Lek og livsutfoldelse

Livsutfoldelse gjennom lek er en viktig del av hverdagen for alle barn. Lystbetonte aktiviteter sammen med andre mennesker kan gi mange og varierte sanseinntrykk og opplevelser, og kan bidra til motivasjon til å utforske omgivelsene.

Ei lita jente ligger på ryggen på en trampoline og en voksen dame sitter foran og lener seg over jenta.

Lek handler om å ha det moro sammen, utforske, synge, danse og bevege seg, lukte, smake og dele gode opplevelser. Lek er ikke noe man gjør i et bestemt rom på en bestemt tid av dagen. Lek er ikke strukturert trening.

Lek er barnets måte å lære om livet på, om mennesker, om sammenhenger og om begreper.

Barn kommuniserer mye gjennom tale, latter og andre vokale uttryksmåter. Leken, både auditivt, visuelt og fysisk, endrer seg med raske skifter, det er høyt tempo og det kan bli utfordrende for et syns- og hørselshemmet barn å følge med.

Da trenger det kanskje hjelp til å skape sammenheng. Barn kan være mange på en gang i leken, og dette kan by på utfordringer. Deler av leken blir kanskje ikke oppfattet eller forstått, slik som for eksempel raske beskjeder om temaskifte i leken, forandring på steder der noe foregår og beskjeder fra voksne.

Noen barn velger da å holde seg på utsiden av leken, og heller være sammen med voksne. Det behøver ikke å bety at barnet ikke har lyst til å leke med andre barn, men det trenger hjelp for å komme inn i leken. Og den voksne må sørge for at organiseringen av leken gjør det mulig for barnet å delta.

Noen barn blir fortvilet over å ikke klare å henge med, og uttrykker dette på den måten de kan. Hvis man ikke er oppmerksom på hvilke sansemessige utfordringer barnet har, kan barnets uttrykk lett misforstås og oppfattes som utfordrende eller vanskelig atferd.

Når barnet uttrykker frustrasjon og fortvilelse er det ofte en måte å kommunisere på, og det blir viktig å analysere de situasjonene der frustrasjonen oppstår.

Utfordringer i lek for barn med nedsatt syn og hørsel kan være

  • å få nok erfaringer fra dagligdagse gjøremål som barna kan bearbeide og teste ut i leken
  • å få nok erfaringer med ulike typer lek generelt, og vite hva jevnaldrende barn er opptatt av og liker å gjøre
  • å få med seg småsnakking
  • å komme i gang med, opprettholde og henge med på andres tempo i leken
  • å få til god kommunikasjon og godt samspill med andre, imitere og tolke andres kroppsspråk
  • å få oversikt over rommet, hvilke leker og materiell som finnes, hvordan lekene er organisert og hvem som deltar og hva slags rolle de har i leken
  • å få riktig mengde og riktig type voksenstøtte i begynnelsen slik at en sikrer tilstrekkelig hjelp ved overganger i leken, og unngår misforståelser på grunn av syns- og hørselsnedsettelsen
  • å forstå

Kilder

Alver, B., & Skre, I. B. (2010). Lek. Hentet 4. juni 2015, fra Store norske leksikon.

Deltasenteret. (2004). Lekeplassen for alle! Om hvordan tilrettelegge barnehagensuteområde også for barn med funksjonshemning (PDF). Hentet 25. november 2016, fra Bufdir.

Gustafsson, S., & Preisler, G. (2006). Legeudvikling hos blinde småbørn. Hentet 29. juni 2016, fra Socialstyrelsen.dk.

Krafft, H. 0. (2004). Lek og bevegelse. Bevegelsesutvikling hos små barn som er blinde eller sterkt svaksynte. Statped skriftserie nr. 31. Oslo: Huseby kompetansesenter. Hentet 20. september 2016, fra Statped.

MediaLT. Barn. Dataspill og pekebøker. Hentet 29. juni 2016, fra MediaLT.

Norsk lyd- og blindeskriftbibliotek (NLB). NLB produserer og låner ut lydbøker og bøker i punktskrift til barn og voksne. Tilbudet omfatter også studielitteratur. NLB er et statlig bibliotek under Kulturdepartementet. Tilbudet er gratis og landsdekkende.

Statped – statlig spesialpedagogisk tjeneste. Statped er opplæringssektorens spesialpedagogiske tjeneste for kommuner og fylkeskommuner. Statped bidrar til tilpasset og inkluderende opplæring for barn, unge og voksne med særskilte opplæringsbehov i samarbeid med pedagogisk-psykologisk tjeneste.

Qvale, A., & Yayla, L. (2009). Husebys tegnepakke. Et veiledningshefte til Husebys tegnepakke. Hentet 17. november 2016, fra Statped.no.

Vollan, A., & Hollakleiv, M. (1998). Sosial inkludering med fokus på leik – Leik og sosial inkludering i barnehage, hjem, skole og fritid. Synspunkt,13(2), 28-39.

Les mer

Bergmann, A., Friis, J., Nielsen, G., Petersen, J. N., & Vestergaard, J. (2012). Billeder til fingerspidserne. Odense: Socialstyrelsen. Hentet 4. juni 2015, fra Socialstyrelsen.

Hagtvet, B. E., & Palsdottir, H. (1992). Lek med språket! Oslo: Universitetsforlaget.

Hall, E., Lizewski, R., & McCoskrie, E. (2007). Leg, legetøj og spil for synshandicappede børn og deres seende kammerater. Dansk publikasjon. Hentet 29. november 2016, fra Region Sjælland, Synscenter Refsnæs.

Hansen, L. O. (2008). Leg og børn med synshandicap (PDF). Hentet 29. november 2016, fra Region Sjælland, Synscenter Refsnæs.

Olofsson, B. K. (1993). I lekens verden. Oversatt versjon. Oslo: Pedagogisk forum. Hentet 4. juni 2015, fra Nasjonalbiblioteket.

Olofsson, B. K. (1993). Lek for livet. Observasjoner og forskning om barns lek. Oversatt versjon. Oslo: Forsythia.


										
					
Publisert 06.09.12, sist oppdatert 09.02.2018