Musikk, dans og drama

Musikk, dans og drama er lystbetonte samværsformer for mange barn. Denne typen aktivitet kan barnet delta i og mestre, uavhengig av språklig kompetanse.

Vi kan lage lyd på mye av det vi har rundt oss, det behøver ikke være musikkinstrumenter og det trenger ikke foregå i et musikkrom. Å tromme på et tomt malingspann eller et oljefat ute kan gi vel så morsomme opplevelser som det å spille på en tromme.

Mange barn har en hørselsrest som gjør at de kan oppfatte for eksempel trommelyd i litt mer strukturerte aktiviteter.

En afrikansk tromme (djembe) kan gi ekstra god lyd når vi trenger lyd som kan strukturere en fellesaktivitet som det å gå eller danse på rekke. Den gir også gode vibrasjoner i gulvet.

Trommelyden kan ledsage det å gå rundt i rommet. Når lyden stopper, så stopper vi bevegelsene. Når lyden starter, kan vi fortsette. Rask tromming kan bety at vi skal løpe, og sakte tromming kan bety at vi skal gå sakte. Når trommen spiller med sterk lyd kan vi trampe. Men når den svake lyden kommer, så lister vi oss på tå.

Samspill med utgangspunkt i dans og dramatisering av leker og eventyr kan være gode innfallsvinkler til å etablere gode og meningsfulle relasjoner mellom barnet og nærpersonene.

Musikalsk samspill har vist seg å ha mange av de samme kvalitetene som man finner i samspill mellom småbarn og voksne. Det kreves ingen språklig kompetanse for å delta, og improvisert samspill gjør det mulig å møte barnet med dets uttrykk, der og da.

Se hva barnet gjør, sett lyd til bevegelsen og følg barnet. Hvis for eksempel barnet sitter og svinger kroppen fra side til side, så gjør det samme og sett lyd til i samme tempo. La barnet få følelsen av å kunne påvirke gjennom egenaktivitet. Det finnes ikke noe «rett» eller «galt» her. Det viktigste er kontakten som oppstår i samspillet.

En musikkterapeut vil kunne gi hjelp med å finne egnede aktiviteter og tilrettelegge ut fra det enkelte barnets forutsetninger.

Les mer

Eggen, E. (2008). Musikk er bevegelse. Hentet 23. august 2018, fra forskning.no.
Enger, M. M., & Morsund, T. E. (uten dato). Tegnsang – sangbok for gode venner. Hentet 23. august 2018, fra Statped.no.

Hol, E. M. A. (2006). Musikk og bevegelse. Masteroppgave, Universitetet i Oslo, Oslo. Hentet 23. august 2018, fra Universitetet i Oslo. 

Norges Musikkhøgskole – CREMAH – senter for forskning i musikk og helse. Senteret har som målsetting å utvikle ny kunnskap, forståelse, evidens og kritisk refleksjon gjennom forskning på musikk som helseressurs for mennesker og samfunn.

Norsk forening for musikkterapi. Interesseorganisasjon som har som hovedmål å fremme forståelsen for musikkterapi og etableringen av musikkterapeutisk praksis i Norge. Foreningen samarbeider med ulike musikkorganisasjoner for å oppnå et bedre musikktilbud for mennesker med særlige behov.

Næss, T. (1999). Den mystiske boks og andre lyd-, sang og bevegelsesleker for deg som kan og deg som ikke kan spille. Musikkpedagogisk forlag.

Sommero, H., & Steinsholt, K. (2006). Improvisasjon – kunsten å sette seg selv på spill. Oslo: N. W. Damm & Sønn AS.

Stensæth, K., Eggen, A. T., & Frisk, R. (2010). Musikk, helse, multifunksjonshemming. Skriftserie fra Senter for musikk og helse. Hentet 23. august 2018, fra Norges musikkhøgskole.

Tønsberg, G. H. (2010). Improvisasjon i et dialogisk kommunikasjonsperspektiv. I K. Stensæth, A. T. Eggen., & R. Frisk (Red). Musikk, helse, multifunksjonshemming. (s.41 – 53). Oslo: NMH publikasjoner. Hentet 23. august 2018, fra Norges musikkhøgskole.


										
					
Publisert 06.09.12, sist oppdatert 24.08.2018