Mor forteller

For å spille av videoen, må du trykke på avspillingsknappen (play) under.

På PC-er og Android har du i tillegg mulighet til å velge synstolking, tegnspråktolking eller teksting. For å benytte denne funksjonaliteten må du ha Flash installert. Dessverre er det ikke lenger støtte for Flash på iPad og iPhone. Her kan du aktivere eller laste ned og lese mer om Flash for PC. Ved spørsmål om du ønsker å kjøre Flash må du velge tillat dersom du ønsker synstolking, tegnspråktolking eller teksting av portrettene.

Adobe avslutter støtten for Flash i slutten av 2020. Det er satt i gang et arbeid i Statped for å endre mediespillerne som brukes til å vise portrettene, slik at det igjen blir mulig å benytte alle funksjonene, også på iPad og iPhone.

Du er nå ute av flash objekt.

Synstolket tekstversjon

Synstolk: Den tre år gamle Ingibjørg ligger på morens fang og sover. Far sitter ved siden av i sofaen.

Mor: Dette var utrolig tøff start fordi vi visste ingenting. Og vi bare så på hverandre og sa: ”Hva har egentlig skjedd? Det er ingen hørselshemmede rundt oss, hva er det som feiler oss to egentlig?» Og det ble mye sånne, den skyldfølelsen, og skylde litt på hverandre. Så det krevde en del av ekteskapet. Det gjorde det, men så visste vi at dette kunne skje igjen. Vi tok den avgjørelsen med ett barn til. Vi visste at dette kunne skje. Men da hadde vi tenkt: ”Skal vi ikke ha flere barn på grunn at han er hørselshemmet? Er det så ille med han at vi ikke skal ha flere barn?» Og vi så på ham og sa: «Hva som er så ille? Hvorfor skal ikke han ha søsken på grunn av at han… Hvis han en dag oppdager at han er enebarn på grunn av hørselen sin,  hva skjer da?» Så vi tenkte: ”Er vi klare? Hva er det for noen hindringer for oss som gjør at vi velger å ikke ha flere barn? Eller blir det bare til det gode for alle?» Så, heldigvis, så tok vi den avgjørelsen å ha en til. Og den oppdagelsen som vi gjorde når vi sa til han at hun også hadde nedsatt hørsel, så var han liksom: ”Oh, ja! Så fint! Da kan jeg lære henne alt om høreapparatene!”

Far: Så kan jeg hjelpe til, sa han.

Mor: Ja, “hjelpe til”, sa han. “Jeg kan si ifra”. Han er blitt så ansvarsfull bror. Det var veldig morsomt å se. Da tenkte vi: “OK, det er ikke så ille som vi tenker oss”. Det er vi som går rundt, ja, tenker og tenker og tenker. Men ikke la det gå over på barna, det er den viktig biten, tror jeg.

Synstolk: Ingibjørg sover fortsatt på mors fang. Smokken faller ned.


										
					
Publisert 06.09.12, sist oppdatert 19.07.2013