Sansemotorisk utvikling

Gutt balanserer i veikantenSansemotorikk handler om samspillet mellom sansene og bevegelsesapparatet. Vi bruker sansene for å kunne utføre bevegelser, og vi bruker bevegelser for å kunne sanse. Alle barn trenger aktiviteter som stimulerer dette samspillet. Gjennom sansemotorisk utvikling får barnet et stadig mer meningsfullt og helhetlig bilde av seg selv og verden omkring.

Fysioterapeuten i kommunen er ofte den første fagpersonen foreldre til synshemmede barn kommer i kontakt med. Det anbefales at fysioterapeuten får i gang et samarbeid med synspedagog. Foreldre, fysioterapeut og synspedagog kan sammen finne fram til måter å være sammen med barnet på, som gjør at barnet får så god motorisk utvikling som mulig.

Sansing og motorikk

Alle barn motiveres til å bevege seg gjennom ulike typer sanseinntrykk. Tenk for eksempel hvordan ansikter, kjente stemmer og kroppskontakt får det lille barnet til å sprelle med armer og ben.

Særlig er synssansen viktig for å fremme den motoriske utviklingen. Når barnet beveger øyne eller hode for å se bedre, eller rekker hånden ut for å få tak i noe det har fått øye på, fører denne bevegelsen til nye synsinntrykk som igjen justerer eller forandrer den motoriske aktiviteten.

Hvis barnet har en alvorlig synsnedsettelse, må andre sanser enn synssansen stimuleres for å motivere til sansemotorisk utvikling og bevegelse. Alle barn, enten de har nedsatt syn eller ikke, har ulike forutsetninger for utvikling. Utfordringen blir å finne ut hva som motiverer nettopp dette barnet.

Imitasjon

I tidlig kommunikasjon vil det synshemmede barnet mangle eller ha problemer med blikkontakt, og derved mulighet for imitasjon. Derfor må dette vektlegges.

  • Vær fysisk nær barnet.
  • Vis med stemmen og gjennom berøring at du forstår hva barnet prøver å fortelle deg.

Tolke barnet

De voksne må også være opptatt av å tolke barnets signaler og reaksjoner:

  • Hvordan lytter barnet? Kanskje blir det ganske stille og stivner i bevegelsen når det hører noe det er spesielt interessert i?
  • Legg merke til hvordan barnet beveger seg når det koser seg, når det er sint eller utilpass.

Behov for lenger tid

Hos de fleste barn skjer den motoriske utviklingen gradvis og i en bestemt rekkefølge. Læring og erfaring fra ett utviklingstrinn, danner grunnlaget for det neste.

Barn med synsnedsettelser vil ofte ha behov for lenger tid på de ulike stadiene. Særlig gjelder dette når barnet skal lære å forflytte seg. Dette er naturlig fordi det er synssansen som først og fremst stimulerer til bevegelse som å rulle, krabbe og gå.

Viktig å huske på

  • Finn ut hva som motiverer barnet.
  • Finn ut hva som er rimelige krav og forventninger til det enkelte barn.
  • Gi barnet tid til å gjøre ting selv.
  • La barnet delta i det som foregår.
  • Gi mulighet for mange repetisjoner og variasjoner slik at bevegelsen læres og blir automatisert.
  • Tål at barnet opplever noen knall og fall.
  • Bruk riktige ord og begreper om egen kropp og bevegelse helt fra starten av.
  • Begrepsutvikling er en viktig del av barnets motoriske utvikling.

Sansemotorisk stimulering bør foregå i leks form, med mye oppmuntring og litt ekstra pådytt når nye aktiviteter blir introdusert.

Kilder

Krafft, H. 0. (2004). Lek og bevegelse. Bevegelsesutvikling hos små barn som er blinde eller sterkt svaksynte. Statped skriftserie nr. 31. Oslo: Huseby kompetansesenter. Hentet 20. september 2016, fra Statped.

Olsson, K., Westman, A., Ytterbergh, M., & Ôberg, L. (2008). Synguiden förskola – en vägledning för dig som möter barn med synskada i förskolan. Stockholm: Specialpedagogiska Institutet. Hentet 20. september 2016, fra Specialpedagogiska skolmydigheten.

Les mer

Bredahl, A-M. (1997). Kan man løbe fra problemerne? – Om udvikling, synshandicap og idræt. København: Hans Reitzels forlag.

Fysiske aktiviteter for børn og unge med synshandicap. Dansk idekatalog, som særlig henvender seg til lærere, pedagoger, foreldre og medarbeidere i fritids- og klubbtilbud. Oversatt fra «Physical Activities for Visually Impaired Youth». Søk på tittelen.

Kvarnsjö, H. et al. (2001). Fritidshandboken: fritidsaktiviteter för synskadade i alla åldrar. Stockholm, Örebro: Specialpedagogiske institutet. Resurscenter syn.


										
					
Publisert 11.11.2011, sist oppdatert 20.09.2016