Aktiviteter i dagliglivet (ADL)

Barn som triller deig.Forkortelsen ADL er opprinnelig engelsk og står for Activities of Daily Living, som på norsk er oversatt til Aktiviteter i dagliglivet.

Det kan også kalles hverdagsmestring. ADL blir brukt om gjøremål og aktiviteter som må til for å klare praktiske og andre utfordringer i hverdagen så selvstendig som mulig.

Det kan være stor forskjell på å lære ADL-ferdigheter om barnet er født blind eller sterkt svaksynt, eller om synsnedsettelsen har kommet senere slik at barnet har erfaringer som seende.

Tidlig start – grunnlaget for et aktivt liv

Det er mye et barn må lære for å bli selvstendig. Brødskiver skal ha pålegg, tenner skal pusses, genseren skal på riktig vei og knapper skal kneppes.

Men ADL er mer enn spising, personlig hygiene og av- og påkledning. ADL består av en lang rekke handlinger. Hele førskolealderen er en læringsprosess for barnet. Det vanlige hverdagslivet i familien og i barnehagen byr på utallige muligheter for barnet til å få erfaring, lære ferdigheter og tilegne seg ny kunnskap.

Seende barn lærer de fleste hverdagens gjøremål ved å se hvordan andre gjør det. For barn som ikke ser eller har sterkt nedsatt syn, er det vanskelig eller umulig å imitere andre ved hjelp av synet. Mye må også gjøres litt annerledes når synet er redusert: Hvordan kle av seg for lett å kunne ta klærne på igjen? Hvordan finne sokken som forsvant under sengen? Hvordan vite når melkekoppen er full? Hvordan forstå hva barna på lekeplassen leker og hvilke roller de har i leken? Dette er noe seende barn oppfatter med et raskt blikk.

Hverdagslivets gjøremål læres ved å gjøre det samme mange ganger og bruke alle sansene. De voksne bør bruke de samme ordene om det som foregår. Ved at barnet får delta i varierte dagligdagse gjøremål så tidlig som mulig, vil det stadig mestre nye ferdigheter og klare seg med mindre hjelp. Barnet kan lettere oppleve anerkjennelse fra omgivelsene når de greier seg selv.

Gode ferdigheter i ADL kan bidra til

  • motorisk utvikling
  • språk- og begrepsutvikling
  • utvikling av selvstendighet
  • økt deltakelse i lek med seende barn
  • positivt selvbilde
  • mestringsfølelse
  • sosial mestring

Hvordan blir barnet glad i ADL?

Seende barn motiveres ofte til å delta i og lære aktiviteter ved å se hva andre foretar seg. Barn med synshemning begrenses naturlig nok i slik stimulering. Ofte vil de heller ikke i samme grad som seende barn “kreve å være med på” eller insistere på å ”klarer selv”.

Innlæring av dagligdagse ferdigheter bør derfor gjøres så lystbetont som mulig, og vies ekstra oppmerksomhet og tid. Når nye ting skal læres, er kunsten å gjøre det så enkelt at barnet opplever mestring og dermed blir motivert for å lære.

Barnet må få lov til å prøve å utføre en ferdighet mange ganger når det trenger det. Alle ting må ha sin faste plass og omgivelser bør være oversiktlige.

Noen forutsetninger

Enkle tiltak kan øke barnets nysgjerrighet. Her er noen råd:

  • la barnet få holde sin hånd over din når dere skal kjenne på ting sammen og barnet skal lære nye finmotoriske aktiviteter («hånd over hånd»)
  • la barnet være nær det som skjer for å få førstehåndsinformasjon (oppi, inni, rundt – for eksempel få sitte på kjøkkenbenken ved siden av bakebollen når deigen skal lages)
  • gi barnet god tid og mulighet for mange gjentakelser
  • legg til rette for å bruke alle sansene
  • hold god orden og struktur rundt barnet
  • merk gjenstander slik at de gjenkjennes, for eksempel ved å sette strikk på juicekartongen så den skiller seg fra melkenkartongen
  • bruk ADL-hjelpemidler ved behov

Les om fysisk tilrettelegging.

Å bruke redskap

Et redskap gir fysisk avstand til det vi skal arbeide med, slik at vi mister den direkte kontakten. For barnet kan dette bli en utfordring fordi det ikke får direkte informasjon om det som skjer, for eksempel om det er kommet mat på skjeen. Å kunne håndtere ulike redskap som for eksempel tåteflaske, skje eller tannbørste krever god motorikk. Mange praktiske gjøremål i hverdagen gir god og variert motorisk trening og erfaring.

Å tilpasse hjelpen

De voksne må være bevisste på barnets signaler om når det har behov for hjelp, og når det mestrer på egenhånd. Barn kan lett bli passive fordi det ofte er noen der som overtar når de strever litt ekstra. Muligheten til selv å finne løsninger og å tilegne seg mange, varierte og konkrete erfaringer, som er selve grunnmuren for videre utvikling på en rekke områder, blir da mindre. Jo mer barnet mestrer selv, jo flere erfaringer får det og jo mer øker forståelsen for hvordan verden henger sammen.

Å være selvstendig betyr ikke nødvendigvis det samme som å klare alt alene. Barnet må etterhvert bli trygg på å be om og avslå hjelp på en akseptabel måte.

Begrepsutvikling

Deltakelse i hverdagens gjøremål bidrar til å utvikle meningsbærende og innholdsrike begreper. Hva er inni kjøleskapet? Hva bruker vi en sleiv til? Hvordan er fisken før den blir stekt? Å få være med på å bade lillesøster eller dukken, gir erfaringer og kunnskap om kroppen. Omsorg og stell av kjæledyr er også med på å øke barnets begrepsverden. Å lære begreper som over, under, ved siden av, høyre og venstre er mye enklere i en praktisk sammenheng.

Barn under skolealder vil gjerne være med på aktiviteter sammen med voksne, som for eksempel å bake. Dette er en fin aktivitet for å lære mange ting, blant annet veiing og måling. Når det gjelder måling kan et enkelt desilitermål brukes, der barnet måler opp en desiliter av gangen. På den måten får barnet en opplevelse hvor mange dl som skal til. Vanlige desiliter- og litemål kan også brukes, med eller uten taktil merking.

Utvikling av gode ADL-ferdigheter kan på mange måter være en gullgruve for et barn med synshemning.

Les om ADL-hjelpemidler for barn som er blinde.

Les om ADL-hjelpemidler for barn som er svaksynte.

Kilder

Andersen, K. J., Vik, A., & Brandsborg, K. (1999). Hånd over hånd. Blind synspedagog i arbeid med blindt barn. Oslo: Huseby kompetansesenter.

Pedersen, J. (2008). ADL – aktiviteter i dagliglivet. I Svagsynede børn i skole og fritid En artikelsamling. København: Socialstyrelsen.dk.

Torgersen, S. (2008). Oppdragelse og ADL opplæring – en krevende grenseoppgang. I Syn 2008. Oslo: Statped skriftserie nr. 67. Hentet 23. august 2018, fra Statped.no.

Les mer

O'Brien, J. C., & Case-Smith, J. (2009). Occupational Therapy for Children. (6. utgave). Hentet 23. august 2018, fra Google books.

Olsson, K., Westman, A., Ytterbergh, M., & Ôberg, L. (2008). Synguiden förskola – en vägledning för dig som möter barn med synskada i förskolan (PDF). Stockholm: Specialpedagogiska InstitutetHentet 23. august 2018, fra Specialpedagogiska skolmydigheten.se.

Shaw, R., & Trief, E. (2009). Everyday Activities to Promote Visual Efficiency: A Handbook for Working with Young Children with Visual Impairments. New York: AFB American Foundation® for the Blind. Hentet 23. august 2018, fra amazon.com.

Statped – Statlig spesialpedagogisk tjeneste. Søk på "Aktiviteter i dagliglivet (ADL)".
Statped tilbyr tjenester til kommuner og fylkeskommuner. Statped skal medvirke til at barn, unge og voksne med særskilte opplæringsbehov får god og tilrettelagt opplæring og tilfredsstillende læringsutbytte som fører til mestring.

Storliløkken, M., Elmerskog, B., Martinsen, H., &Tellevik, J. M. (2010). Hverdagslivets aktiviteter i et førlighetsperspektiv. ADL-opplæring av barn, unge og voksne med synshemning. Trondheim: Tapir forlag. Hentet 23. august 2018, fra Akademika.

Tuntland, H. (2011). En innføring i ADL: Teori og intervensjon. (2. utgave). Kristiansand: Høyskoleforlaget.


										
					
Publisert 11.11.2011, sist oppdatert 23.08.2018