Auditory processing disorder (APD)

Auditiv prosessering er et medisinsk begrep for lytting og benyttes for å beskrive hva som skjer når hjernen gjenkjenner og tolker lyd. Det er en paraplybetegnelse for en rekke auditive ferdigheter som er nødvendige for avkoding og forståelse av lyd.

Auditory processing disorder (APD) eller på norsk: auditive prosesseringsvansker, er en kompleks og heterogen hørsels- og kommunikasjonsvanske som påvirker måten hjernen bearbeider og forstår lyd. Det innebærer vansker med å dekode (prosessere) det du hører og for eksempel sortere relevant fra ikke relevant informasjon. En tidligere betegnelse for samme problemet var (C)APD (central auditory processing disorder).

Forekomst

Tilstanden er internasjonalt kjent og litteraturen viser at 3 -10 % av befolkningen har en grad av APD. Det vil si at en vil kunne finne 1-2 barn per klasse på ca. 30 elever. Hos eldre er forekomsten høyere. Det finnes ennå ikke en universelt akseptert modell eller teoribygning for APD (Worsøe, 2004). Dette gjør det vanskelig å anslå forekomst. Det foreligger foreløpig ingen statistikk fra Norge, men man antar at APD er underdiagnostisert.

Man vet ikke hva APD skyldes, og sannsynligvis er det flere faktorer tilsammen som forårsaker tilstanden. Hos eldre skyldes APD en aldersforandring i det auditive systemet.

Funksjonsbeskrivelse

APD er betegnelsen på vansker barn har når øret fungerer normalt, men hjernen ikke klarer å oppfatte og tolke lydbildet. Det synes som om talespråkets lyder «sammenfiltres» med lyder i miljøet rundt barnet, før de når kortikale områder for bearbeidelse. APD kan sies å handle både om hvordan hjernen bearbeider akustiske og auditive inntrykk og om hvor godt den gjør det.

Foreldre og andre voksne rundt barn med APD beskriver barna slik:

  • lett distraherbare for bakgrunnsstøy
  • har vansker med å forstå rask eller uklar tale
  • har vansker med å høre hvilken retning lyder kommer fra
  • har overfølsomhet for enkelte lyder (hyperakusis)
  • gir ujevn respons til auditive stimuli
  • har svake lytteferdigheter
  • viser svake prestasjoner i forvirrende miljø
  • har vansker med å forstå ukjent dialekt
  • spør ofte om å få gjentatt informasjon
  • har lese-, skrive- og stavevansker

Ved APD har man problemer med å forstå tale. Dette gjelder spesielt rask, uklar tale og dersom det er bakgrunnsstøy. Ord som likner på hverandre, kan fort føre til misforståelser. Man kan ha problemer med å følge muntlige instruksjoner, spesielt hvis det inneholder flere ledd samtidig. Ved APD kan man dessuten ha problemer med å forstå hvor lydene kommer fra (lokalisering av lydkilde).

For personer med APD kan en hverdag med mye tale sette store krav til konsentrasjonen, og dette kan igjen påvirke personenes atferd. Man kan lett føle seg utenfor, isolert og urolig. Dette er spesielt fremtredende i innlæringssituasjoner og i sosiale settinger, hvor personen viser vansker på ett eller flere punkter:

  • lokalisering og lateralisering av lyd
  • auditiv mønstergjenkjenning
  • auditiv diskriminering
  • temporal prosessering av lyd
  • auditive ferdigheter ved forringede akustiske signaler
  • auditive ferdigheter ved konkurrerende akustiske signaler (f.eks. dikotisk lytting)
  • talegjenkjenning i bakgrunnsstøy

Utredning og diagnose

Det er fortsatt mye uenighet internasjonalt omkring diagnosen og hvilke tester som bør brukes.

Det finnes ikke noe overordnet testbatteri eller aksepterte diagnostiske kriterier for APD. APD er ikke klassifisert i Diagnostic and Statistical Manual of Mental Disorders 4. utgave (DSM-IV), eller i den American Psychiatric Association’s Diagnostic and Statistical Manual of Mental Disorders (APA).

APD er inkludert i Verdens Helseorganisasjon International Classification of Diseases (ICD-10):

  • H93 Andre lidelser i øre (auris), ikke klassifisert annet sted
    • H93.2 Annen unormal lydoppfatning
      • H93.25 Auditive prosesseringsvansker (APD)

Det foregår arbeid internasjonalt med utvalg og standardisering, men felles utfordringer er mangel på nasjonale normer og at eksisterende standardiserte tester i stor grad er språkbaserte.

Ved mistanke om auditive prosesseringsvansker, er det viktig å kartlegge et helhetlig bilde av barnets ferdigheter gjennom:

  • En grundig hørselsmedisinsk utredning, anamnese/sykehistorie ved øre-nese-halslege, audiolog og audiofysiker.
  • Observasjon/screening av barnets atferd – ved spørreskjema, samtale med foresatte og skolen.
  • Differensialdiagnostikk – fordi man ved APD ser liknende atferdskarakteristika og høy komorbiditet (= samtidige sykdommer (samsykelighet), forekomst av flere ulike sykdommer eller lidelser samtidig hos samme person) med for eksempel ADHD, dysleksi, språkvansker, lærevansker, Asperger/ autismespekterforstyrrelser osv. Dette innebærer at det må gjøres en grundig og helhetlig kartlegging fra andre fagpersoner som psykolog/nevropsykolog, logoped og audiopedagog.
  • I utredningen må det tas hensyn til barnets alder, kognitive kapasitet, oppmerksomhet, lingvistiske erfaring, hukommelse og nevrologiske modning.

Det kreves en høy grad av tverrfaglig samarbeid for å unngå feildiagnostisering.

I Norge jobber tverrfaglige team i Statped i flere regioner med utvikling av utredningsarbeid og kompetanseheving i forhold til APD.

Tiltak

APD er en heterogen tilstand, dette krever en individuell tilrettelagt tiltaksplan.

Mulige intervensjonstrategier:

  • Formell og uformell auditiv trening, individbasert auditiv stimulering og lytte/taletrening.
  • Fysiske/miljømessige tiltak: for eksempel støydempings tiltak, gode akustiske- og lyd-forhold. Det vil si å minimere bakgrunnsstøy og ekko, snakke tydelig og understøtte talen med kroppsspråk og tegn, samt snakke slik at personen med hørselshemning kan se ansiktet og dermed muliggjøre munnavlesning.
  • Tekniske hjelpemidler: Hørselstekniske hjelpemidler og tilrettelegging av lydmiljøet er spesielt viktige for barn med APD samt andre hørsels- og lyttevansker.
  • Pedagogiske og organisatoriske tiltak: eksempelvis endret / utvidet forståelse hos pedagoger og nærpersoner samt kompenserende strategier for læring.

Les mer om tilrettelegging for personer med hørselsnedsettelse:
småbarn, barn og unge eller voksne.

Kilder

Bellis, T. J. (2002). When the brain can’t hear. Unraveling the mystery of auditory processing disorder. ISBN 0-7434-2863-3. New York: Pocket books.

Caspari, C. (2010). Auditive Prosesseringsvansker: En kvalitativ, teoretisk studie av ulike perspektiver på APD. Masteroppgave i spesialpedagogikk, Universitetet i Oslo, Oslo. Hentet 30. januar 2020, fra DUO ved Universitetet i Oslo (UiO).

Frøyland, K., Gudmundset, H., Lien, I., Lossius, S., & Ofte, S. H. (2007). Barn med APD (Auditory Processing Disorder). Hentet 30. januar 2020, fra Norsk Logopedlag.

ICD-10. Den internasjonale statistiske klassifikasjonen av sykdommer og beslektede helseproblemer. Norsk versjon. Elektronisk søkeverktøy. Tjenesten utvikles og driftes av Direktoratet for e-helse med tillatelse fra World Health Organization (WHO).

Les mer

American Speech-Language-Hearing Association. Amerikansk nettsted om tale, språk og hørsel.

APD-gruppens hjemmeside. Dansk hjemmeside om APD. APD gruppen er en interessegruppe som består av personer med forskjellige faglige tilganger og interesser for APD problematikken. Gruppen består av øreleger, psykologer, logopeder og audiopedagoger.

British Society of Audiology. Britisk audiologi forening.

HLF Hørselshemmedes Landsforbund. (2019). Når barn hører, men ikke lytter. En ressursside om APD med informasjonsmateriell, artikler og rapporter. Hentet 30. januar 2020, fra HLF.no.

HLF Hørselshemmedes Landsforbund. (2019). Når ørene virker, men hjernen ikke forstår (PDF). Informasjonsmateriale om barn med lyttevansker, til deres nærpersoner og fagpersonell rundt. Utgitt av Helse Møre og Romsdal, Extrastiftelsen og HLF. Hentet 30. januar 2020, fra HLF.no.


										
					
Publisert 06.09.12, sist oppdatert 30.01.2020