Hensikten med bruk av mobilitetsteknikker er at barnet eller den unge skal kunne forflytte seg mest mulig selvstendig, trygt og effektivt. Her gir vi en kort presentasjon av følgende mobilitetsteknikker:

• beskyttelsesteknikker
• ledsagerteknikker
• orienteringsteknikker

Beskyttelsesteknikker

Beskyttelsesteknikker skal beskytte mot å støte borti ting når man forflytter seg alene. Beskyttelsesteknikkene brukes der risikoen for kollisjoner er stor og er bare ment for korte avstander.

Høy beskyttelse

Høy beskyttelse brukes for å unngå å dunke borti ting i hodehøyde, så som hyller, utspring, skap, dører, skuffer og lignende.

Hånden holdes 20–25 cm ut fra pannen med fingrene strake og samlet. Håndflaten er dreid utover, og underarmen holdes foran ansiktet.

Lav beskyttelse

Lav beskyttelse brukes når man kan støte borti hindringer fra livet og ned.

Armen holdes på skrå foran hoftepartiet med en avstand på 20–25 cm. Håndflaten dreies nedover med fingrene strake og samlet og håndbaken vendt utover.

Vi bør være oppmerksomme på at barn kan ha problemer med å skjønne hensikten med beskyttelsesteknikker og heller vil bruke hendene til å undersøke omgivelsene.

Ledsagerteknikker

I en del situasjoner er det behov for at en seende person ledsager. Det er utviklet egne ledsagerteknikker som gjør at begge parter kan oppleve trygghet og sikkerhet når de ferdes sammen.

Få råd om enkle ledsagerteknikker.

Få råd om hvordan man skal ledsage en som bruker rullestol.

Målet med ledsagerteknikker er å

• kunne forflytte seg sikkert og effektivt sammen med en seende person
• tolke og utnytte informasjon gjennom ledsageren
• være mest mulig aktiv i det som foregår
• utvikle ferdigheter for å forberede selvstendig forflytning

Grunnprinsippet for fysisk ledsaging

Barnet eller den unge holder i håndleddet til ledsageren eller rett over albuen, det som er mest bekvemt utfra høyden. Ledsageren går et halvt skritt foran og beskytter dermed den synshemmede og forbereder samtidig på eventuelle endringer i underlaget.

Orienteringsteknikker

Å gjøre seg kjent i et ukjent rom

Det kan ta lang tid for en med synshemning å orientere seg og bli kjent i ukjente omgivelser, for eksempel i et fremmed rom.

Det kan være lettere å orientere seg i et lite rom. For de yngste kan man begynne med en stor kartong, en lekestue eller dukkestue. Her kan barnet få opplevelsen av å kjenne på tak og vegger.

Enkel tilrettelegging kan hjelpe

• Taktile oppmerksomhetsfelter som markerer sentrale funksjoner, er særlig viktig. Slike oppmerksomhetsfelter kan for eksempel være matter foran dører og trapper.
• Bruk kontrastfarger. For de som har synsrest, kan kontraster mellom dør- og vinduskarmer hjelpe.
• Riktig tilpasset lys er viktig for barn og unge som ser litt, og lys kan brukes som orienterings-kjennemerker.
• Orden og struktur. La møbler, leketøy o.l. ha faste plasser. Husk å fortelle og vise hvis ting er flyttet på.
• Vær bevisst på hvordan lyd brukes. Det er ønskelig å redusere bakgrunnsstøy slik at det blir enklere for barnet eller den unge å forflytte seg. Lyder som alltid er der kan være gode holdepunkter for orientering.

Les mer om fysisk tilrettelegging av miljøet.

En synspedagog eller mobilitetspedagog kan gi råd og veiledning om opplæring i mobilitetsteknikker. Kontakt Statped (Statlig spesialpedagogisk støttesystem) for mer informasjon.

Kilder

Se innledningen om orientering og mobilitet.