 29. juni 2016, fra Optikeren, Tidsskrift for norsk optometri og synsvitenskap.

Koestler, B. (2005). Musikkterapi med førskolebarn. Musikkterapi nr.2, 9-14.

Kolset, S. O. (2011). En sjelden kar – en fars beretning. Oslo: Dinamo forlag.

Kolsrud, L., & Nordli, H. (2008). Forhandlinger om diagnostisering og pedagogisk oppfølging av Auditory Processing Disorder (APD). Masteroppgave, Universitetet i Oslo, Oslo.

Koss, M. M., & Platou, F. S. (2011). Foreldre som ressurs i språkutvikling og språkstimulering. Hentet 29. november 2016, fra Statped.no.

Køppe, s., & Nicholas, J. (2013). Kropslig og taktil sprogudvikling. En antologi om forskellige sprogmodaliteters muligheter og umuligheter, undersøgt med afsæt i personer med medfødt døvblindhed. Dansk. Hentet 13. oktober 2014, fra Materialecentret.

Krafft, H. 0. (2004). Lek og bevegelse. Bevegelsesutvikling hos små barn som er blinde eller sterkt svaksynte. Statped skriftserie nr. 31. Oslo: Huseby kompetansesenter. Hentet 20. september 2016, fra Statped.

Kreuter, L. H. (2010). Mobility med blinde småbørn – Metoder og inspiration. Dansk publikasjon. Søk på tittel. Hentet 12. januar 2017, fra Synscenter Refsnæs, Region Sjælland.

Kreuter, L. H. (2014). Mobilitystokke og blinde småbørn. Dansk publikasjon. Søk på tittel. Hentet 12. januar 2017, fra Synscenter Refsnæs, Region Sjælland.

Kunnskapsdepartementet. (2013). Informasjon om endringer i opplæringsloven og privatskoleloven (spesialundervisning m.m.). Rundskriv F-04-13. Hentet 20. november 2014, fra Regjeringen.no.

Kunnskapsdepartementet. (2001). Fritak for foreldrebetaling for barn som mottar spesialpedagogisk hjelp i barnehage. Rundskriv F-039-01. Hentet 20. november 2014, fra regjeringen.no.

Kunnskapsdepartementet. (2008). Temahefte om barn med nedsatt funksjonsevne i barnehagen (PDF). Hentet 29. oktober 2012, fra Regjeringen.no.

Kunnskapsdepartementet. (2007). Utdanning i Norge – fra barnehage til voksenopplæring (PDF). Hentet 25. august 2012, fra Regjeringen.no.

Kunnskapsdepartementet. (2007). Utdanning i Norge – fra barnehage til voksenopplæring (PDF). Hentet 4. november 2015, fra Regjeringen.no.

Lahtinen, R. M. (2008). Haptices and Haptemes. A case study of developmental process in social-haptic communication of aquired deafblind people. Doctoral Dissertation. University of Helsinki, Faculty of Behavioral Sciences, Tampere, Cityoffset Oy.

Lindberg, K. (2005). Øyets betydning i syndromdiagnostikken. Optikeren -Tidsskrift for norsk optometri og synsvitenskap, 26(4), 10-11.

Lorentzen, P. (2009). Kommunikasjon med uvanlige barn. Oslo: Universitetsforlaget.

Lorentzen, P. (1997). Vanlige og uvanlige barn. Samspill og kommunikasjon med alvorlig funksjonshemmede barn. Oslo: Tano Aschehoug.

Lovisenberg Diakonale Sykehus. (2010). Rieger syndrom. Hentet 9. april 2015, fra Lovisenberg Diakonale Sykehus.

Lund, R., & Johansson, A.-B. (2017). Tid for syn. Innovasjon med ny teknologi for optimalisering av syn for personer med nedsatt syn og hørsel. Hentet 24. april 2018, fra Eikholt.no.

MediaLT. (2005). IT for synshemmede barn. Hentet 14. februar fra MediaLT.

Medisan/Cochlear. (2005). Lytte, lære, snakke. Oslo: Medisan.

Miles, B. (ukjent dato). Reflections on Deafblindness: Hands and Touch. Video. Hentet 2. november 2017, fra Perkins School for the Blind.

Mjaavatn, P. E., & Fjørtoft, I. (2008). Barn og fysisk aktivitet – ­ med hovedvekt på aldersgruppa 0-16 år. Program for foreldreveiledning. Oslo: Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet & Helsedirektoratet. Hentet 20. juni 2016, fra Bufetat.

Mogensen, I. (2008). Børn med medfødt døvblindhet og cochlear implant. Hentet 29. april 2015, fra Materialecentret.

Nafstad, A. (2009). Kommunikasjon kan kurere. Fokus på kommunikativ agens hos personer med medfødt døvblindhed. Hentet 2. mai 2013, fra Socialstyrelsen.dk.

Nafstad, A. V., & Rødbroe, I. B. (2013). Kommunikative relationer. Indsatser der skaber kommunikation med mennesker med medfødt døvblindhed. Udgives i samarbeid mellom Statped og Socialstyrelsen-viden til gavn. Aalborg: Materialecentret.

Nasjonal kompetansetjeneste for døvblinde. (2010). Prematuritet (for tidlig fødsel) og sansehemning. Hentet 11. desember 2015, fra Nasjonal kompetansetjeneste for døvblinde.

NAV. (2014). Briller og kontaktlinser til barn og ungdom under 18 år. Hentet 23. juni 2014, fra nav.no.

Næss, T., & Palmer, R. (2007). Å fange omgivelsene: Kontekstuell tilnærming ved døvblindhet. Om døvblindblitte, miljøbeskrivelse og kommunikasjon. Heggedal: CoCo Haptisk. Hentet 7. januar 2013, fra Bibsys.

Næss, T. (1999). Den mystiske boks og andre lyd-, sang og bevegelsesleker for deg som kan og deg som ikke kan spille. Musikkpedagogisk forlag.

Norske ortoptisters forening (NOF). (uten dato). Informasjon. Hentet 16. april 2013, fra Norske ortoptisters forening.

Norske ortoptisters forening (NOF). (2010). Skjeling. Hentet 8. juni 2012, fra Norske ortoptisters forening.

Norges døveforbud. (2010). Babytegnboka. Hentet 21. september 2016, fra Norges Døveforbund.

Norges idrettsforbund. (2008). Ledsaging av synshemmede i idrett og aktivitet (PDF). Hentet 24. november 2015, fra Norges idrettsforbund.

Norges Blindeforbund (2010). En skole for alle – også for svaksynte og blinde. Hentet 10. januar 2013, fra Norges Blindeforbund.

Norsk Helseinformatikk. (2014). Cytomegalovirus (CMV). Hentet 28. juni 2016, fra NHI.no – Norsk Helseinformatikk.

Den norske legeforening. Norsk forening for otorhinolaryngologi, hode- og halskirurgi (2012). Utredning av hørselstap hos barn. Audiologisk utvalg/utvalg for kvalitetssikring ØNHF 2011. Hentet 13. mars 2018, fra Den norske legeforening.

Eriksen, I. M., & Lyng, S. T. (2016). Skolers arbeid med elevenes psykososiale miljø. Gode strategier, harde nøtter og blinde flekker. Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring (NOVA). Rapport 14/2015. Hentet 17. februar 2016, fra Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA). Finnes også på Utdanningsdirektoratet.no.

O’Brien, J. C., & Case-Smith, J. (2009). Occupational Therapy for Children. (6. utgave). Hentet 8. april 2015, fra Akademika.

Olofsson, B. K. (1993). I lekens verden. Oversatt versjon. Oslo: Pedagogisk forum. Hentet 25. juni 2013, fra Nasjonalbiblioteket.

Olofsson, B. K. (1993). Lek for livet. Observasjoner og forskning om barns lek. Oversatt versjon. Oslo: Forsythia. Hentet 25. juni 2013, fra Nasjonalbiblioteket.

Olsen, K., Soulié, T., & Teilmann, T. (2010). Fri leg. Gode rammer for udendørs aktiviteter i frikvarter og SFO for blinde og svagsynede børn. Hentet 12. januar 2017, fra Socialstyrelsen.dk.

Olsson, K., Westman, A., Ytterbergh, M., & Ôberg, L. (2008). Synguiden förskola – en vägledning för dig som möter barn med synskada i förskolan. Stockholm: Specialpedagogiska Institutet. Hentet 15. september 2016, fra Specialpedagogiska skolmydigheten.se.

Oslo Universitetssykehus. (2012/14). Cochleaimplantasjon. Hentet 22. mai 2014, fra Oslo Universitetssykehus.

Özgür, B. R. (2010). Børn og unge med erhvervet døvblindhed. Spæcialpedagogik, 30(1/2), 27-34.

Øjenforeningen – Værn om synet. (Dansk nettside). (2008). Farver og farveblindhed. Hentet 6. januar 2015, fra Øjenforeningen. Se publikationer og brochurer.

Ørn, I. (2008). Fenomenet auditiv nevropati hos sped- og småbarn – en kvalitativ kunnskapsoppsummering. Masteroppgave. Universitetet i Oslo, Oslo. Hentet 24. oktober 2017, fra Universitetet i Oslo – DUO.

Parelius, I., & Aag, I. (2008): Medfødte misdannelser hos barn behandlet ved barneavdelingen UNN – et 5 års materiale. 5. års oppgave, medisinstudiet, Universitetet i Tromsø, Tromsø.

Pedersen, J. (2008). Sådan kan du påvirke børns sociale leg. Dansk publikasjon. Bruk søkefeltet. Hentet 11. januar 2017, fra Synscenter Refsnæs, Region Sjælland.

Pedersen, J. (2008). ADL – aktiviteter i dagliglivet. I Svagsynede børn i skole og fritid En artikelsamling. København: Socialstyrelsen.

Pritchard, P., & Zahl, T. S. (2010). Veiene til en god bimodal tospråklighet hos døve og sterkt tunghørte barn og unge. Hentet 19. september 2016, fra Statped.no.

Pukstad, T., & Haugen, J. G. (2012). iPad og svaksynt – hvordan bruke iPad i skolen (2014). Statped skriftserie nr. 108. Hentet 21. september 2016, fra Statped.no.

Qvale, A., & Yayla, L. (2009). Husebys tegnepakke. Et veiledningshefte til Husebys tegnepakke. Hentet 17. november 2016, fra Statped.no.

Ramsing, B. (2013). Fremkommelige landskaper – børn og unge med Usher syndrom. Dansk artikel om de problematikker børn og unge med Usher syndrom står over for, og hvilke interventioner der kan være relevante på forskellige alderstrin. Hentet 20. september 2016, fra Socialstyrelsen – Viden til gavn.

Regjeringen.no. (2014). Menneskerettigheter. Hentet 13. januar 2015, fra Regjeringen.no.

Reikerås, E. (2008). Temahefte om antall, rom og form i barnehagen (PDF). Oslo: Kunnskapsdepartementet. Hentet 29. januar 2015, fra Regjeringen.no.

Rekkedal, M. B. (2000). PVL-barna: ny kunnskap gir nye muligheter. Spesialpedagogikk 65(7), 3-6.

Rogneflåten, K. (2011). Samspill mellom barn med multifunksjonshemning. En kvalitativ studie med fokus på den voksnes rolle. Hentet 7. februar 2014, fra Duo ved Universitetet i Oslo.

Rossen, E., & Ulseth, T. (2009). Bildetelefon. Hentet 16. juli 2013, fra Store norske leksikon.

Sandvig, K. (2009). Skjeling. Hentet 18. juli 2013, fra Store norske leksikon.

Saugstad, O. D. (2011). Hyppig, fryktet og mangfoldig. Tidsskrift for Den norske legeforening, 131(5), 477. Hentet 16. august 2012, fra Tidsskrift for Den norske legeforening.

Sense for deafblind people. (2009). Vision care for your deaf child – Information booklet for families. Hentet 11. juni 2013, fra Sense for deafblind people.

Sense for deafblind people. (Ukjent dato). Deafblindness and cochlear implantation: a practical resource. Hentet 8. desember 2017, fra The Ear Foundation.

Sense for deafblind people. (Ukjent dato). Deafblindness and cochlear implantation: a practical resource. Hentet 8. desember 2017, fra The Ear Foundation.

Shaw, R., & Trief, E. (2009). Everyday Activities to Promote Visual Efficiency: A Handbook for Working with Young Children with Visual Impairments. New York: AFB American Foundation® for the Blind. Hentet 4. august 2013, fra afb.org.

Sintef Unimed. (1997). Barn med funksjonshemminger i barnehage og skole. Tunghørte barn. Temahefte nr. 4. Oslo: SINTEF Unimed/Nasjonalt Læremiddelsenter. (Utgått hefte).

Socialstyrelsen. (2016). Forløbsbeskrivelse: REHABILITERING OG UNDERVISNING AF BØRN OG UNGE MED ALVORLIG SYNSNEDSÆTTELSE 0-18 ÅR. Hentet 3. februar 2016, fra Socialstyrelsen.dk.

Socialstyrelsen – viden til gavn. (2013). Elever med Usher syndrom – inklusion i skolen. Hentet 20. september 2016, fra Socialstyrelsen.dk.

Socialstyrelsen, Sverige. (2015). Primär mikrocephali. Hentet 28. juni 2016, fra Socialstyrelsen.

Sørensen, I., Roten, M. H., & Wist, R. (2008). Pedagogisk stimuleringsmateriell for synshemmede. Google dokumenter.

Sørlandet kompetansesenter. (2016). Opplevelser som teller. DVD om arbeid med matematikk i barnehagen. Hentet 23. september 2016, fra Statped.no.

Sosial- og helsedirektoratet. (2007). Faglige retningslinjer for oppfølging for tidlig fødte barn. Oslo: Sosial- og helsedirektoratet. Hentet 5. mai 2018, fra Helsedirektoratet.

Sørlandet Kompetansesenter, Statped. (2011). Når barnet er skadet av alkohol. Kristiansand: Statped.

Spjøtvold, Å., & Wennberg, S. (2007). Retningslinjer for habilitering av hørselshemmede barn 0-3 år. Medisinsk og audiologisk utredning, høreapparattilpassing inkludert verifisering med RECD og testing med VRA.Trondheim: Høresentralen, St. Olavs Hospital, Universitetssykehuset i Trondheim.

Stabell, E. H., & Wetaas, B. (2001). Småbarnsmobilitet. Småskriftserie hefte 2. Oslo: Huseby kompetansesenter.

Statped. (2014). Håndalfabetene. Ressurs for hørselshemmede. Oversikt over ulike håndalfabet. Hentet 14. oktober 2014, fra Statped.no.

Statped. (2016). Hovedmetoder i lytte- og taletrening. Hentet 21. september 2016, fra Statped.

Statped. (2013). Lings 6 lyds test. Oslo: Statped.no.

Statped. (2018). Synstap og bruk av hender i utforskning og læring. Hentet 2. mars 2018, fra Statped.no.

Statped & NTNU. (2015). Kunnskapsoversikt over forskningsfunn om læring hos barn og unge med hørselshemming. Hentet 21. september 2016, fra Statped.no.

Statped. (2014). Alternativ og supplerende kommunikasjon (ASK). Hentet 21. september 2016, fra Statped.no.

Statped. (2016). Håndalfabetene. Skal du bokstavere et ord på norsk kan du bruke enhåndsalfabetet eller tohåndsalfabetet. Hentet 23. september 2016, fra Statped.no.

Statped. (2015). Barn og unge som er svaksynte. Håndbok for PP-tjenesten. Hentet 4. januar 2018, fra Statped.no.

Statped. (2014). Når barnet har nedsatt funksjonsevne. Rapport fra Statpeds fagkonferanse 16. og 17. oktober 2013. Nedsatt funksjonsevne i en multikulturell hverdag. Hentet 23. september 2016, fra Statped.no.

Statped. (2012). Mine tegn. Babyboka. Bok og DVD. Hentet 21. september 2016, fra Statped.no.

Statped. (2013). Gynge, gynge lille venn. Syng med tegn. Bok, sangkort og DVD. Hentet 21. september 2016, fra Statped.no.

Statped. (2013). Mine tegn i barnehagen. Bok og DVD. Hentet 21. september 2016, fra Statped.no.

Stern, D. L. (2003). Spedbarnets interpersonlige verden. Oslo: Gyldendal norsk forlag.

Store norske leksikon. (2009). Asfyksi – asfyksi hos nyfødte. Hentet 15. november 2013, fra Store norske leksikon.

Store norske leksikon. (2005 – 2007). Munnavlesning. Hentet 30. august 2012, fra Store norske leksikon.

Storliløkken, M., Elmerskog, B., Martinsen, H., &Tellevik, J. M. (2010). Hverdagslivets aktiviteter i et førlighetsperspektiv. ADL-opplæring av barn, unge og voksne med synshemning. Trondheim: Tapir forlag. Hentet 2. november 2016, fra Akademika.

Storliløkken, M., Martinsen, H., Tellevik, J. M., & Elmerskog, B. (2012). Mobilitetsopplæring. Mobilitetsopplæring av barn, unge og voksne med synshemming. Trondheim: Tapir forlag.

Strand, L. (2009). «Beklager, men sønnen din er døv». Tiltak etter screening av hørsel hos nyfødte barn. I Aa. L. Hansen, N. Garm, & E. Hjelmervik (red.). Hørsel – språk og kommunikasjon. En artikkelsamling. (s. 22-27). Statped skriftserie nr. 70. Trondheim: Møller kompetansesenter, Statped. Hentet 29. november 2016, fra Statped.no.

Strand, L. (2003). Barn med cochleaimplantat. Å høre til… Samtaler med foreldre. Skådalen publication series No. 19. Oslo: Statped.

Tallent, A., Tallent, A., & Bush, F. (2012). Little Bear Sees. How Children with Cortical Visual Impairment Can Learn to See. USA: AFB Press. Hentet 13. juli, fra Little Bear Sees.

Statped. (Oppdatert 2016). Tegnsang – sangbok for gode venner. Bok og DVD. Hentet 21. september 2016, fra Statped.

Tengs, A. M., & Torgerstuen, K. (2012). Å gjøre det uforståelige forståelig. IKT som  pedagogisk hjelpemiddel i undervisningen med elever med døvblindhet. Spesialpedagogikk, 77(10), 4-11. Hentet 4. januar 2013, fra Skådalen skole for døvblindfødte.

Torgersen, S. (2008). Oppdragelse og ADL opplæring – en krevende grenseoppgang. I Syn 2008. Oslo: Statped skriftserie nr. 67. Hentet 20. september 2016, fra Statped.no.

Torgersen, S. (2009). Synsscreening av barn med hørselshemning. Masteroppgave, Universitetet i Oslo, Oslo. Hentet 15. januar 2013, fra Duo ved Universitetet i Oslo.

Torheim, N. K. (2012). Data med barnestemme. Hentet 16. januar 2013, fra forskning.no.

Tønsberg, G. H. (2010). Improvisasjon i et dialogisk kommunikasjonsperspektiv. I K. Stensæth, A. T. Eggen., & R. Frisk (Red). Musikk, helse og multifunksjonshemming. (s.41 – 53). Oslo: NMH publikasjoner.

Trondheim Kommune. (2011). Håndbok i spesialpedagogisk arbeid. Hentet 21. august 2012, fra Trondheim Kommune.

Utdanningsdirektoratet. (2016). Alternativ og supplerende kommunikasjon (ASK). Veileder. Hentet 28. september 2016, fra Utdanningsdirektoratet.

Utdanningsdirektoratet. (2015). Norsk tegnspråk og norsk for hørselshemmede – veiledning til læreplanene. Hentet 25. november 2016, fra Utdanningsdirektoratet.no.

Utdanningsdirektoratet. (Sist endret 2015). Veiledning: Overganger for barn og unge som får spesialpedagogisk hjelp eller spesialundervisning. Hentet 15. september 2016, fra Utdanningsdirektoratet.no.

Utdanningsdirektoratet. (2014). Rammeverk for grunnleggende ferdigheter i tegnspråk. Hentet 29. juni 2016, fra Utdanningsdirektoratet.no.

Utdanningsdirektoratet (2014). Veilederen Spesialpedagogisk hjelp (HTML-dokument). Her finner du informasjon om når retten til spesialpedagogisk hjelp trer inn, hva innholdet i den spesialpedagogiske hjelpen kan være, organisering av den spesialpedagogiske hjelpen og om saksgangen. Hentet 15. september 2016, fra Utdanningsdirektoratet.no.
NB: Fra 1. august 2016 er retten til spesialpedagogisk hjelp og retten til tegnspråkopplæring for barn under opplæringspliktig alder flyttet fra opplæringsloven til barnehageloven.

Utdanningsdirektoratet. (2017). Rammeplan for barnehagen. Forskrift om rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver. Hentet 2. mars 2018, fra Udir.no.

Utdanningsdirektoratet. (2012). Rettane til sterkt svaksynte og blinde elevar Udir-9-2012. Hentet 15. september 2016, fra Utdanningsdirektoratet.

Utdanningsdirektoratet. (2013). Veiledning om opplæring i punktskrift – mobilitet og bruk av tekniske hjelpemidler. Opplæringsloven §§ 2-14 og 3-10 (PDF). Hentet 24. september 2017, fra Utdanningsdirektoratet.no.

Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN). (2017, 5. utgave). Metodebok om nyfødtmedisin. Hentet 6. mai 2018, fra Universitetssykehuset Nord-Norge.

Utdanningsdirektoratet. (2016). Barn og unge med særskilte behov. Hentet 12. januar 2017, fra Utdanningsdirektoratet.

Utdanningsdirektoratet (2014). Veilederen Spesialundervisning (HTML-dokument). Her finner du informasjon om handlingsrommet skolene har til å tilpasse den ordinære opplæringen slik at elevene får et tilfredsstillende utbytte. Du finner også informasjon om når retten til spesialundervisning trer inn og om saksgangen. Hentet 29. juni 2016, fra Utdanningsdirektoratet.no.

Vegge, Ø., & Sæbu, M. (2002). Leker for alle (PDF). Beitostølen helsesportsenter.

Socialstyrelsen. (2012). Pårørende i centrum – familier med erhvervet døvblindhed. Hentet 3. februar 2016, fra Socialstyrelsen.dk.

Videnscentret for Døvblindblevne. (2010). Usher syndrom – en kort beskrivelse. Hentet 20. september 2016, fra Socialstyrelsen.dk.

Vollan, A., & Hollakleiv, M. (1998). Sosial inkludering med fokus på leik
– Leik og sosial inkludering i barnehage, hjem, skole og fritid. Synspunkt,13(2), 28-39.

von Tetzchner, S., Feilberg, J., Hagtvet, B., Martinsen, H., Mjaavatn, P. E., Gram Simonsen, H., & Smith, L. (1993). Barns språk. Oslo: Ad Notam Gyldendal. 

von Tetzchner, S. (2012). Utviklingspsykologi. Oslo: Gyldendal Akademisk.

Kombinerte sansetap generelt

Andersen, W. H. & Klingenberg, C. (2008). CHARGE-syndromet. Tidsskrift for den norske legeforening, 128(12), 1401-5. Hentet 6. oktober 2017, fra Tidsskrift for Den norske legeforening.

Andersen, K., Andreassen, E., Damslora, S., Endresen, Å., Haldorsen, H., & Rieber-Mohn, B. (2011). Personer med medfødt døvblindhet – hvordan kan vi forstå hverandre? Hentet 21. september 2016, fra Statped.no.

Andersen, K. J. (2010). Små synsvansker – store konsekvenser. Et uoppdaget problem for mange – en ulykke for hørselshemmede? I Hjelmervik, E., Hartveit, G., & Olsen, W. (Red). Utfordringer og undringer. En samling spesialpedagogiske artikler fra Statped Vest. Bergen: Statped skriftserie nr. 98, 19 – 29. Hentet 20. september 2016, fra Statped.no.

Andersen, K. J. (2005). Synsvansker hos døvblindfødte (PDF). Arbeidstekst nr. 45. Dronninglund: Nordisk Uddannelsescenter for Døvblindepersonale (NUD). Hentet 5. mai 2018, fra Nordens Välfärdscenter.

Anirirdi Norge. (2011). Om å leve med aniridi. Hentet 30. august 2011 fra Anirirdi Norge.

Solum, G. E. (2007). SNOEZELEN – en kulturpizza? Betraktninger fra personer med utviklingshemming om Snoezelen som fritidsaktivitet. Masteroppgave, Høyskolen i Nord-Trøndelag, Steinkjer.

Arbeidstilsynet. (ukjent dato). Støy. Hentet 3. oktober 2017, fra Arbeidstilsynet.

Asmussen, A. B. (Uten dato). Kørestolmobility. Synskonsulent, Fyns Amt. København: Videncenter for Synshandicap.

Bäckman, T. et al. (1998). Kommunikation med døvblindblevne: om sprog og kommunikationsformer, tilpasning og gennemførelse af kommunikation med personer, der er døvblindblevne. Nordisk vejleder nr. 22. Nordisk uddannelsescenter for døvblindepersonale. Dronninglund: Forlaget Nord-Press.

Baguley, D. M., & Andersson, G. (2007). Hyperacusis: Mechanisms, Diagnosis, and Therapies. San Diego: Plural Publishing Inc.

Baguley, D. M. (2002). Mechanisms of tinnitus. British Medical Bulletin 63(1), 195-212. doi: 10.1093/bmb/63.1.195. Hentet 8. mai 2014, fra Oxford Journals.

Bebbe, B., Felstein, S., Crown, C., Jaffe, J., & Jasnow, M. D. (2001). Rhythms of
Dialogue in infancy: Coordinated timing and social development. Society of
Child Development Monographs, Serial No. 265, 66 (2). Oxford: Blackwell.

Bellis, T. J. (2002). When the brain can’t hear. Unraveling the mystery of auditory processing disorder. ISBN 0-7434-2863-3. New York: Pocket books.

Bergerud, G. (2004). Lær blindeskrift punkt for punkt. Statped skriftserie nr. 25. Hentet 20. september 2016, fra Statped.no.

Bergh, S., & Fasting, Aa. F. (red.) (2001). Følelser er fakta. Hentet 7. oktober 2012, fra  Studieforbundet Funkis.

Bertram, B., Lenarz, A., & Lesinski, T. (2000). Cochlear Implant for Multihandicapped
Children: Pedagogic Demands and Expectations. I S. B. Waltzman & N. L. Cohen (Eds), Cochlear Implants. New York: Thieme

Bixo, H., Norman, C.L., Nordén, M., & Cederstrøm, B.-L. (2004). Hørselsboken. Ung og hørselshemmet – hva behøver man å vite? En veileder for lærere og andre som jobber med unge hørselshemmede. Trondheim. Designtrykkeriet, Bergen.

Bjørge, H. K., Rehder, K. G., & Øverås, M. (2013). Haptisk kommunikasjon. Oslo: Abstrakt forlag.

Bjørge, H. K., & Gravningsmyr, F. (2009). Grunnleggende tegnhefte i haptisk kommunikasjon. Hentet 2. november 2016, fra Hapti-Co.

Bjørkvold, J. R. (2007). Det musiske menneske. 8. utgave. Oslo: Freidig Forlag.

Borch, T. G., Fasting, Aa. F., Gomnæs, K., Grini, K., & Rime, I. (2009). Barn med nedsatt syn og sammensatte vansker. Internt dokument. Oslo: Huseby kompetansesenter.

Brandsborg, K. (2012). Blindhet, autismeliknende vansker og autisme. Autismeliknende vansker hos blinde barn i et overbelastningsperspektiv. Spesialpedagogikk 77(10), s. 12-19.

Bråten, S. (1998). Kommunikasjon og samspill: fra fødsel til alderdom. Oslo: Tano forlag.

Bråten, S. (2007). On Being Moved: From Mirror Neurons to Empathy. Amsterdam: John Benjamins Publishing Company.

Brazelton, T. B., Hoffmann, J., & Lester, B. M. (1985). The rhythmic Structure
of Mother – Infant Interaction in Term and Preterm Infants. Child Development
56, 15-27.

Bredrup, C., Haugen, O. H., & Rødahl, E. (2016). Nedsatt syn hos barn og unge i Norge. Hentet 6. oktober 2017, fra Tidskrift for Den norske legeforening.

Bruarøy, S., Lægreid, L. M., & Reigstad, H. (2005). Fosterskade ved alkoholbruk i svangerskap. Tidsskrift for Den norske legeforening, 125(4), 445-7. Hentet 17. august 2012, fra Tidsskrift for Den norske legeforening.

Carling, A. (1997). En søster er en søster er en søster. Oslo: Gyldendal Tiden.

Carlsen, B., Ohren, O., & Spiten, A. (2006). Hva er hydrocephalus? Hentet 17. august 2012, fra Ryggmargsbrokk – og hydrocephalusforeningen.

Clark, D. M., Deardorff, M. A., & Krantz, I. D. (2005). Cornelia de Lange Syndrome. Hentet 17. august 2012, fra NCBI.

Cyrus, M. (1988). Mobility for døvblinde. Forlaget Nord-Press. Nordisk vejleder nr. 3.

Daneshi, A., & Hassanzadeh, S. (2007). Cochlear implantation in prelingually deaf persons with additional disability. The Journal of Laryngology & Otology, nr. 1, 1-4.

Det Nationale Forskningscenter for Arbejdsmiljø (NFA). (2012). Dårlig akustik påvirker skolelærere negativt. Hentet 29. oktober 2012 fra Det Nationale Forskningscenter for Arbejdsmiljø (NFA).

Diderichsen, J. (2002). Cerebrale synsforstyrrelser – cerebral/cortical visual impairment, CVI. CP-bladet, nr. 2, s. 7-9.

Duker, J. S., & Yanoff, M. (2004). Ophtalmology, second edition. St. Louis: Mosby.

Edberg, P. O., Jensen, G., Mortensen, O. E., Rouvinen, R., Svingen, E. M., & Stefansdottir, V. (2009). Nordisk vejleder om erhvervet døvblindhed. Dronninglund, Danmark: Nordens Välfärdscenter.

Eggen, E. (2008). Musikk er bevegelse. Hentet 21. august, fra forskning.no.

Eide, H., & Tømta, A. (2003). Kikkerter for svaksynte: veileder for pedagoger og formidlere. Oslo: Norges Blindeforbund.

Eikrem, T. (2015). Jungelhåndboka. Oslo: Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon (FFO). Det blir ikke laget en ny oversikt i 2016. Hentet 17. november 2016, fra Funksjonshemmedes fellesorganisasjon (FFO).

Elmerskog, B., & Fosse, P. (red.) (2012). Lære for livet. Hentet 26. september 2016, fra Statped.

Elmerskog, B., Martinsen, H., Storliløkken, M., & Tellevik, J. M. (1993). Førlighetsopplæring. Mobility i en funksjonell sammenheng.Trondheim: Tambartun kompetansesenter/Tapir forlag.

Engen, T., & Engen, E. (1997). Relationship between development of odor perception and language. Enfance, Volume 50, 125-140. Hentet 21. august 2012, fra Persee.fr.

Eriksen, S. (2010). Premature barn og senfølger. 5. års oppgave medisinstudiet, Universitetet i Tromsø, Tromsø.

Eriksson, L. (2011/2013). En liten GUL bok om ledsagning av personer med dövblindhet. Svensk. Hentet 2. november 2016, fra Mogård förlag.

Estabrooks, W. (2006). Auditory-verbal Therapy and practice. Washington, DC: A. G. Bell.

Fahmy, P., Hamann, S., Larsen, M., & Sjølie, A. K. (2009). Praktisk oftalmologi. København: Gads forlag.

Falkenberg, E.-S., & Wie, O. B. (2012). Anxiety and depression in tinnitus patients: 5-year follow-up assessment after completion of Habituation Therapy. International Journal of Otolaryngology, Volume 2012, Article ID 375460. Hentet 8. mai 2014, fra Hindawi Publishing Corporation

Falkenberg, A.-S., & Antonsen, K. (red.) (1997). Blir godt inni oss – en diktsamling skrevet av hørselshemmede barn og ungdom. Bergen: Døves forlag A/S. Hentet 25. juni 2013, fra Nasjonalbiblioteket.

Falkenberg, E.-S., Tungland, O. P., & Skollerud, S. (2003). Habituation Therapy of chronic distressing tinnitus: A Presentation of a Treatment Programme and an Evaluation Study on its Effects. Audiological Medicine, 2, 132-137. Hentet 27. august 2015, fra Research Gate.

Fjose, I. A. (2005). Et hørende liv med cochleaimplantat. Tidsskrift for Den norske legeforening, 125(23), 3303. Hentet 21. februar 2012, fra Tidsskrift for den norske legeforening.

Folkehelseinstituttet. (Oppdatert ). Cytomegalovirusinfeksjon. Hentet 28. juni 2016, fra Folkehelseinstituttet.no.

Fosse, P. (2010). Syns- og lyslaboratoriet – en del av Tambartun kompetansesenter. Lys, 5/2010.

Fossen, K., Klingenberg, C., & Tranebjærg, L. (2001). Sticklers syndrom – en underdiagnostisert tilstand? Tidsskrift for Den norske legeforening,121(27), 3172-5.

Frambu – senter for sjeldne funksjonshemninger. (2014). Cornelia de Langes syndrom. Hentet 7. mars 2014, fra Frambu.no.

Frambu – Senter for sjeldne funksjonshemninger. (2014). Cri du chat syndrom. Hentet 11. august 2014, fra Frambu.no.

Frambu – senter for sjeldne funksjonshemninger. (2007). Pårørende – temasider. Hentet 7. mars 2014, fra Frambu.

Frambu. (2014). Sanfilippos sykdom. Hentet 7. mars 2014, fra Frambu.no.

Frambu. (2014). Trisomi 13. Hentet 15. august 2014, fra Frambu.no.

Frisby, J. P., & Stone, J. V. (2004). Seeing. The Computational Approach to Biological Vision. Second edition. London: The MIT Press.

Frölander, H. E., Nicholas, J., Winther Wehner, L., & Barlaug, A. G. (2012). Perspektiver på psykisk funktionsudredning og pædiatrisk rehabilitering. Stockholm: Nordens Välfärdscenter. Hentet 5. mai 2018, fra Nordens Välfärdscenter.

Fylkesmannen i Hordaland. (2017). Omsorgslønn vert til omsorgsstønad. Hentet 9. oktober 2017, fra Fylkesmannen i Hordaland.

Genetics Home Reference. (2012). Cornelia de Lange syndrome. Hentet 17. august 2012, fra Genetics Home Reference.

Goksøyr, M. W. (2012). Jeg vil leve. Oslo: Oktober forlag.

Goodman, K. D. (2011). Music Therapy Education and Training – from theory to practice. Illinois: Charles C. Thomas.

Grue, L. (2011). Hinderløype. Foreldre, barn og funksjonshemming. NOVA Rapport 19/2011. Oslo: Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring (NOVA). Hentet 27. mai 2016, fra Bufdir.no.

Hallestad, L. (2015). Sådan følges I ad – når den ene har en synsnedsættelse. Gode råd og teknikker til at færdes frit og trygt til både ledsageren og personen med synsnedsættelse. Dansk hefte. Hentet 27. september 2017, fra Instituttet for Blinde og Svagsynede.

Hansen, Aa. L., Garm, N., & Hjelmervik, E. (red.) (2009). Hørsel – språk og kommunikasjon. En artikkelsamling. Statped skriftserie nr. 70. Trondheim: Møller kompetansesenter. Hentet 21. september 2016, fra Statped.no.

Hartshorne, T., Hefner, M. A., Davenport, S. L. H., & Thelin, J. W.  (2011). CHARGE syndrome. A Volume in the Genetics and Communications Disorders Series. Oxfordshire: Plural Publishing Inc.

Hauge, A. (2011). Kinestetiske sans. Hentet 4. mai, 2012, fra Store norske leksikon.

Haugen, O. H., Høvding, G., & Riise, R. (2004). Øyeforandringer ved Downs syndrom. Tidsskrift for den Norske Legeforening 124(2), 186-8. Hentet 17. august 2012, fra Tidsskrift for Den norske legeforening.

Heiberg, A. (2011). Albinisme. Hentet 30. august 2011, fra Store norske leksikon.

Helse- og omsorgsdepartementet. (2011). De regionale helseforetakene. Hentet 4. november 2011, fra Regjeringen.

Helsebiblioteket. (2011). Meniers sykdom. Hentet 17. oktober 2012, fra helsebiblioteket.no.

Helsedirektoratet. (2011). Født med en sjelden diagnose. Med sterk vilje og systematisk hjelp kan hverdagen bli bra! Hentet 21. august 2015, fra Senter for sjeldne diagnoser.

Helsedirektoratet. (2009). Undersøkelse blant synshemmede om synskontakter ansatt i kommunen. Helsedirektoratet.

Helsedirektoratet. (Sist oppdatert 2017). Nasjonal faglig retningslinje for screening av hørsel hos nyfødte. Hentet 30. januar 2017, fra Helsedirektoratet.

Helsedirektoratet. (Sist oppdatert 2015). Veileder om rehabilitering, habilitering, individuell plan og koordinator. Hentet 29. november 2016, fra Helsedirektoratet.no.

Helsedirektoratet (2012). Avklaring av ansvars- og oppgavedeling mellom kommunene og spesialisthelsetjenesten på rehabiliteringsområdet. Hentet 5. mai 2018, fra Helsedirektoratet.no.

Helsedirektoratet. (2010). Nasjonale retningslinjer for behandling og rehabilitering ved hjerneslag. Hentet 26. august 2012, fra Helsedirektoratet.no.

Helsedirektoratet. (2010). Kartlegging av hørselskontaktordningen. Oslo: Helsedirektoratet.

Helsedirektoratet. (2012). Primærhelsetjenesten. Finansiering primærhelsetjenesten. Hentet 6. mars 2012, fra Helsedirektoratet.no.

Helsedirektoratet. (uten dato). Veileder om rehabilitering, habilitering, individuell plan og koordinator. Koordinerende enhet for habilitering og rehabilitering i kommunen og i spesialisthelsetjenesten. Hentet 20. mars 2018, fra Helsedirektoratet.no.

Helsedirektoratet. (2008). Kartlegging av synskontaktordningen. Oslo: Helsedirektoratet.

Helsedirektoratet. (Sist oppdatert 2014). Toksoplasmose i graviditeten. Hentet 29. november 2016, fra helsenorge.no.

Helsenorge. (2014). Brukermedvirkning. Hentet 28. november 2016, fra helsenorge.no.

Helsenorge.no. (2017). Fysioterapeut. Hentet 15. august 2017, fra Helsenorge.no.

Helsenorge.no. (Sist oppdatert 2017). Omsorgsstønad. Hentet 9. oktober 2017, fra helsenorge.no.

Helsenorge.no. (2017). Ridefysioterapi. Hentet 15. august 2017, fra helsenorge.no.

Helsenorge.no. (2014). Støttekontakt. Hentet 25. juni 2014, fra helsenorge.no.

Helsenorge.no. (2014). Om spesialist- og kommunehelsetjenesten. Hentet 16. oktober 2016, fra Helsenorge.no.

Herheim, I. A. (2007). Et hørende liv med cochleaimplantat. Trening, læring og endring. Brukererfaringer til nytte og inspirasjon. Hentet 27. august 2015, fra Hørselshemmedes landsforbund.

Herheim, A., & Thornquist, E. (2010). Mangelfull hørselsrehabilitering i Norge. Tidsskrift for Den norske legeforening, 130(20), 2014. Hentet 27. august 2015, fra Tidsskrift for den norske legeforening

Hol, E. M. A. (2006). Musikk og bevegelse. Masteroppgave, Universitetet i Oslo, Oslo.

Holck, P. (2014). Balanseorganet. Hentet 25. februar 2017, fra Store medisinske leksikon.

Holm, D. (2004). Sniff, sniff . . . uhmmm! Hentet 8. juni 2012, fra Nysgjerrigper.no – Norges forskningsråd. 

Holmen, L. (2011). Kaja. Hentet 18. mai 2016, fra Aftenposten.no.

Holmen, L. (2009). Pedagogikk og kjærlighet. Oslo: Skådalen Kompetansesenter.

Holmen, L. (1996). Viljen og lyset. Et døvblindfødt barns utvikling. Dronninglund: Nord-Press.

Horgen, T. (2010). Å sette seg selv i spill: Om ansvar, moral, etikk og utfordringer i møtet med barn med multifunksjonshemming. I Stensæth, K., Eggen, A. T., & Frisk, R. (2010). Musikk, helse, multifunksjonshemming. (s. 5 – 23)Skriftserie fra Senter for musikk og helse, NMH – publikasjoner. Hentet 13. oktober 2014, fra Norges musikkhøgskole.

Horgen, T. (red.). (2008). Muligheter – utviklende og glade dager når eleven har multifunksjonshemming. En samling artikler fra Statpeds arbeid. Hentet 20. september 2016, fra Statped.

Hulsegge, J., & Verheul, A. (1987). Snoezelen – Another World. Chesterfield: Rompa. Ltd

Husbanken. (2012). Kommunenes retningslinjer og praksis for startlån (PDF). Hentet 7. februar 2013, fra Husbanken.no. 

ICD-10. Den internasjonale statistiske klassifikasjonen av sykdommer og beslektede helseproblemer, 10. revisjon. Norsk versjon. Elektronisk søkeverktøy – sist revidert 2018. Tjenesten utvikles og driftes av Direktoratet for e-helse med tillatelse fra World Health Organization (WHO). Søk på «Synsforstyrrelser og blindhet» eller «Sykdommer i øre og ørebensknute».

ICF-CY. Internasjonal klassifikasjonen av funksjon, funksjonshemning og helse – versjon for barn og ungdom. Norsk versjon. Elektronisk søkeverktøy – sist revidert 2006. Tjenesten utvikles og driftes av Direktoratet for e-helse med tillatelse fra World Health Organization (WHO). Søk på «Syn og tilhørende funksjoner» eller «Hørsel og vestibularisfunksjoner».

Jahnsen, R. (2006). Voksen med cerebral parese. Doctoral Dissertation, Universitetet i Oslo, Oslo.

James, B., Chew, C., & Bron, A. (2005). Øjensygdomme. København: FADLs forlag.

Jansen, J. (2012). Berøringssans. Hentet 4. mai 2012, fra Store norske leksikon.

Jansen, J. (2012). Hørselen. Hentet 4. mai 2012, fra Store norske leksikon. 

Jansen, J., & Glover, J. (2011). Smakssans. Hentet 5. februar 2011, fra Store norske leksikon.

Janssen, M., & Rødbroe, I. (2008). Kommunikation og Medfødt Døvblindhet. Kontakt og samspill. Viataal prosjekt bog II. Aalborg: Materialcentret.

Jastreboff, P. J., & Hazell J. W. P. (1993). A neurophysiological approach to tinnitus: Clinical Implications. I: British Journal of Audiology, 27(1), 7-17. Hentet 8. mai 2014, fra The National Center for Biotechnology Information.

Jastreboff, P. J. (1990). Phantom audiotory perception (tinnitus): mechanism of generation and perception. Neurosci Res. 1990 Aug;8(4):221-254. Hentet 8. mai 2014, fra The National Center for Biotechnology Information.

Jastreboff, P., & Hazell, J. W. P. (2004). Tinnitus Retraining Therapy. Implementing the Neurophysiological Model. Cambridge: Cambridge University Press. Hentet 8. mai 2014, fra Amazon.com.

Jastreboff, P. J., & Jastreboff, M. M. (2000). Tinnitus Retraining Therapy (TRT) as a method for treatment of tinnitus and hyperacusis patients. J Am Acad Audiol. 2000 Mar;11(3).162-77. Hentet 8. mai 2014, fra The National Center for Biotechnology Information.

Kaldo, V., & Andersson, G. (2004). Kognitiv beteendeterapi vid tinnitus. Lund: Studentlitteratur AB.

Kerr, L. M., Kline, A., & O’Gorman, M. (2009). Cornelia de Lange syndrome. Hentet 17. august 2012, fra Medical Home Portal.

Kierkegaard, S. (1962-64). Synspunktet for min Forfatter-Virksomhed. I S. Kierkegaard Samlede værker. Bind 18, 3. utgave. København: P. P. Rohde.

Kirkebæk, B. (2010). Almagt og afmagt. Danmark: Adademisk Forlag.

Klingenberg, O., Kittelsaa, A. M., Holkesvik, A. H., Wik, S. E., & Kermit, P. (2015). Kunnskapsoversikt over forskningsfunn om læring hos barn og unge med synshemming. NTNU Samfunnsforskning, Avdeling for mangfold og inkludering. Hentet 9. januar 2017, fra NTNU Samfunnsforskning.

Kristensen, B., Hindenes, J. & Matre, N. (1996). Ledsagerteknikker med informasjonstegn for døvblinde. Nordisk veileder nr. 21, Nordisk uddannelsescenter for døvblindepersonale. Dronninglund: Forlaget Nord-Press.

Kultur- og kyrkjedepartementet. (2008). Mål og meining. Ein heilskapleg norsk språkpolitikk. St.meld. nr. 35 (2007-2008). Oslo: Kultur- og kyrkjedepartementet. Hentet 12. mars 2015, fra Regjeringen.no.

Kunnskapsdepartementet. (2008, sist oppdatert 2016). Fra eldst til yngst. Samarbeid og sammenheng mellom barnehage og skole. Hentet 15. august 2017, fra Utdanningsdirektoratet.

Kunnskapsdepartementet (2011). Rett til PC. Hentet 31. juli 2012, fra Regjeringen.no.

Kunnskapsdepartementet. (2007). Utdanning i Norge – fra barnehage til voksenopplæring (PDF). Hentet 25. august 2012, fra Regjeringen.no.

Kunnskapsforlagets papirleksikon. (2009). Astigmatisme. Hentet 4. mai 2012, fra Store norske leksikon.

Kunnskapsforlagets papirleksikon (2009). Kinestetiske sans. Hentet 5. februar 2011, fra Store norske leksikon.

Kunnskapsforlagets papirleksikon. (2009). Smakssansen. Hentet 4. mai 2012, fra Store norske leksikon.

Kunnskapsforlagets papirleksikon (2009). Thalamus. Hentet 4. mai 2012, fra Store norske leksikon. 

Kunnskapsforlagets papirleksikon. (2009). Hørselshemning. Hentet 7. mai 2012, fra Store norske leksikon.

Kunnskapsforlagets papirleksikon. (2011). Øret. Hentet 4. mai 2012, fra Store Norske Leksikon.

Kirkehei I., Myrhaug H. T., Garm N., Simonsen E., & Wie O. B. (2011). Kommunikasjonsformer for barn med cochleaimplantat. Rapport nr. 15 – 2011. Hentet 3. desember 2014, fra Kunnskapssenteret.

Kyhl, I. (2011). Med kniv og gaffel. Om at spise når man er blind eller svagsynet. Dansk. Hentet 3. oktober 2015, fra Institutt for blinde og svagsynede (IBOS).

Lagesen, O. C. (2009). Stargardts sykdom – en «omvendt» form for RP. Hentet 19. oktober 2012, fra Retinitis Pigmentosa Foreningen i Norge.

Lahtinen, R. (2007). Social-haptisk kommunikation. Hentet 2. november 2016, fra Nordens Välfärdscenter.

Lahtinen, R. (2007). Sociala snabbesked. Arbeidstext 48. Hentet 2. november 2016, fra Nordens Välfärdscenter.

Langmoen, I. A. (2001). Normalttrykkshydrocephalus. Tidsskift for Den norske legeforening, 121(14), 1670. Hentet 17. august 2012, fra Tidsskrift for Den norske legeforening.

Larssen, T., & Wilhelmsen, G. B. (2008/2012). Synsvansker – aspekter ved læring og utvikling. I: E. Befring, & R. Tangen (red.) Spesialpedagogikk. Oslo: Cappelen Akademisk Forlag.

Levy, G. (1995). Om at ledsage en synshandicappet kørestolbruger. Dansk oversættelse og bearbejdelse af en pjece fra det britiske Royal National Institute for the Blind (RNIB). København: Videncenter for Synshandicap.

Lorentzen, P. (2006). Slik som man ser noen. Faglighet og etikk i arbeid med utviklingshemmede. Oslo: Universitetsforlaget, Libris.

Madsen, C. K., Pedersen, K. A., Clausen, S. W. & Jessen, T. E. (2013). Haptiske signaler – Et inspirationshæfte. Katalog nr. 1057. 1. utgave – 2. opplag. Aalborg: Materialecentret.

Malt, U. (2012). Anamnese. Hentet 4. mai 2012, fra Store norske leksikon.

Michalsen, M. R. (2011). Samhandling. Kommunikasjon, ledsaging og beskrivelse for personer med ervervet døvblindhet. Oslo: Signo Rycon AS.

Miles, B. (2005). At tale hændernes sprog fra hånd til hånd. Hentet 20. mars 2018, fra Socialstyrelsen.dk.

Mohn-Jensen, G. (2010). Hvorfor filterbriller (PDF). Optikeren, 31(1), 34-35. Hentet 29. juni 2016, fra Norges Optikerforbund.

Moriggi, S. N. (2007). La hendene snakke. Oslo: Aschehoug.

Mostad, A. (2006). CVI – den diffuse synshemningen. I S. M. Sydnes (red). Syn 2005. En samling artikler og tekster fra Huseby og Tambartun kompetansesentre. (s. 59-64). Statped skriftserie nr. 38. Hentet 15. september 2016, fra Statped.no.

Myrvang, B. (ukjent dato). Hjernehinnebetennelse. Hentet 17. august 2012, fra Store norske leksikon.

Nafstad, A., & Rødbroe, I. (2006). Å skape kommunikasjon med døvblindfødte. Oslo: Skådalen publication series nr. 24.

Nasjonal kompetansetjeneste for døvblinde. (2011). Hjernen kan omorganisere seg. Hentet 11. desember 2015, fra Nasjonal kompetansetjeneste for døvblinde.

Nasjonal kompetansetjeneste for døvblinde. (2009 – oppdatert 2015). Utredning av døvblindhet. Hentet 11. desember 2015, fra Nasjonal kompetansetjeneste for døvblinde.

Nasjonal kompetansetjeneste for døvblinde. (2010). Ny bok om CHARGE-syndrom. Hentet 6. oktober 2017, fra Nasjonal kompetansetjeneste for døvblinde.

Nasjonal kompetansetjeneste for døvblinde. (2010). Medfødt rubella syndrom (CRS). Hentet 11. desember 2015, fra Nasjonal kompetansetjeneste for døvblinde.

Nasjonal kompetansetjeneste for døvblinde. (2009). Om døvblindhet. Hentet 11. desember 2015, fra Nasjonal kompetansetjeneste for døvblinde.

Nasjonal kompetansetjeneste for sjeldne diagnoser. (2016). En sjelden guide. Hentet 7. mars 2017, fra Helsenorge.no.

Nasjonalt kompetansemiljø om utviklingshemming (NAKU). (2014). Snoezelen. Hentet 30. april 2016, fra Nasjonalt kompetansemiljø om utviklingshemming.

Nasjonalt kompetansemiljø om utviklingshemming (NAKU). (uten dato). Artikler om: Foreldre og søsken. Hentet 30. april 2016, fra NAKU.

National Organization for Rare Disorders (NORD). (2012). Cornelia de Lange syndrome. Hentet 18. mai 2016, fra NORD.

NAV. (2012). Grunnstønad og hjelpestønad. Rundskriv. Hentet 1. september 2012, fra NAV.no.

NAV. (2013). Individuell plan. Hentet 25. juni 2014, fra nav.no.

NAV. (2012). Rundskriv til §10-7 i Lov om folketrygd. Hentet 20. november 2014, fra NAV.no.

NAV. (2013). Tolketjenesten. Hentet 17. juli 2013, fra NAV.no.

Norges Blindeforbund. (2009). Estetisk, trygt og tilgjengelig – en veileder for universelt utformede boliger. Oslo: Norges Blindeforbund.

Norges Blindeforbund. (2009). Kontraster – farger – belysning. Et forsøk på å kategorisere hjelpetiltak med hensyn på universell utforming og svaksynte. Oslo: Norges Blindeforbund.

Norges Blindeforbund. (2009). Lys = å se eller ikke se. Sammenhengen mellom lys, farger og alder. Hentet 15, mai 2014, fra Norges Blindeforbund.

Nicholas, J. (2000). Medfødt Rubella-syndrom. Nevropsykologiske implikasjoner belyst ved kasus. Hentet 5. mai 2018, fra Nordens Välfärdscenter (NVC).

Nielsen, B. A., Ramsing, B., Jensen, D. L., Selling, H. B., & Pagnozzi, M. (2013). At lære at se. Videoanalyse for professionelle der arbejder med personer med medfødt døvblindhed. Dansk. Hentet 13. oktober 2014, fra Materialecentret.

Nielsen, L. (1991). Rummet og Jeg’et: om at lære sig tidlig rumforståelse ved hjelp af «det lille rum». København: Sikon.

Norges Blindeforbund. (2017). Gode råd i møte med synshemmede (PDF). Hentet 27. september 2017, fra Norges Blindeforbund.

Norges Døveforbund. (2012). Hva er døvekultur? Oslo: Norges Døveforbund.

Norges Optikerforbund. (Uten dato). Den lille øyeboken. Lettfattelig illustrert informasjon om synet ditt (PDF). Oslo: Norges optikerforbund. Hentet 29. juni 2016, fra Norges Optikerforbund.

Norges Blindeforbund. (2010). Informasjon for alle. Et hefte om hvordan gjøre tekst på papir, skilt og skjerm tilgjengelig for synshemmede. Hentet 15. mai 2014, fra Norges Blindeforbund.

Norsk forening for albinisme (NFFA). (2009). Min venn har albinisme – om en svaksynt gutt. Oslo: NFFA.

Norsk Helseinformatikk. (2011). Hjernehinnebetennelse. Hentet 17. august 2012, fra Norsk Helseinformatikk.

Norsk oftalmologisk forening (NOF). (Siste revisjon 2016). Nasjonal kvalitetshåndbok for oftalmologi. Oslo: Legeforeningen.no. Hentet 23. oktober 2017, fra Den norske legeforening.

Oslo Universitetssykehus. (uten dato). CI-enhet på Oslo universitetssykehus. Hentet 28. august 2017, fra Oslo Universitetssykehus HF.

Oslo universitetssykehus. (Ukjent dato). Nasjonalt tverrfaglig team for diagnostisering og identifisering av døvblindhet. Brosjyre. Hentet 22. april 2015, fra Nasjonal kompetansetjeneste for døvblinde.

Oslo universitetssykehus. (uten dato). Keratoconus. Hentet 2. mars 2018, fra Oslo universitessykehus.

Oslo Universitetssykehus. (uten dato). CPOP – Cerebral parese oppfølgingsprogram. Hentet 18. juni 2018, fra Oslo Universitetssykehus.

Owren, B. N. (2010). Å bli voksen med en «barnesykdom». En kartleggingsundersøkelse av voksne med CP i Norge – med konsekvenser for barn.  Hentet 16. august 2012 fra Samordningsrådet.

Øie, B. R. (2008). Livet rundt døvblind forelder. Sluttrapport (PDF). Prosjektnummer: 0442. Midler fra Helse og rehabilitering. Hentet 17. desember 2012, fra Sørlandet sykehus.

Øie, B. R. (2007). Deltakelse til/fra og i fysisk aktivitet for voksne døvblindblitte. Hovedfagsoppgave, Norges idrettshøyskole, Oslo.

Øie, B. R. (2011). Informasjonshefte om løpe-ledsaging for seende ledsagere, og for løpere som har kombinert syns- og hørselshemming (døvblindhet). Utgitt med prosjektmidler fra Ekstra-stiftelsen Helse og rehabilitering. Hentet 2. november 2016, fra Landsforbundet for kombinert syns- og hørselshemmede/døvblinde (LSHDB).

Øien, B. (2010). Se muligheter med optikk. Statped skriftserie nr. 88. Oslo: Huseby kompetansesenter. Hentet 15. september 2016, fra Statped.

Prestmo, A. (2007). Det gode liv med Vegard. I T. Strømøy (Red.), Det gjelder livet. (s. 204-287). Trondheim: Trygghetsforlaget.

Raanes, E. (2001). Arbeidstekst nr. 37 – BESKRIVELSE. PDF. Dronninglund: Nordisk Uddannelsescenter for Døvblindepersonale (NUD). Hentet 2. november 2016, fra Nordens Välfärdscenter.

Rasmussen, M., & Skjeldal, O. H. (2001). Cerebral Parese. Tidsskrift for Den norske legeforening 121(13), 1565. Hentet 16. august 2012, fra Tidsskrift for Den norske legeforening.

Regjeringen. (2017). Rundskriv N-3/2017 – Honnørrabatt for døvblinde med følgje – Utferding av tilleggslegitimasjon. Hentet 28. august 2017, fra Regjeringen.no.

Retinitis Pigmentosa foreningen i Norge. (2004-2005). Mobilitet når synet svikter (DVD). Hentet 2. november 2016, fra Retinitis Pigmentosa foreningen i Norge.

Retinitis Pigmentosa Foreningen i Norge, med støtte fra Helse og Rehabilitering. (2006-2007). Følelser når synet svikter. Informasjonsfilm der personer med netthinnesykdommen retinitis pigmentosa forteller om emosjonelle utfordringer og erfaringer i samband med synstapet. Hentet 2. november 2016, fra Retinitis Pigmentosa Foreningen i Norge.

Regionssenter for habiliteringstjenesten for barn og unge (RHABU). (2017). Retningslinje for oppfølging av barn og unge med Down syndrom. Regional retningslinje for spesialisthelsetjenestens oppfølging av barn og unge med Down Syndrom (0-18 år). Hentet 6. mai 2018, fra Oslo universitetssykehus.

Roman-Lantzy, C. (2007). Cortical Visual Impairment: An Approach to Assessment and Intervention. USA: AFB Press.

Rosen, R. (1999). Mobility for synshandicappede med fysiske funktionsnedsættelser. Originaltitel: Learners with visual and physical impairments. I Foundations of Orientation and Mobility, AFB Press, 1998. København: Socialstyrelsen.dk.

Rødbroe, I., & Janssen, M. (2009). At skabe mening. Viataal prosjekt bog III. Aalborg: Materialcentret.

Rødbroe, I. (2004). Audiologi. Arbeidstekst nr. 42. Dronninglund: Nordisk Uddannelsescenter for Døvblindepersonale (NUD). Hentet 5. mai 2018, fra Nordens Välfärdscenter.

Rødbroe, I. (2010). Døvblindeområdets historiske udvikling. Hentet 28. mai 2015, fra Socialstyrelsen.dk.

NAV. (2006). Lese- og sekretærhjelp for blinde og svaksynte. Rundskriv til §10-7e i Lov om folketrygd. Hentet 20. november 2014, fra NAV.no.

Samferdselsdepartementet. (2017). Honnørrabatt for døvblinde med følgje – Utferding av tilleggslegitimasjon (PDF). Rundskriv N-3/2017. Hentet 28. august 2017, fra Regjeringen.no.

Samferdselsdepartementet. (2014). Transport for funksjonshemmede (TT-kjøringen). Hentet 18. desember 2014, fra Regjeringen.no.

Samferdselsdepartementet. (2012). Honnørrabatt. 50 prosent rabatt i forhold til vanleg personbillett (enkeltbillett) (PDF). Hentet 16. mars 2015, fra Regjeringen.no.

Sandvig, K. (2012). Amblyopi. Hentet 20. januar 2012, fra Store norske leksikon.

Sandvig, K. (2012). Fargeblindhet. Hentet 18. januar 2012, fra Store norske leksikon.

Sandvig, K. (2012). Fargesyn. Hentet 4. mai 2012, fra Store norske leksikon.

Sandvig, K. (2012). Samsyn. Hentet 4. mai 2012, fra Store norske leksikon.

Sandvig, K. (2011). Syn. Hentet 28. februar 2011, fra Store norske leksikon. 

Sandvig, K. (2012). Synsfelt. Hentet 4. mai 2012, fra Store norske leksikon.

Saugstad, O. D. (2011). Hyppig, fryktet og mangfoldig. Tidsskrift for Den norske legeforening, 131(5), 477. Hentet 16. august 2012, fra Tidsskrift for Den norske legeforening.

Senter for sjedne diagnoser. (2011). Pfeiffer syndrom. Hentet 15. mai 2014, fra Senter for sjeldne diagnoser.

Shannon, N. (2011). Patau syndrome. Hentet 19. oktober 2012, fra Contact a Family – for families with disabled children. 

Signo og Statlig spesialpedagogisk støttesystem. (2007, revidert i 2012). Et hefte om CHARGE syndrom. (PDF). Hentet 6. oktober 2017, fra Nasjonal kompetansetjeneste for døvblinde

Simonsen, H. G. (2011). Språk. Hentet 4. mai 2012, fra Store norske leksikon.

Sintef Unimed. (1997). Problemer med hørselen? Høreapparat. Temahefte nr. 2. Oslo: Rikstrygdeverket v/Hjelpemiddelkontoret. (Utgått hefte).

Sintef Unimed. (1997). Problemer med hørselen? Hørsel, helseskadelig støy og lydmiljø. Temahefte nr. 4. Oslo: Rikstrygdeverket v/Hjelpemiddelkontoret. (Utgått hefte).

Sintef Unimed. (1997). Problemer med hørselen? Hørselstekniske hjelpemidler. Temahefte nr. 3. Oslo: Rikstrygdeverket v/Hjelpemiddelkontoret. (Utgått hefte).

Sintef Unimed. (1997). Problemer med hørselen? Hørselshemmede og nedsatt hørsel. Temahefte nr. 1. Oslo: Rikstrygdeverket v/Hjelpemiddelkontoret. (Utgått hefte).

Socialstyrelsen. (2015). Sjældne handicap. Dansk nettsted om sjeldne diagnoser. Hentet 17. august 2015, fra Socialstyrelsen.dk.

Sjursen, H., Skrede, S., & Solberg, C. O. (2001). Behandling av akutt bakteriell meningitt. Tidsskrift for Den norske legeforening, 121(28), 3306-9. Hentet 17. august 2012, fra Tidsskrift for Den norske legeforening.

Smith, R. J. H., Shearer, A. E., Hildebrand, M. S., & van Camp, G. (1993-2012). Deafness and Hereditary Hearing Loss Overview. I R. A. Paqon, T. D. Bird, C. R. Dolan, K. Stephens, & M. P. Adam (red.). GeneReviews ™. Seattle (WA): University of Washington, Seattle.

Socialstyrelsen. (uten dato). At leve med erhvervet døvblindhed. Dansk. Hentet 18. desember 2014, fra Socialstyrelsen.dk.

Socialstyrelsen. (2015). Erhvervet døvblindhed. Hentet 24. september 2015, fra Socialstyrelsen.dk.

Socialstyrelsen. (2012). Hurlers, Hurler-Scheies och Scheies sjukdom. Hentet 20. desember 2012, fra Socialstyrelsen.se.

Socialstyrelsen, Sverige. (2015). Primär mikrocephali. Hentet 28. juni 2016, fra Socialstyrelsen.

Socialstyrelsen, Sverige. (2016). Optikushypoplasi. Informasjonsfolder. Hentet 9. mars 2016, fra Socialstyrelsen.se

Socialstyrelsen. (2009). Optikushypoplasi. Hentet 26. mai 2014, fra Socialstyrelsen.se.

Socialstyrelsen. (2011). Pfeiffer syndrom. Hentet 20. desember 2012, fra Socialstyrelsen.se.

Socialstyrelsen. (2008). Trisomi 13-syndromet. Hentet 19. august 2012, fra Socialstyrelsen.se.

Sommerfeldt, E. (2011). Synsforstyrrelser ved hjerneslag. Tidsskrift for sykepleiere i geriatri og demens, 3(3), 14-17. Hentet 26. august 2012, fra Sykepleieforbundet.no.

Sommero, H., & Steinsholt, K. (2006). Improvisasjon – kunsten å sette seg selv på spill. Oslo: N. W. Damm & Sønn AS.

Soulié, T., & Therkildsen, T. (2011).  Friluftsliv – for mennesker med funktionsnedsættelse. Roskilde: Handicapidrættens Videnscenter.

Sørlandet sykehus. (2011/2012). Hyperakusis og recruitment. Hentet 22. september 2014, fra Sørlandet sykehus.

Sørlandet sykehus. (2011). Tinnitusklinikken. Hentet 12. mai 2015, fra Sørlandet Sykehus.

Specialpedagogiska skolmyndigheten. (uten dato). STEP UP – orientering och förflyttning för barn och elever med synnedsättning. Hentet 2. november 2016, fra Specialpedagogiska skolmyndigheten.

Stach, B. A. (2010). Clinical Audiology. New York: Delmar, Cengage Learning.

Standard.no. (2012). NS 8175:2012: Lydforhold i bygninger – Lydklasser for ulike bygningstyper. Hentet 23. april 2018, fra Standard.no.

Statens helsetilsyn. (2000). Veileder i habilitering og rehabilitering av mennesker med synstap og hørselstap. Hentet 6. mars 2012, fra Helsetilsynet.

Statped vest. (2015). Personer med medfødt døvblindhet – hvordan kan vi forstå hverandre? Hentet 26. mai 2016, fra Nasjonal kompetansetjeneste for døvblinde (NKDB).

Statped. (2016). Håndalfabetene. Skal du bokstavere et ord på norsk kan du bruke enhåndsalfabetet eller tohåndsalfabetet. Hentet 23. september 2016, fra Statped.no.

Statped. (2016). Hjernesynshemning (CVI). Hentet 21. september 2016, fra Statped.no.

Statped. (2015). Veileder : En deltagelsesfokusert IOP–mal, spesielt tilpasset elever med omfattende og kombinerte lærevansker.  Hentet 26. september 2016, fra Statped.no.

Statped. (uten dato). Deltagelses- og opplevelsesplaner. Hentet 3. oktober 2016, fra Statped.

Stensæth, K., Eggen, A. T., & Frisk, R. (2010). Musikk, helse, multifunksjonshemming. Skriftserie fra Senter for musikk og helse. NMH – publikasjoner. Hentet 13. oktober 2014, fra Norges Musikkhøyskole.

Stochholm, K. (2005). Veien til blind forståelse. Kalundborg: Videncenter for Synshandicap og Syncenter Refsnæs.

Store norske leksikon. (2009). Informasjons- og kommunikasjonsteknologi. Hentet 8. mai 2015, fra Store norske leksikon.

Store norske leksikon. (2005 – 2007). Umami. Hentet 28. mai 2015, fra Store norske leksikon.

Sydnes, S. (2003). Øyeblikk med kasus. Bergen: Skauge forlag.

Sydnes, S. (red.). (2006). Syn 2005. En samling artikler og tekster fra Huseby og Tambartun kompetansesentre. Last ned samlingen. Statped Skriftserie nr. 38 (2006). Hentet 21. september 2016, fra Statped.no.

Sydnes, S. (red.) (2008). Syn 2008. En samling artikler og tekster fra Huseby og Tambartun kompetansesentre. Statped skriftserie nr. 67. Last ned samlingen. Hentet 6. oktober 2016, fra Statped.no.

Thomassen, S. (2009). Selvhjelp ved tinnitus. Hvordan mestre plagsom øresus. Oslo: Tinnitus-tips.

Thord et al. (1998). Kommunikation med døvblindblevne. (Nordisk Vejleder nr22). Dronninglund: Nord-Press.

Thormann, I. (2005). Medfødte alkoholskader. Omsorg og behandling. Danmark: Gyldendal Akademisk.

Tollefsrud, M. (2017). Tid for hørsel. Hørselsrehabilitering for personer med kombinert syns- og hørselsnedsettelse. Hentet 24. april 2018, fra Eikholt.no.

Tømta, A. (2003). Kikkerter for svaksynte. Råd og øvelser for nye kikkertbrukere. Oslo: Norges Blindeforbund.

Tømta, A. (red.) (1999). «1001 tips i dagliglivet» – en samling triks og knep fra synshemmedes hverdag. Oslo: Norges Blindeforbund. Hentet 25. februar 2013, fra Adaptor.

Trætteberg, E. (2001). Fysisk aktivitet og funksjonshemning. Ridning for alle (PDF). Hentet 31. januar 2017, Beitostølen helsesportsenter.

Tuntland, H. (2011). En innføring i ADL: Teori og intervensjon. (2. utgave). Kristiansand: Høyskoleforlaget.

Universitetssykehuset i Nord-Norge (UNN). (ukjent dato). Informasjon om synet – på tegnspråk (DVD). Regionsenteret for døvblinde, Universitetssykehuset i Nord-Norge. Hentet 20. februar 2014, fra Nasjonal kompetansetjeneste for døvblinde.

Våge, T. (2014). Vi er alle vanlige mennesker i våre egne liv. Spesialpedagogikk, 79(3), 30-31.

Vege, G. (2009). Co-presence is a gift. Co-presence as a prerequisite for a sustained and shared here and now. Masteroppgave, Universitetet i Groningen, Groningen, Nederland.

Videncenter for Synshandicap. (2003). Punktskrift. Læse- og skriftmedie for blinde. CD-rom. Hellerup: Koefod & co.

Videnscenter for døvblindfødte. (2007). Nordisk definition af døvblindhed og nordisk vejleder. Hentet 2. november 2016, fra Socialstyrelsen.dk.

Videncenter for Synshandicap. (2007). Legetøjsideer til blinde eller svagsynede småbørn. Hentet 12. juni 2014, fra Socialstyrelsen.dk.

Socialstyrelsen. (2012). Pårørende i centrum – familier med erhvervet døvblindhed. Hentet 3. februar 2016, fra Socialstyrelsen.dk.

Videnscentret for døvblindblevne. (2006). 17 syndromer og sygdomme – der kan medføre erhvervet døvblindhed. Hentet 27. september 2016, fra Socialstyrelsen.dk.

Vidje, G. (red). (2008). Søsken i fokus. Å vokse opp med en bror eller søster som har nedsatt syn eller annen funksjonsnedsettelse. Oslo: Kursiv. Hentet 15. september 2016, fra Statped.no.

Vollan, A. M., & Ryen H. T. (2006). ”Hæla i taket” – Mobilitetsopplæring for et barn med sammensatte vansker. Spesialpedagogikk, 71(9), 32-39. 

Vonen, A. M. (2012). Skole og utdanning. Oslo: Norges Døveforbund.

Warburg, M., & Videnscenter for Handicap, Hjælpemidler og Socialpsykiatri. (2012). Regelmæssig synsundersøgelse af mennesker med udviklingshæmning. 8. udgave. Dansk veileder. Hentet 3. februar 2016, fra Socialstyrelsen – viden til gavn.

WHO. (2014). Prevention of Blindness and Visual Impairment – Trachoma. Hentet 30. juni 2016, fra World Health Organization (WHO).

WHO. (2015). Trachoma. Hentet 30. juni 2016 fra World Health Organization (WHO).

Wiener, W. R. (1980). Audition. I R. L. Welsh, & B. B. Blasch  (Red.), Foundation of Orientation and Mobility. (s.115-185). New York: American Foundation for the Blind.

Wiener, W. W., Welsh, R. L., &  Blasch B. B. (2010) (Red.). Foundations of Orientation and Mobility. Volume 2, Third Edition. Instructional Strategies and Practical Applications. New York: AFB Press (American Foundation for the Blind).

Wiener, W. W., Welsh, R. L., &  Blasch B. B. (2010). (Red.). Foundations of Orientation and Mobility. Volume 1, Third Edition. History and Theory. New York: AFB Press (American Foundation for the Blind).

Wiese, A. (2000, 16. september). Frida – med hjertet i halsen. Dagbladet, s. 44 – 47.

Wilhelmsen, G. B., & Wankel, V. D. (2014). Friske øyne – svekket syn. Å kartlegge synsforstyrrelser av nevrologisk årsak. Nevrologiske sykdommer og skader rammer hyppig det visuelle systemet. Sensoriske og øyemotoriske evner endres og skaper mange utfordringer. Avdekker øyelegen synsforstyrrelsene, kan dette bli første skritt i en nødvendig synsrehabilitering. Hentet 7. februar 2017, fra Bora-HiB.

Wilhelmsen, G. B. (2010). Kan det være synet? Film. Se filmen her. Høyskolen i Bergen: Mediesenteret. Hentet 20. april 2011, fra Høyskolen i Bergen. Synsvansker etter hjerneskader er langt mer utbredt enn man kunne tro. I informasjonsfilmen «Kan det være synet» gis det mye nyttig informasjon om nevrologiske synsvansker, opplæring og rehabilitering. Filmen er laget av Gunvor B. Wilhelmsen og produsert med støtte fra Helsedirektoratet, avdeling rehabilitering og sjeldne tilstander.

Williams, K. C. (2013). Tinnitus. Bryt lydbarrieren med kognitiv terapi. Oslo: Gyldendal Akademisk.

Winther, F. Ø. (2009). Hørsel. Hentet 4. mai 2012, fra Store norske leksikon.

Winther, F. Ø. (2011). Luktesans. Hentet 5. februar 2011, fra Store norske leksikon.

Winther, F. Ø. (2011). Luktesansen. Hentet 28. mai 2015, fra Store norske leksikon.

Winther, F. Ø. (2012). Øresykdommer. Hentet 4. mai 2012, fra Store norske leksikon.

Lover og forskrifter

Arbeids- og velferdsdirektoratet, Tjenesteavdelingen, Tiltaksseksjonen. Vedlegg 5 til folketrygdlovens § 10-7 acd – Tilpasningskurs for døve og sterkt tunghørte og deres pårørende. Hentet 2. mars 2017, fra nav.no.

Arbeidsmiljøloven. (2005). Lov om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern m.v. av 17. juni 2005 nr. 62. Hentet 3. oktober 2017, fra Lovdata.no.

Barnehageloven. (2005). Lov om barnehager av 17. juni 2005 nr. 64. Hentet 2. mars 2017, fra Lovdata.no.

Barnevernloven. (1992). Lov om barneverntjenester av 17. juli 1992 nr. 100. Hentet 3. april 2012, fra Lovdata.

Byggteknisk forskrift. (2010). Forskrift om tekniske krav til byggverk (Byggteknisk forskrift). Fastsatt av Kommunal- og regionaldepartementet 26. mars 2010 med hjemmel i blant annet lov 27. juni 2008 nr. 71 om planlegging og byggesaksbehandling (plan- og bygningsloven) m.m. Hentet 29. oktober 2012, fra Lovdata.no.

Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven. (2008). Lov om forbud mot diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne (diskriminerings- og tilgjengelighetsloven) av 20. juni 2008 nr. 42. Hentet 29. oktober 2012, fra Lovdata.no.

Endringslov til barnehageloven og opplæringslova. (2016). Lov om endringer i barnehageloven og opplæringslova (spesialpedagogisk hjelp, kortere ventetid for barnehageplass m.m.) av 17. juni 2016 nr. 65. Hentet 17. oktober 2016, fra Lovdata.

Endringslov til barnehageloven. (2016). Lov om endringer i barnehageloven (tilsyn m.m.) av 17. juni 2016 nr. 66. Hentet 17. oktober 2016, fra Lovdata.

Folketrygdloven. (1997). Lov om folketrygd av 28. februar 1997 nr.19. Hentet 15. juni 2015, fra Lovdata.no.

Kvalitetsforskrift for pleie- og omsorgstjenestene. (2003). Forskrift om kvalitet i pleie- og omsorgstjenestene for tjenesteyting etter lov av 19. november 1982 nr. 66 om helsetjenesten i kommunene og etter lov av 13. desember 1991 nr. 81 om sosiale tjenester m.v. Fastsatt ved kgl.res. 27. juni 2003 med hjemmel i lov av 19. november 1982 nr. 66 om helsetjenesten i kommunene § 6-9 og lov av 13. desember 1991 nr. 81 om sosiale tjenester m.v. § 2-1 tredje ledd og § 4-6. Fremmet av Sosialdepartementet. Hentet 28. november 2016, fra Lovdata.no.

Forskrift om stønad til tolke- og ledsagerhjelp for døvblinde. (1997). Forskrift om stønad til tolke- og ledsagerhjelp for døvblinde. Hjemmel: Fastsatt av Sosial- og helsedepartementet (nå Arbeids- og sosialdepartementet) 15. april 1997 med hjemmel i lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd (folketrygdloven) § 10-6, § 10-7 sjette ledd jf. første ledd bokstav g, § 10-8 og § 25-15 første ledd. Endringer: Endret ved forskrifter 22 april 1999 nr. 533, 10 mai 1999 nr. 646, 9 juni 1999 nr. 692, 8 mai 2000 nr. 382, 8 mai 2000 nr. 383, 2 april 2001 nr. 363, 14 mai 2001 nr. 499, 29 mai 2002 nr. 494, 24 juni 2002 nr. 706, 2 juli 2003 nr. 894, 9 des 2003 nr. 1463, 30 juni 2006 nr. 790, 19 des 2013 nr. 1642, 20 feb 2014 nr. 201, 22 des 2016 nr. 1872. Hentet 2. mars 2017, fra Lovdata.no.

Forskrift om stønad til dekning av utgifter til fysioterapi m.m. (2017). Forskrift om stønad til dekning av utgifter til fysioterapi m.m. Hjemmel: Fastsatt av Helse- og omsorgsdepartementet 14. juni 2017 med hjemmel i lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd (folketrygdloven) § 5-8 femte ledd, § 5-25 tredje ledd og § 22-2 andre ledd og lov 24. juni 2011 nr. 30 om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. (helse- og omsorgstjenesteloven) § 3-2 fjerde ledd. Hentet 15. august 2017, fra Lovdata.

Forskrift om stønad til høreapparat og tinnitusmaskerer. (1997). Forskrift om stønad til høreapparat og tinnitusmaskerer. Fastsatt av Sosial- og helsedepartementet (nå Arbeids- og sosialdepartementet) 18. april 1997 med hjemmel i lov av 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd (folketrygdloven) § 10-7 sjette ledd. Hentet 5. april 2017, fra Lovdata.no.

Forskrift om utvidede omsorgspenger. (1997). Forskrift om hvilke sykdommer og funksjonshemninger som skal gi utvidet rett til omsorgspenger etter folketrygdloven § 9-6 andre ledd. Fastsatt av Sosial- og helsedepartementet 25. mars 1997 med hjemmel i lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd § 9-6 sjette ledd. Hentet 18. juni 2015, fra Lovdata.no.

Forskrift om arbeidsmarkedstiltak (tiltaksforskriften). (2015). Funksjonsassistanse i arbeidslivet. Fastsatt av Arbeids- og sosialdepartementet 11. desember 2015, med hjemmel i lov 10. desember 2004 nr. 76 om arbeidsmarkedstjenester (arbeidsmarkedsloven) § 12 og § 13 og lov 17. juni 2005 nr. 62 om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern mv. (arbeidsmiljøloven) § 14-9. Endringer: Endret ved forskrifter 23 jan 2016 nr. 57, 13 juni 2016 nr. 653, 19 sep 2016 nr. 1089. Hentet 25. november 2016, fra Lovdata.no.

Forskrift om habilitering og rehabilitering. (2011). Forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator. Hjemmel: Fastsatt ved kgl.res. 16. desember 2011 med hjemmel i lov 24. juni 2011 nr. 30 om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. (helse- og omsorgstjenesteloven) § 3-2 andre ledd og § 7-2 andre ledd. Fremmet av Helse- og omsorgsdepartementet. Øvrige deler av forskriften fastsatt av Helse- og omsorgsdepartementet 16. desember 2011 med hjemmel i lov 24. juni 2011 nr. 30 om kommunale helse- og omsorgstjenester (helse- og omsorgstjenesteloven) § 7-1 tredje ledd, og § 7-3 andre ledd, lov 2. juli 1999 nr. 61 om spesialisthelsetjenesten m.m. (spesialisthelsetjenesteloven) § 2-1a sjuende ledd, § 2-5 andre ledd, § 2-5a tredje ledd og § 2-5b andre ledd og lov 2. juli 1999 nr. 62 om psykisk helsevern (psykisk helsevernloven) § 4-1 andre ledd. Endringer: Endret ved forskrift 29 aug 2016 nr. 1030. Hentet 29. november 2016, fra Lovdata.no.

Forskrift om miljørettet helsevern i skoler m.v. (1995). Forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler m.v. Fastsatt ved kgl. res. 1. desember 1995 med hjemmel i lov av 19. november 1982 nr. 66 om helsetjenesten i kommunene. Hentet 12. oktober 2011, fra Lovdata.no.

Forskrift om stønad til hjelpemidler mv. (1997). Forskrift om stønad til hjelpemidler mv til bedring av funksjonsevnen i arbeidslivet og i dagliglivet og til ombygging av maskiner på arbeidsplassen. Hjemmel: Fastsatt av Sosial- og helsedepartementet (nå Arbeids- og sosialdepartementet) 15. april 1997 med hjemmel i lov av 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd (folketrygdloven) § 10-7 og § 25-15. Endringer: Endret ved forskrifter 9 juni 1999 nr. 693, 19 des 2000 nr. 1324, 31 mai 2001 nr. 543, 3 jan 2002 nr. 7, 29 mai 2002 nr. 491, 7 nov 2002 nr. 1228, 19 nov 2002 nr. 1316, 12 des 2002 nr. 1489, 8 okt 2004 nr. 1395, 3 aug 2005 nr. 843, 3 april 2006 nr. 382, 30 juni 2006 nr. 790, 22 juni 2007 nr. 689, 19 des 2007 nr. 1542, 17 okt 2012 nr. 977, 29 juni 2015 nr. 810. Hentet 8. desember 2016, fra Lovdata.no.

Forskrift om lese- og sekretærhjelp, blinde. (1997). Forskrift om stønad til lese- og sekretærhjelp for blinde og svaksynte. Fastsatt av Sosial- og helsedepartementet 15. april 1997 med hjemmel i lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd. Hentet 4. juli 2012, fra Lovdata.no.

Forvaltningsloven (1967). Lov om behandlingsmåten i forvaltningssaker av 10. februar 1967 nr. 00. Hentet 3. april 2012, fra Lovdata.

Kunnskapsdepartementet. (2003). Lov om frittståande skolar (friskolelova) av 4. juli 2003 nr. 84. Hentet 20. september 2016, fra Lovdata.

Helse- og omsorgsdepartementet. (1986). Retningslinjer for omsorgslønn. Rundskriv I-42/98. (Rundskrivet er ikke justert etter endringer i Helse- og omsorgstjenesteloven, fra 1. oktober 2017). Hentet 9. oktober 2017, fra Regjeringen.no.

Helse- og omsorgstjenesteloven. (2011). Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. av 24. juni 2011 nr. 30. Hentet 28. november 2016, fra Lovdata.

Sosial- og helsedirektoratet. (2006). Nasjonale faglige retningslinjer. Retningslinjer for undersøkelse av syn, hørsel og språk hos barn. (Retningslinjene er under revisjon. Den er faglig utdatert på områdene syn og hørsel. Her foreligger det ny kunnskap og det er derfor behov for en revisjon). Oslo: Sosial- og helsedirektoratet. Hentet 30. januar 2018, fra Helsedirektoratet.

Helsedirektoratet. (2014). Miljø og helse i barnehagen – Veileder til forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler. Hentet 6. februar 2017, fra Helsedirektoratet.no.

Helsedirektoratet. (2014). Miljø og helse i skolen – Veileder til forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler. Hentet 6. februar 2017, fra Helsedirektoratet.

Kirke-, utdannings- og forskningskomiteen. (2011). Innst. 405 S. Innnstilling til Stortinget fra kirke-, utdannings- og forskningskomiteen. Meld. St. 18 (2010-2011), kapittel 6. Læring og fellesskap – Tidlig innsats og gode læringsmiljøer for barn, unge og voksne med særlige behov. Hentet 24. september 2017, fra Stortinget.no.

Kunnskapsdepartementet. (2013). Informasjon om endringer i opplæringsloven og privatskoleloven (spesialundervisning m.m.). Rundskriv F-04-13. Hentet 20. november 2014, fra Regjeringen.no.

Kunnskapsdepartementet. (2001). Fritak for foreldrebetaling for barn som mottar spesialpedagogisk hjelp i barnehage. Rundskriv F-039-01. Hentet 20. november 2014, fra regjeringen.no.

Kunnskapsdepartementet. (2011). Læring og fellesskap. Tidlig innsats og gode læringsmiljøer for barn, unge og voksne med særlige behov. Meld. St. 18. (2010-2011). Hentet 24. september 2017, fra Regjeringen.no.

NAV-loven. (2006). Lov om arbeids- og velferdsforvaltningen (arbeids- og velferdsforvaltningsloven) av 16. juni 2006 nr. 20. Hentet 3. april 2012, fra Lovdata. 

NAV. (2012). Rundskriv til §10-7 i Lov om folketrygd. Hentet 20. november 2014, fra NAV.no.

Opplæringslova. (1998). Lov om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa av 17. juli 1998 nr. 61. Hentet 8. mai 2017, fra Lovdata.

Pasient- og brukerrettighetsloven. (1999). Lov om pasient- og brukerrettigheter av 2. juli 1999 nr. 63. Hentet 29. september 2016, fra Lovdata.

Pasientreiseforskriften. (2015). Forskrift om pasienters, ledsageres og pårørendes rett til dekning av utgifter ved reise til helsetjenester. Fastsatt av Helse- og omsorgsdepartementet 25. juni 2015 med hjemmel i lov 2. juli 1999 nr. 63 om pasient- og brukerrettigheter (pasient- og brukerrettighetsloven) § 2-6, lov 2. juli 1999 nr. 61 om spesialisthelsetjenesten m.m. (spesialisthelsetjenesteloven) § 3-6 og § 5-5 og lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd (folketrygdloven) § 5-3 fjerde ledd. Endringer: Endret ved forskrifter 12 sep 2016 nr. 1056, 16 sep 2016 nr. 1070. Hentet 17. oktober 2016, fra Lovdata.

Plan- og bygningsloven. (2008). Lov om planlegging og byggesaksbehandling (plan- og bygningsloven) av 27. juni 2008 nr. 71. Hentet 29. oktober 2012, fra Lovdata.no.

Psykisk helsevernloven. (1999). Lov om etablering og gjennomføring av psykisk helsevern av 2. juli 1999 nr. 62. Hentet 3. april 2012, fra Lovdata.

Rikstrygdeverket, Arbeids- og rehabiliteringsdivisjonen (2006 – sist endret 18.11.2016 av Arbeids- og velferdsdirektoratet, Tjenesteavdelingen, Tiltaksseksjonen). Vedlegg 7 til § 10-7 a, c, d samt annet og tredje ledd. Regler for særskilte hjelpemiddelgrupper. Hentet 8. desember 2016, fra nav.no.

NAV. (2006). Lese- og sekretærhjelp for blinde og svaksynte. Rundskriv til §10-7e i Lov om folketrygd. Hentet 20. november 2014, fra NAV.no.

Sosialtjenesteloven. (2009). Lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen av 18. desember 2009 nr. 131. Hentet 4. desember 2014, fra Lovdata.no.

Spesialisthelsetjenesteloven. (1999). Lov om spesialisthelsetjenesten m.m. av 2. juli 1999 nr. 61. Hentet 3. april 2012, fra Lovdata.

Utdanningsdirektoratet. (2014). Rammeverk for grunnleggende ferdigheter i tegnspråk. Hentet 29. juni 2016, fra Utdanningsdirektoratet.no.

Utdanningsdirektoratet. (2012). Rettane til sterkt svaksynte og blinde elevar Udir-9-2012. Hentet 15. september 2016, fra Utdanningsdirektoratet.

Utdanningsdirektoratet. (2012). Voksnes rett til grunnskoleopplæring etter opplæringsloven kapittel 4A Udir-3-2012. Hentet 29. juni 2016, fra Utdanningsdirektoratet.