Keratokonus/keratoconus

Keratokonus/keratoconus er en formforandring og gradvis fortynning av hornhinnen utover det som er normal hornhinneskjevhet (astigmatisme). Hornhinnen blir mer kjegleformet. Krumningen er oftest størst i pupilleområdet. Men i forhold til vanlig astigmatisme er hornhinneskjevheten asymmetrisk.

Årsak

Årsaken til keratokonus er ukjent. Tilstanden går i familier uten at man har funnet en klar genetisk arvelighetsfaktor. Den oppstår vanligvis i ungdomsårene og ung voksenalder. Som regel stagnere utviklingen av tilstanden omkring 40 års alder.

Ofte ses keratokonus i forbindelse med andre sykdommer eller syndromer, som Downs syndrom, Ehlers-Danlos syndrom og osteogenesis imperfecta. Enkelte studier peker også på en sammenheng mellom keratokonus og atopisk eksem, astma og høysnue. Observasjonsstudier har funnet at gjentatt øyegnidning kan være en risikofaktor for keratokonus.

Flere typer

Den vanligste formen for keratokonus er den progredierende formen, som utvikler seg over flere år.

Det finnes også en akutt form for keratokonus; hydrops corneae. Dette er et akutt ødem i hornhinnen som gir akutt smertefull synsforverring. Gjennomsnittsalderen for dette er 25 år og vanligere hos menn enn hos kvinner.

Forekomst

Keratokonus er den hyppigste årsaken til endringer i hornhinnens form. Hyppigheten anslås til ca. 5-23 av 10 000, uten kjønnsforskjeller.

Øyesymptomer

Symptomer er uskarpt syn og mysing. I milde tilfeller og/eller i startfasen kan dette korrigeres med en brille eller kontaktlinse (for nærsynthet og eventuelt astigmatisme). Det er ofte forskjell i grad av plager mellom øynene til tross for at tilstanden ofte rammer begge øyne. Mange beskriver store vansker med å få riktige briller og kontaktlinser, synet endrer seg fort og krever hyppige endringer i brillestyrken.

Diagnosen

Diagnosen kan stilles ved at man ser at øyelokket buler ut der spissen på hornhinnen er når man ser ovenfra eller ved inspeksjon fra siden. Mistanke om tilstanden oppstår når unge voksne må skifte briller oftere og oftere. Undersøkelse hos øyelege, ofte etter henvisning fra optiker på grunn av vansker med korreksjonen uten andre funn, vil medføre tilleggsmålinger med keratometri for å måle hornhinnens tykkelse og korneal topografibildetaging for å måle krumningen.

Behandling og tiltak

Tidlige stadier kan behandles med en brille eller kontaktlinse. Disse må ofte skiftes fordi krummingen av hornhinnen tiltar. Dersom kontaktlinser og briller ikke lenger kan tilpasses, vurderes behandling med korneal krosslinking (som er metning av hornhinnen med riboflavin og UV bestråling i kombinasjon for å gjøre hornhinnen stivere). Hvis ikke dette lykkes eller hornhinnen er for tynn, kan man fortsatt hos enkelte gå til det skrittet å utføre en hornhinnetransplantasjon. Behandlingene er tilgjengelige ved øyeavdelingene.

Animasjoner og simulatorer

Se animasjon av øyet: småbarn, barn og unge eller voksne.

Se synssimulator: småbarn, barn og unge eller voksne.

Kilder

Fahmy, P., Hamann, S., Larsen, M., & Sjølie, A. K. (2009). Praktisk oftalmologi. København: Gads forlag.

Wayman, L. L. (sist oppdatert 2018). Keratoconus. Hentet 29. januar 2020, fra UpToDate.

Lægehåndbogen. Dansk, tilpasset og oversatt utgave av Norsk Elektronisk Legehåndbok (NEL) utgitt av Norsk Helseinformatikk (NHI).

Les mer

NHI.no – Norsk helseinformatikk. Nettsider om helse. Utgiver av Norsk Elektronisk Legehåndbok (NEL).

Oslo universitetssykehus. (uten dato). Keratoconus. Hentet 29. jnauar 2020, fra Oslo universitessykehus.


										
					
Sist oppdatert 29.01.2020