Hjerneslag – synsforstyrrelser

Synsforstyrrelser er en hyppig komplikasjon etter hjerneslag og rammer opptil 40 % av alle som får hjerneslag.

Synsvansker og symptomer

Synsforstyrrelsene etter hjerneslag varierer i omfang og alvorlighetsgrad. De vanligste symptomene etter et hjerneslag er:

  • smerter i hode og øyne
  • uklart og tåkete syn
  • dårlig syn i tussmørket
  • blendingsplager og lysømfintlighet
  • dobbeltsyn
  • øyemotoriske vansker
  • nedsatt visuell oppmerksomhet
  • nedsatt konsentrasjon, trøtt og sliten etter kort tid
  • liten motivasjon for nærarbeid
  • uvanlig hodestilling

Følger og praktiske konsekvenser

En synsforstyrrelse kan gjøre hverdagen svært krevende både praktisk og sosialt for den slagrammede. Det kan påvirke evnen til å utføre daglige gjøremål, lese og til å orientere seg.

Praktisk

  • problemer med å lese og skrive
  • oppfatter kun objekter til høyre eller venstre for seg og spiser opp maten på halvparten av asjetten.
  • orker ikke å se på tv
  • velter lett ting på bordet og har vansker med å helle i en kopp
  • kan ikke kjøre bil
  • usikre og ustø bevegelser – snubler og støter bort i gjenstander og mennesker 

Sosialt

  • mange føler seg klumsete og usikre
  • redde for å forlate hjemmet – kan få et lavere aktivitetsnivå og føle ensomhet
  • gjenkjenner ikke kjente på gaten
  • vanskelig å forklare synsproblemet til andre fordi de ikke selv skjønner hva som er galt
  • kommunikasjon kan bli vanskelig da de ikke lengre klarer å tolke mimikk og nonverbal kommunikasjon

Oppfølging og forløp

Mens systematisk trening av motoriske ferdigheter, språkforståelse og tale er godt innarbeidet i slagrehabiliteringen, er det bare et fåtall av slagrammede som får hjelp med sine synsforstyrrelser. Dette har flere årsaker. Noen pasienter er selv ikke klar over sine synsendringer og at hjelpeapparatet ikke ennå har like innarbeidede rutiner for synsrehabilitering som motorisk opptrening.

I 2017 ble det utgitt nye Nasjonale retningslinjer for behandling og rehabilitering ved hjerneslag med anbefalinger som berører synsrehabilitering. Retningslinjene anbefaler vurdering av synsfunksjonen etter hjerneslag, og det anbefales henvisning til øyelege, eventuelt optiker og/eller synspedagog for utredning og oppfølging ved behov. Videre anbefales det å vurdere kompensatorisk synstrening for slagrammede med synsfeltutfall.

Redd liv

Slik gjenkjenner du hjerneslag: De vanligste symptomene på hjerneslag er halvsidig lammelse i ansiktet, arm eller bein, og/eller talevansker.

Er det plutselig vanskelig å:

  • prate
  • smile
  • løfte armene

Det kan være hjerneslag. Ring 113 umiddelbart ved mistanke om hjerneslag – hvert sekund teller.

Kilder

Helsedirektoratet. (2017). Nasjonal faglig retningslinje – hjerneslag. Hentet 29. januar 2020, fra Helsedirektoratet.no.

Hjerneslag. Les om hjerneslag på Helsenorge.no.

Kerty, E. (2005). Synsrehabilitering etter hjerneskade. Hentet 29. januar 2020, fra Tidsskriftet Den norske legeforening.

Opsal, K., & Sommerfeldt, E. (2009). Etter hjerneslag – synsforstyrrelser og lesing. I Spesialpedagogikk, nr. 8, 26-31.

Sommerfeldt, E. (2011). Synsforstyrrelser ved hjerneslag. I Tidsskrift for sykepleiere i geriatri og demens, 3(3), 14-17. Hentet 29. januar 2020, fra Norsk sykepleierforbund.

Film

Wilhelmsen, G. B. (2010). Film: Kan det være synet? Høgskolen i Bergen: Mediesenteret.  Synsvansker etter hjerneskader er langt mer utbredt enn man kunne tro. I denne informasjonsfilmen gis det mye nyttig informasjon om nevrologiske synsvansker, opplæring og rehabilitering. Filmen er laget av Gunvor B. Wilhelmsen og produsert med støtte fra Helsedirektoratet.

Les mer

Wilhelmsen, G. B. (2003). Å se er ikke alltid nok. Synsforstyrrelser etter hjerneskader og mulige tiltak. Oslo: Unipub.

Wilhelmsen, G. B., & Wankel, V. D. (2014). Friske øyne – svekket syn. Å kartlegge synsforstyrrelser av nevrologisk årsak. Nevrologiske sykdommer og skader rammer hyppig det visuelle systemet. Sensoriske og øyemotoriske evner endres og skaper mange utfordringer. Avdekker øyelegen synsforstyrrelsene, kan dette bli første skritt i en nødvendig synsrehabilitering. Hentet 29. januar 2020, fra Høgskulen på Vestlandet.

										
					
Sist oppdatert 29.01.2020