Synstolket tekstversjon

Synstolk: Ingibjørg og en lekekamerat, begge i treårsalderen, går sammen men assistenten inn i lekerommet.

Marit Synnøve Østbye (assistent): Skal vi finne matter og leke med Lego?

Barn: Ja.

Marit: Og se her. Skal vi legge de på gulvet først. Ja, det må vi. Vent litt. Vi skal legge matter på gulvet først.

Marit forteller: Det er veldig enkle ting, som kan gjøre det veldig mye lettere. Med gardiner og tepper på gulvet og forskjellige sånne ting, for å dempe lyd.

Marit: Og så skal vi tømme ut.

(høy lyd av Lego som tømmes på matten)

Barna: Æhhhh!

Voksen: Var det høyt?

Synstolk: Ingibjørg og en lekekamerat, begge i treårsalderen, går sammen med assistenten inn i lekerommet. Ingibjørg holder for ørene når lekekassen tømmes. Flere barn har kommet til. Førskolelæreren forteller.

Merete Hannord Liberg (pedagogisk leder): De fra Skådalen anbefalte oss å legge matter foran lekehyller, sånn at vi minsker støy.

(høy lyd av Lego som tømmes på gulvet)

Marit: Oh, bråker det fælt?

Ingibjørg: Jaaa.

(høy lyd fra Lego)

Synstolk: Førskolelæreren fortsetter.

Merete forteller: Vi ser at vi har måttet bruke mye smågrupper for å sikre at det ikke blir for mye bakgrunnsstøy, bruke mye små rommene våres, lukke igjen dører.

Marit: Hvor er zebraen hen, ser du den?

Ingibjørg: Her en melia.

Marit: Der var den…

Merete forteller: Vi så til å begynne med at når det blir mye støy og uro, gjerne overgang mellom lek til mat og ulike aktiviteter da det ble mange barn i bevegelse, så plukket hun ut høreapparatene, men det gikk seg veldig fort til. Og nå så opplever vi egentlig ikke at det er vanskelig for henne.

Synstolk: Det er samlingsstund. Førskolelæreren setter små trefigurer på matten når hun forteller eventyret. Hun bruker en liten mikrofon som er koblet til en frittstående høyttaler.

Merete (forteller historie med innlevelse): Da ble Gullhår redd, “Hjelp, hjelp. Ser alle bjørner, så løper hun hjem igjen”.

Barn: Mamman sin.

Merete: Ja, til mamman sin. Og etter den dagen så har aldri Gullhår tørt å gå i skogen alene.

Merete: I samlingsstund så bruker vi et lydutjevningsanlegg for å tydeliggjøre lyden litt og det gjør at vi voksne kan slappe av litt, trenger ikke å bruke så høy stemme og det er lettere for ungene å følge med. Det her skal gi bedre lyttforhold til barn med hørselshemning. Det gir god lyd for alle.

Synstolk: Flere barn og voksne sitter ved småbord og spiser. Ingibjørg sitter sammen med en assistenten og to barn.

Marit: Ja, før så satt vi alle ved ett bord, men vi føler at det er bedre for Ingibjørg å sitte ved et bord med færre barn på grunn av lytteforhold. Vi kan snakke sammen og følge en samtale.

Ingibjørg: Skal du være med meg?

Pedagog: Ja, jeg skal være med deg ut. Vil du det? Hva skal vi leke da?

Ingibjørg: Sykkel.

Marit: Skal vi leke på sykkel? Sykle på sykkel?

Ingibjørg: Mmm.

marit: Har du sykkel hjemme?

Ingibjørg: Ja.