Hjerneslag – synsforstyrrelser

Synsforstyrrelser er en hyppig komplikasjon etter hjerneslag og rammer mellom 20-60 % av alle som får hjerneslag.

Synsvansker og symptomer

Synsforstyrrelsene etter hjerneslag varierer i omfang og alvorlighetsgrad. De vanligste symptomene etter et hjerneslag er:

  • smerter i hode og øyne
  • uklart og tåkete syn
  • dårlig syn i tussmørket
  • blendingsplager og lysømfintlighet
  • dobbeltsyn forekommer hos noen (kan av og til sette lapp foran det ene øyet når det blir for vanskelig)
  • øyemotoriske vansker – problemer med orientering
  • nedsatt visuell oppmerksomhet
  • nedsatt konsentrasjon, trøtt og sliten etter kort tid
  • liten motivasjon for nærarbeid
  • uvanlig hodestilling

Følger og praktiske konsekvenser

En synsforstyrrelse kan gjøre hverdagen svært krevende både praktisk og sosialt for den slagrammede. Det kan påvirke evnen til å utføre daglige gjøremål, lese og til å orientere seg.

Praktisk

  • problemer med å lese og skrive
  • begrenset oversikt over avisen
  • orker ikke å se på tv
  • velter lett ting på bordet
  • kan ikke kjøre bil
  • usikre og ustø bevegelser – snubler og støter bort i gjenstander og mennesker

Sosialt

  • mange føler seg klumsete og usikre
  • redde for å forlate hjemmet – kan få et lavere aktivitetsnivå og føle ensomhet
  • gjenkjenner ikke kjente på gaten
  • vanskelig å forklare synsproblemet til andre fordi de ikke selv skjønner hva som er galt
  • kommunikasjon kan bli vanskelig da de ikke ser mimikk og nonverbal kommunikasjon

Oppfølging og forløp

Mens systematisk trening av motoriske ferdigheter, språkforståelse og tale er godt innarbeidet i slagrehabiliteringen, er det bare et fåtall av slagrammede som får hjelp med sine synsforstyrrelser. Dette henger sammen med for lite kunnskap i hjelpeapparatet, og dels fordi det foreløpig er få som har kompetanse når det gjelder synstrening og synsrehabilitering etter slag.

I 2010 ble det utgitt nye Nasjonale retningslinjer for behandling og rehabilitering ved hjerneslag med anbefalinger som berører synsrehabilitering. Retningslinjene anbefaler vurdering av synsfunksjonen etter hjerneslag, og det anbefales henvisning til øyelege, eventuelt optiker og/eller synspedagog for utredning og oppfølging ved behov. Videre anbefales det å vurdere kompensatorisk synstrening for slagrammede med synsfeltutfall.

Redd liv

Slik gjenkjenner du hjerneslag: De vanligste symptomene på hjerneslag er halvsidig lammelse i ansiktet, arm eller bein, og/eller talevansker.

Er det plutselig vanskelig å:

  • prate
  • smile
  • løfte armene

Det kan være hjerneslag. Ring 113 umiddelbart ved mistanke om hjerneslag – hvert sekund teller.

Kilder

Helsedirektoratet. (2010). Nasjonale retningslinjer for behandling og rehabilitering ved hjerneslag. Hentet 28. september 2018, fra Helsedirektoratet.no.

Hjerneslag. Les om hjerneslag på Helsenorge.no.

Opsal, K., & Sommerfeldt, E. (2009). Etter hjerneslag – synsforstyrrelser og lesing. Spesialpedagogikk, nr. 8, 26-31.

Sommerfeldt, E. (2011). Synsforstyrrelser ved hjerneslag. Tidsskrift for sykepleiere i geriatri og demens, 3(3), 14-17. Hentet 28. september 2018, fra Sykepleieforbundet.no.

Film

Wilhelmsen, G. B. (2010). Film: Kan det være synet? Høyskolen i Bergen: Mediesenteret. Hentet 28. september 2018, fra Høgskulen på Vestlandet. Synsvansker etter hjerneskader er langt mer utbredt enn man kunne tro. I informasjonsfilmen “Kan det være synet” gis det mye nyttig informasjon om nevrologiske synsvansker, opplæring og rehabilitering. Filmen er laget av Gunvor B. Wilhelmsen og produsert med støtte fra Helsedirektoratet, avdeling rehabilitering og sjeldne tilstander.

Les mer

Wilhelmsen, G. B. (2003). Å se er ikke alltid nok. Synsforstyrrelser etter hjerneskader og mulige tiltak. Oslo: Unipub.

Wilhelmsen, G. B., & Wankel, V. D. (2014). Friske øyne – svekket syn. Å kartlegge synsforstyrrelser av nevrologisk årsak. Nevrologiske sykdommer og skader rammer hyppig det visuelle systemet. Sensoriske og øyemotoriske evner endres og skaper mange utfordringer. Avdekker øyelegen synsforstyrrelsene, kan dette bli første skritt i en nødvendig synsrehabilitering. Hentet 28. september 2018, fra Høgskulen på Vestlandet. HVL OPEN .

										
					
Publisert 06.09.12, sist oppdatert 28.09.2018