Nystagmus

Nystagmus er ufrivillige rytmiske bevegelser av ett eller begge øynene. Bevegelsene preges av en sakte bevegelse som fjerner blikket fra fokuspunktet som så etterfølges av en rask bevegelse som bringer det tilbake til fokuspunktet. Bevegelsene kan være horisontale, vertikale eller sirkulære (også kalt torsjon), ha forskjellig hastighet og forskjellig størrelse på utslag ut fra fokuspunktet (amplitude).

Årsaker

For å kunne se skarpt må lyset treffe skarpsynssenteret, makula, i netthinnen. Sentralt i makula ligger fovea centralis, strukturen med tettest antall tapper. Tapper er de sansecellene som er ansvarlig for skarpsyn og fargesyn.

Det er mange områder i hjernen som samarbeider for at lyset skal treffe eksakt i fovea centralis. Øynene, balanseorganet i øret og områder i hjernestammen og lillehjernen bidrar til at vi kan fokusere, også når hodet eller kroppen er i bevegelse.

Nystagmus oppstår når dette samarbeidet ikke er tilstrekkelig. Derfor kan det være mange årsaker til nystagmus.

Forekomst

Det finnes få studier om forekomst. Det estimeres å være på omkring 24 per 10 000 i den generelle befolkningen og 17 per 10 000 hos barn. Personer av europeisk herkomst har høyere forekomst enn resten av verden.

Symptomer

Ved nystagmus ”glipper” øynene fokus og blikket vandrer til siden, men retter seg hurtig opp igjen. Dette påvirker synskarpheten, ofte i større grad på avstand enn på nært. Mørkesynet kan være påvirket og en del pasienter med nystagmus kan også være lydømfintlige.

Noen opplever ”oscillopsi”. Ved oscillopsi oppleves omgivelsene hoppende, fordi skarpsynet hele tiden beveger seg bort fra det man prøver å fokusere på. Dette er sjenerende og kan medføre kvalme og svimmelhet.

Flere med nystagmus inntar en ubevisst hodefeilstilling fordi øynene er roligere i gitte posisjoner og dermed øker synsskarpheten. Denne øyeposisjonen kalles også for nullpunktet. Hodefeilstilling kan medføre nakke-, skulder- og hodepineplager.

Flere typer

Nystagmus kan forekomme naturlig, eksempelvis ved blikk ut av vinduet på tog og simultan fokusering på omgivelsene som farer forbi utenfor. Helt automatisk fokuserer man og holder blikket på et objekt, før man skifter fokus til neste objekt. Denne formen kalles optokinetisk nystagmus.

I andre sammenhenger er nystagmus en tilstand som kan gi sjenerende symptomer eller være tegn på sykdom. Man skiller mellom medfødt og ervervet nystagmus.

Medfødt nystagmus

Medfødt nystagmus ses hos den nyfødte, oftest uker og opp til 6 måneder etter fødselen. Dette er den hyppigste form for nystagmus. Medfødt nystagmus ses sammen med synsnedsettelse. Årsaker er som regel en medfødt tilstand som medfører redusert syn. Grundige øyeundersøkelser er påkrevet ved nystagmus hos et nyfødt barn.

Ved medfødt nystagmus er det ikke uvanlig at personen finner en øyeposisjon der nystagmus er mindre uttalt eller er helt borte. Ved å dreie på hodet kan øynene bringes i den posisjonen som gir best synsfunksjon.

Ervervet nystagmus

Ervervet nystagmus er nystagmus oppstått fra 6 måneders alder og den er sjeldnere enn medfødt nystagmus. 17 % av barn med nystagmus har en ervervet form i motsetning til 40 % av voksne med nystagmus. Årsaken til ervervet nystagmus er oftest hjernerelatert eller i relasjon til balanseorganet. Det kan være tegn på en alvorlig sykdom som må utredes.

Ved ervervet nystagmus kan oscillopsi oppstå (beskrevet under symptomer). Tinnitus (øresus), hodepine eller problemer med å koordinere bevegelser kan medfølge.

Tiltak og behandling

Det er vesentlig å utrede årsaken til både medfødt og ervervet nystagmus. Lege kontaktes og utredning startes. Behandling og tiltak som blir igangsatt er avhengig av årsaken.

Kilder

American Academy of Ophthalmology: Nystagmus. Amerikansk artikkel om nystagmus.

Fahmy, P., Hamann, S., Larsen, M., & Sjølie, A. K. (2009). Praktisk oftalmologi. København: Gads forlag.

Lægehåndbogen. Dansk, tilpasset og oversatt utgave av Norsk Elektronisk Legehåndbok (NEL) utgitt av Norsk Helseinformatikk (NHI).


										
					
Sist oppdatert 29.01.2020