Å begynne på skolen

For barn som er født med nedsatt syn og hørsel, døvblindhet eller andre funksjonsnedsettelser kan overgangen fra barnehage til skole gi en ekstra utfordring. For å få en god start, er det derfor nødvendig at planleggingen kommer i gang i god tid.

I «Rammeplan for barnehagen – innhold og oppgaver» (2017, s. 33) står følgende:

Overgang mellom barnehage og skole

Barnehagen skal i samarbeid med foreldre og skolen legge til rette for at barna kan få en trygg og god overgang fra barnehage til skole og eventuelt skolefritidsordning. Barnehagen og skolen bør utveksle kunnskap og informasjon som utgangspunkt for samarbeid om tilbudet til de eldste barna i barnehagen, deres overgang til og oppstart i skolen. Barnehagen må ha samtykke fra foreldrene for å dele opplysninger om enkeltbarn med skolen. De eldste barna skal få mulighet til å glede seg til å begynne på skolen og oppleve at det er en sammenheng mellom barnehagen og skolen. Barnehagen skal legge til rette for at de eldste barna har med seg erfaringer, kunnskaper og ferdigheter som kan gi dem et godt grunnlag og motivasjon for å begynne på skolen. Barnehagen skal bidra til at barna kan avslutte barnehagetiden på en god måte og møte skolen med nysgjerrighet og tro på egne evner. Barna skal få bli kjent med hva som skjer i skolen og skolefritidsordningen.

Fingre som trykker på leke-kassa-apparat.Erfaringsmessig anbefales det at arbeidet starter tidlig på høsten året før skolestart. Det bør avholdes et skoleforberedende samarbeidsmøte/ansvarsgruppemøte hvor foresatte, representanter fra barnehage, skole, PPT og eventuelt representant fra et kompetansesenter for kombinerte sansetap/døvblindhet og andre aktuelle fagpersoner er til stede.

Gruppen barn som er født med nedsatt syn og hørsel eller døvblindhet er ikke ensartet, så diagnose og grad av syns- og hørselstap vil være av betydning for hvilke tiltak som anbefales.

Aktuelt innhold på forberedelsesmøtet

  • Foreldre, en fagperson med kunnskap om kombinerte sansetap og andre aktuelle fagpersoner informerer om barnets diagnose, grad av synshemning, hørselshemning  og behov for tilrettelegging.
  • Relevant informasjon om observasjon og kartlegging overføres i nært samarbeid med foresatte.
  • Vurdering av behov for fysisk tilrettelegging på skolen drøftes med tanke på:
    • lys- og blendingsforhold
    • fargemarkering av fysisk miljø inne og ute
    • fysiske markeringer
    • lydmiljø
    • teleslynge
    • valg av klasserom med tanke på tilgjengelighet
    • valg av plassering i klasserommet med tanke på sansetapene.
  • Kompetansehevingsplan og kurs for ansatte på skole og SFO lages.
  • Behovet for tilrettelagte læremidler og tekniske hjelpemidler drøftes. Skal NAV hjelpemiddelsentral kontaktes? Hva trenger barnet for best å kunne fungere i en klasse?
  • Behov for ekstra ressurser vurderes. Har eleven for eksempel behov for opplæring i IKT-hjelpemidler, behov for tilrettelagt materiell, behov for voksenstøtte i friminutt og på turer? Har eleven rettigheter etter opplæringslovens § 2.14?
  • Behov for spesiell tilrettelegging med hensyn til skoleveien drøftes. Skoleveien kan være en stor utfordring for et barn med nedsatt syn og hørsel. I noen tilfeller kan det være hensiktsmessig at eleven får mobilitetsopplæring for å lære skoleveien. Dersom skoleveien er vanskelig vil kommunen kunne dekke utgifter til transport.

Det anbefales at det utarbeides en plan for overgangen hvor det avklares hvem som har ansvar for hva, når og hvordan.

Det anbefales også at barnet sammen med personalet i barnehagen har besøksdager på skolen vårhalvåret før skolestart. Å være litt kjent med inne- og utemiljøet er med på å skape trygghet i overgangsfasen.

Kilder

Kunnskapsdepartementet. (2008). Fra eldst til yngst. Samarbeid og sammenheng mellom barnehage og skole. Hentet 6. oktober 2018, fra Utdanningsdirektoratet.

Kunnskapsdepartementet. (2017). Rammeplan for barnehagen – innhold og oppgaver. Hentet 6. oktober 2018, fra Utdanningsdirektoratet.no.

Kunnskapsdepartementet. (2008). Temahefte om barn med nedsatt funksjonsevne (PDF). Hentet 6. oktober 2018, fra Regjeringen.no.

Lover og forskrifter

Barnehageloven. (2005). Lov om barnehager (barnehageloven) av 17. juni 2005 nr. 64. Hentet 6. oktober 2018, fra Lovdata.no.

Opplæringslova. (1998). Lov om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa (opplæringslova) av 17. juli 1998 nr. 61. Hentet 6. oktober 2018, fra Lovdata.no.

Les mer

Statped – læringsressurs. Statped tilrettelegger lærebøker for elever med synsnedsettelse: punktskrift, e-bøker og lydbøker i DAISY-format. I tillegg taktilt undervisningsmateriell, konkretiseringsmateriell, abakus og pedagogisk materiell for småbarn.

Statped – statlig spesialpedagogisk tjeneste. Kommuner og fylkeskommuner har ansvaret for å gi barn, unge og voksne opplæring og mulighet til god utvikling. Statped tilbyr støtte til kommuner og fylkeskommuner i arbeidet deres med barn, unge og voksne som har særskilte opplæringsbehov.

Veilederen Spesialpedagogisk hjelp (HTML-dokument). Her finner du informasjon om når retten til spesialpedagogisk hjelp trer inn, hva innholdet i den spesialpedagogiske hjelpen kan være, organisering av den spesialpedagogiske hjelpen og om saksgangen. Hentet 29. november 2016, fra Utdanningsdirektoratet.no.

Veilederen Spesialundervisning (HTML-dokument). Her finner du informasjon om handlingsrommet skolene har til å tilpasse den ordinære opplæringen slik at elevene får et tilfredsstillende utbytte. Inneholder også info om rett til spesialundervisning og om saksgangen. Hentet 25. november 2016, fra Utdanningsdirektoratet.no.


										
					
Publisert 06.09.12, sist oppdatert 06.10.2018