Posisjonering

En voksen dame holder ei lita jente på armen foran segFor å gjøre seg best mulig tilgjengelig for barnet, er det viktig at man tar hensyn til både fysiske rammebetingelser, barnets sansemessige forutsetninger og egen fysiske posisjonering overfor barnet.

Regulering av nærhet og avstand bør alltid skje i tråd med barnets syns – og/eller hørselsrest, motorikk og emosjonelle tilstand.

Ofte er ansikt-til-ansikt en god posisjon. Da har barnet muligheter til å utforske den andres ansiktet med hendene sine.

Hvis barnet sitter inntil en voksen med ryggen til, kan man ha et speil foran som gjør at det blir mulig å se barnets ansiktsuttrykk og bevegelser i kroppen.

Å sitte på fanget eller på armen kan også være en god posisjon. Da har den voksne mulighet til å både se ansiktsuttrykk og kjenne barnets bevegelse eller spenninger i barnets kropp.

Pass på at barnet ikke blir blendet av motlys og forstyrrende lyskilder og sørg for at forstyrrende bakgrunnsstøy er redusert mest mulig.

Kilder

Janssen, M., & Rødbroe, I. (2008). Kommunikation og Medfødt Døvblindhet. Kontakt og samspill. Viataal prosjekt bog II. Aalborg: Materialcentret.

Les mer

Miles, B. (2005). At tale hændernes sprog fra hånd til hånd. Hentet 20. mars 2018, fra Socialstyrelsen.

Nafstad, A., & Rødbroe, I. (2006). Å skape kommunikasjon med døvblindfødte. Oslo: Skådalen publication series nr. 24.


										
					
Publisert 06.09.12, sist oppdatert 18.09.2019