Diabetisk retinopati

Diabetisk retinopati (diabetisk netthinneforandring) er komplikasjon til diabetes (sukkersyke) type 1 og type 2.

Forekomst

Forekomsten av retinopati er avhengig av om det er type 1 eller type 2 diabetes.

Type 1 diabetes

Hos type 1 diabetikere er det nesten ingen som har netthinneforandringer når diagnosen stilles, men 25 % har utviklet det etter 5 år og 80 % etter 15 år. Etter 25 år har så å si alle netthinneforandringer. Dette medfører ikke nødvendigvis synspåvirkning eller behandling, men pasienten skal følges regelmessig hos en øyelege som avgjør når behandling skal settes i gang. Proliferative forandringer (se nedenfor under «ulike typer») ses hos ca. 40 % etter lang sykdomsvarighet.

Type 2 diabetes

Litt annerledes er det for type 2 diabetikere, hvor 25 % har netthinneforandringer når diagnosen stilles, og 60 % etter 15 år. Proliferativ retinopati er relativt sjeldnere ved type 2 enn type 1 diabetes.

Årsaker

Ved diabetes påvirkes de små blodkarene i kroppen slik at de svekkes og tåler mindre. Dette skjer spesielt i netthinnen (retina), i nervene og i nyrenes små blodkar.

I netthinnen kan dette føre til væskelekkasje gjennom karveggen eller til små blødninger. Det kan også oppstå små blodpropper som forårsaker oksygenmangel. Oksygenmangelen stimulerer til dannelse av nye blodkar som kan vokse inn i glasslegemet.

Dårlig regulert diabetes er den største risikofaktor for å utvikle komplikasjoner.

Ulike typer

Diabetisk retinopati deles inn i en non-proliferativ retinipati og proliferativ retinopati.

Non-proliferativ retinopati

Non-proliferative retinopati gir ingen symptomer, men øyelegen kan se forandringer i netthinnen ved undersøkelse. Legen kan se små utposninger på blodkarene, små blødninger og retinale infarkter. Netthinnen kan øke i tykkelse på grunn av væskeopphopning (ødem), noe som kalles diabetisk makulopati.

Proliferativ retinopati

Dersom non-proliferativ retinopati ikke blir behandlet, kan den utvikle seg til en proliferativ retinopati, som medfører dannelse av nye blodårer. Disse nye blodårene er svake, brister lett og vil gi blødninger i netthinnen og inn i glasslegemet.

Synsvansker og symptomer

Det er som oftest kun diabetisk makulopati og den proliferative retinopatien som gir symptomer. Derfor er det viktig at diabetikere går til jevnlig kontroll hos øyelege, slik at netthinneforandringene kan oppdages og behandles før synet reduseres.

Diabetisk makulopati er den største årsaken til nedsatt lesesyn hos diabetikere.

En blødning i glasslegemet kan ses som en “sky av fluer”, etterfulgt av nedsatt syn. Etter uker til måneder vil det normaliseres, men etter gjentagne blødninger er det ikke lenger mulig å reversere synsnedsettelsen og den blir permanent. For å unngå dette, vil det være nødvendig å operere ut glasslegemet med en såkalt vitrektomi.

Diabetisk retinopati kan føre til sterkt nedsatt syn.

Diagnosen

Non-proliferativ retinopati gir ingen symptomer, og stilles derfor ved screeningkontroll. Ved hjelp av et oftalmoskop (instrument til å se øyets indre) kan øyelegen se utposninger på de små blodårene eller små blødninger, som er første tegn til netthinnepåvirkning.

Behandling

  • Ved behandling av netthinneforandringer hos diabetikere, behandler man den grunnleggende årsaken til forandringene. Det er god dokumentasjon for at streng blodtrykksregulering (blodtrykkssenkende medisin) og blodsukkerregulering har effekt.
  • Laserbehandling brukes dersom retinopatien er synstruende.
  • Vitrektomi (fjerning av glasslegemet) gjøres dersom det er innvekster av blodkar inn i glasslegemet som ikke forsvinner. Som oftest vil det bedre synet til pasienten, men i noen tilfeller hindrer det bare forverring av sykdommen.

Andre øyesykdommer ved diabetes

  • Endringer i brytningen: nærsynthet (myopi) og langsynthet (hypermetropi) kan forekomme, dersom blodsukkeret er dårlig regulert eller ved akutte infeksjoner. Forandringen er midlertidig og gir ikke varige synsendringer.
  • Grå stær (katarakt/cataract) forekommer tidligere hos diabetikere.
  • Neovaskulært glaukom ses i dag sjelden som en komplikasjon til diabetes, men før laserbehandlingens tid (1970) var dette en hyppig komplikasjon. Neovaskulært glaukom kan medføre blindhet.

Animasjon og simulator

Se animasjon av øyet: småbarn, barn og unge eller voksne.

Se synssimulator: småbarn, barn og unge eller voksne.

Kilder

Diabetesforbundet (2010, sist endret 2015). Øyesykdommer. Hentet 13. mars 2016, fra diabetes.no.

Fahmy, P., Hamann, S., Larsen, M., & Sjølie, A. K. (2009). Praktisk oftalmologi. København: Gads forlag.

Lægehåndbogen. Dansk, tilpasset og oversatt utgave av Norsk Elektronisk Legehåndbok (NEL) utgitt av Norsk Helseinformatikk (NHI).

Les mer

Diabetesforbundet. Diabetesforbundet er en uavhengig interesseorganisasjon for folk som har diabetes og andre som er interessert i diabetes.


										
					
Publisert 06.09.12, sist oppdatert 13.03.2016