Aktiviteter i dagliglivet (ADL)

Forkortelsen ADL står for Activities of Daily Living som på norsk er oversatt til Aktiviteter i dagliglivet.

Det kan også kalles hverdagsmestring. ADL blir brukt om gjøremål og aktiviteter som må til for å klare praktiske og andre utfordringer i hverdagen så selvstendig som mulig.

Det kan være stor forskjell på å lære ADL-ferdigheter hvis et barn eller en ungdom er født blind eller sterkt svaksynt, eller om synsnedsettelsen har kommet etter at en del motorisk utvikling og begrepsinnlæring har skjedd.

Grunnlag for et aktivt og selvstendig liv

Barn bakerSkjærehjelp - stativ og kniv til å skjære brød.

 

 

 

 

 

Det er mye barn og unge må lære for å bli selvstendige, for eksempel enkel matlaging, vask av klær, rydding og vasking av hus og sosiale ferdigheter og normer.

ADL består av en lang rekke handlinger. Hele oppveksten er en læringsprosess.

Det vanlige hverdagslivet i familien og på skolen byr på utallige muligheter for å få erfaring, lære ferdigheter og tilegne seg ny kunnskap.

Gode ferdigheter i ADL kan bidra til

  • økt begrepsforståelse
  • utvikling av selvstendighet
  • økt deltakelse i samtaler og fritidsaktiviteter
  • et positivt selvbilde
  • mestringsfølelse
  • å bli en del av lokale barne- eller ungdomsgrupper

Hvordan lære ADL?

Innlæring av hverdagens gjøremål må vies ekstra tid og oppmerksomhet. Når nye ting skal læres, er kunsten å gjøre det så enkelt som mulig slik at barnet eller den unge opplever mestring og får motivasjon til å fortsette.

Seende barn og unge lærer de fleste av hverdagens gjøremål ved å se hvordan andre gjør det. For de som har sterkt nedsatt syn, er det vanskelig eller umulig å imitere andre ved hjelp av synet. Derfor trenger de å bli informert om dette. Mye må også gjøres litt annerledes når synet er redusert. Spørsmål dukker opp. Hvordan går de andre kledd? Hvordan lage pizza til venner? Hvordan forstå sosiale situasjoner som seende oppfatter med et raskt blikk?

Gutt henter ut brev fra lekepostkasse som henger på veggen til hus laget av kartong.ADL-ferdigheter må læres gjennom gjentatte erfaringer, gode forklaringer og bruk av sansene. Det viktig å tenke på hele prosessen, som for eksempel planlegging, selve utførelsen av aktiviteten og eventuell opprydding. Ved å delta og etter hvert få ansvar for varierte dagligdagse gjøremål, mestres stadig nye ferdigheter og det er lettere å klare seg selv.

Den unge selv bør, sammen med foreldre/foresatte og lærere, finne frem til hvilke ferdigheter som skal prioriteres til enhver tid.

Forutsetninger for selvstendighet

En av forutsetningene for å kunne utføre dagliglivets aktiviteter selvstendig, er god tilrettelegging, både av omgivelsene og når det gjelder de voksens væremåter.

Fysisk tilrettelegging betyr blant annet

Gutt kjenner på navnet sitt i punktskrift ved siden av knaggen i garderoben.

  • å ha oversiktlige omgivelser og god orden
  • at alle ting har sin faste plass
  • å merke gjenstander slik at de gjenkjennes, for eksempel ved å sette strikk på juicekartongen så den skiller seg fra melken (for eksempel to strikker for juice og en for melk)
  • å bruke ADL-hjelpemidler ved behov
  • å legge til rette for å bruke alle sansene, også synet der det er mulig, ved å bruke gode kontraster og god belysning

Nærpersonene bør

  • ha forventninger til at innlærte ferdigheter brukes i ulike sammenhenger
  • la barnet få holde sin hånd over din når dere skal kjenne på ting og lære nye aktiviteter («hånd over hånd»)
  • la barnet eller den unge få delta i det som skal til for å drifte en husholdning, for eksempel være med på innkjøp, matlaging, skrelle poteter, kutte salat osv.
  • huske at det er tidkrevende å være synshemmet, vise tålmodighet

Å bruke redskap

Gutt står inne lekehus av kartong. Han holder en fil i høyre hånd som han bruker til å file nederste kant på vinduet med. Han bruker venstre hånd til å kjenne der filen treffer.

Mange praktiske gjøremål i hverdagen gir god og variert motorisk trening og erfaring.

Samtidig krever mange aktiviteter god motorikk. Det kan for mange være utfordrende å bruke redskap som for eksempel saks, børste, kam eller kniv. Et redskap gir fysisk avstand til det vi skal arbeide med slik at vi mister førstehåndsinformasjon.

For en med synsnedsettelse blir dette en utfordring fordi den direkte kontakten til det som skjer, kan bli borte. Hvor stor er for eksempel potetbiten som er skåret opp? Hvordan kjennes kanten på vindusposten ut etter at den er filt (se bildet)?

Behov for hjelp

De voksne må være bevisste på når det er behov for hjelp, og når ting kan mestres på egen hånd. Hvis det alltid er noen der som overtar hvis det butter litt, kan det lett føre til passivitet. Det er bedre å oppmuntre til å fortsette med aktiviteten og eventuelt til å finne egne løsninger.

Gutt er inni kartonghus. Kvinne står på utsiden og hjelper ham. Å tilegne seg mange, varierte og konkrete erfaringer er grunnmuren for å mestre voksenlivet. Jo mer barn og unge mestrer selv, jo større blir selvstendigheten og forståelsen av hvordan verden henger sammen.

Samtidig kan tidsbruken medføre dilemma. Det kan for eksempel lett oppstå en liten konflikt mellom å smøre matpakken selv og å rekke skolen.

Å være selvstendig betyr ikke nødvendigvis det samme som å klare alt alene. Å lære å be om hjelp på en god måte, kan bidra til å løse en del av hverdagens utfordringer.

Det er viktig å prøve å holde tritt med utviklingen til seende barn og ungdommer og følge med på hva de mestrer på ulike alderstrinn. Det blir ikke enklere å ta igjen manglende erfaring ettersom årene går. Utvikling av gode ADL-ferdigheter er helt grunnleggende. Det er også en gullgruve for et barn med synshemning – selv om det kan være krevende på mange måter.

Les mer om ADL-hjelpemidler for blinde.

Barn og unge som er svaksynte

Jente måler opp melk i litermål med gode kontraster på tallene.

Tilrettelegging for svaksynte innebærer å utnytte synsresten best mulig.

Samtidig kan prinsipper for god tilrettelegging for blinde avlaste for bruk av synet. Mange kan bli slitne hvis de må anstrenge seg for å se best mulig gjennom en hel dag.

Fysisk tilrettelegging for svaksynte

  • belysningen – regulerbar, blendfri, tilstrekkelig allmennbelysning og tilpasset punktbelysning
  • blending – unngå motlys fra vinduer osv
  • forstørring – tilstrekkelig forstørring av små detaljer
  • kontraster mellom forgrunn og bakgrunn – for eksempel grønt eple på hvit fjel, lys tallerken på mørk brikke og bake sjokoladekake i hvit bolle

Les mer om fysisk tilrettelegging.

Les mer om ADL-hjelpemidler for svaksynte.

Kilder

Brevik, K., Grøstad, K., Jessen, E., Qvale, A., & Torgersen, S. (2003). Kunst og håndverk klasse med elev som er synshemmet. Statped skriftserie nr. 17. Hentet 26. august 2018, fra Statped.no.

Pedersen, J. (2008). ADL – aktiviteter i dagliglivet. I Svagsynede børn i skole og fritid En artikelsamling. København: Socialstyrelsen.dk.

Torgersen, S. (2008). Oppdragelse og ADL opplæring – en krevende grenseoppgang. I Syn 2008. Oslo: Statped skriftserie nr. 67. Hentet 26. august 2018, fra Statped.no.

Les mer

Adaptor. Adaptor er en bedrift som blant annet har en hjelpemiddelavdeling med produkter for synshemmede og andre. Hjelpemidlene kan forenkle hverdagslige oppgaver.

O'Brien, J. C., & Case-Smith, J. (2009). Occupational Therapy for Children. (6. utgave). Maryland Heights, Missouri: Mosby/Elsevier.

Olsson, K., Westman, A., Ytterbergh, M., & Ôberg, L. (2008). Synguiden förskola – en vägledning för dig som möter barn med synskada i förskolan. Stockholm: Specialpedagogiska Institutet. Hentet 26. august 2018, fra Specialpedagogiska skolmydigheten.se.

Statped – Statlig spesialpedagogisk tjeneste. Søk på "Aktiviteter i dagliglivet (ADL)".
Statped tilbyr tjenester til kommuner og fylkeskommuner. Statped skal medvirke til at barn, unge og voksne med særskilte opplæringsbehov får god og tilrettelagt opplæring og tilfredsstillende læringsutbytte som fører til mestring.

Storliløkken, M., Elmerskog, B., Martinsen, H., &Tellevik, J. M. (2010). Hverdagslivets aktiviteter i et førlighetsperspektiv. ADL-opplæring av barn, unge og voksne med synshemning. Trondheim: Tapir forlag.

Tuntland, H. (2011). En innføring i ADL: Teori og intervensjon. (2. utgave). Kristiansand: Høyskoleforlaget.

Tømta, A. (red.) (1999). «1001 tips i dagliglivet» – en samling triks og knep fra synshemmedes hverdag. Oslo: Norges Blindeforbund.

Vidje, G. (red.).(2010). Etter et synstap. Rehabiliteringstilbud ved Huseby kompetansesenter til personer mellom 18 og 67 år. (Huseby kompetansesenter heter nå Statped sørøst, fagavdeling syn). Oslo: Statped.


										
					
Publisert 06.09.12, sist oppdatert 28.09.2018