Ledsaging av barn som bruker rullestol

Liten jente i rullestol innendørs blir ledsaget av voksen.Å ledsage et barn med nedsatt syn som bruker rullestol, men ikke kan kjøre rullestolen selv, krever bevisst kunnskap og omtanke.

Du bør, ut fra det enkelte barns forutsetninger, forsikre deg om at barnet vet hvor det er og hvor det skal.

Du kan støtte barnet i forflytningen ved å forberede, skape oversikt og lage en strukturert forflytningsvei som gir trygghet.
Kommuniser med barnet:

  • hvor dere er
  • hvor dere skal
  • hvordan dere kommer dit

Gode råd når du skal ledsage

Forberedelser

Har barnets syn og hørsel blitt undersøkt? Det er viktig at barnet får utnyttet sansene sine på en best mulig måte. Derfor bør du kjenne til hvordan barnets hørsel og eventuelle synsrest fungerer.

Faste mobilitetsruter og kjennemerker

Her følger noen punkter som kan hjelpe deg med å lage en mobilitetsrute for barnet.

Liten jente kjenner på kjennemerke utenfor dør.Det vil være lettere for barnet å lære seg veien (ruten) dersom ledsageren følger samme rute hver gang det skjer en forflytning.

Av den grunn bør det lages faste mobilitetsruter som helst skrives ned, slik at alle som ledsager barnet, følger samme fremgangsmåte.

La barnet delta på planleggingen der dette er mulig.

 

 

  • Begynn alltid med å finne en rute som fører til noe meningsfullt for barnet.
  • Mobilitetsrutene bør inneholde bestemte kjennemerker, som dere senere stopper opp ved hver gang dere kommer til dem.
  • Kjennemerkene kan være naturlige (for eksempel en dørkarm) eller laget spesielt for den enkelte (for eksempel en kosebamse som henger på døren til lekerommet).
  • Kjennemerkene må være permanente, og velges ut fra det enkelte barns forutsetninger.

Kjennemerkene kan være:

  • visuelle: klare farger med god kontrast til bakgrunnen
  • auditive: med lyd, slik at barnet hører det
  • taktile: gjenkjennes ved å ta og føle på det
  • noe dere pleier å gjøre: for eksempel å trykke på en elektrisk døråpner
  • basert på lukt: dette kan gi støtte, men er ofte mer flyktig
  • en emosjonell opplevelse: kort lekesekvens med favorittleken, som for eksempel dukken som legges til å sove på et fast sted hver gang, på vei til det endelige målet

Prøv ruten selv med svaksyntbriller eller skjerm (bind for øynene) sittende i en rullestol, mens en annen ledsager deg. Dette kan gi verdifulle erfaringer om ruten som du kan bruke i planleggingsfasen og senere.

Lær alle som skal gå sammen med barnet å bruke de samme rutene.

Hver gang dere går sammen

Hvert barn er unikt og har sine egne forutsetninger og behov som det må tas hensyn til.

De følgende rådene er generelle og må tilpasses den enkelte:

  • Si alltid hvem du er ved å presenter deg.
  • Fortell barnet hva og hvor dere skal – på den måten som fungerer best.
  • Gi informasjon slik at barnet oppfatter at du henvender deg til det, for eksempel ved å stå eller sitte på huk foran barnet og eventuelt berøre det.
  • Konsentrer deg om barnet og det dere skal gjøre sammen.
  • Unngå å snakke med andre over hodet på barnet.
  • Ved at du snakker mindre får barnet større mulighet til å konsentrere seg om forflytningen.
  • Snu alltid rullestolen i rette vinkler.
  • Marker hvilken vei du skal snu, ved å gi barnet et tegn på venstre eller høyre skulder.
  • Hvis du må tippe stolen bakover, kan du på forhånd vise dette ved å markere bevegelsen på skulderen til barnet samtidig som du informerer om det.
  • Lag gjerne individuelle, men faste tegn som du tror barnet kan forstå.
  • Unngå å åpne opp og lukke dører med stolen.
  • Hvis det er mulig, kan barnet selv kjøre rullestolen gjennom døråpninger, mens du holder døren oppe.
  • Unngå å trekke rullestolen baklengs.
  • Forlat aldri barnet alene midt ute på et gulv. Hvis du må gå fra litt så sett barnet inntil en vegg eller et annet fast holdepunkt.
  • Gi beskjed til barnet dersom det er skifte av ledsager underveis.

Hva gjør dere når dere kommer til et kjennemerke

  • Nærbilde av liten hånd som kjenner på kjennemerke (runding med tyllstoff). Voksen hånd holder forsiktig rundt håndledd.Bruk hastighet på stolen på en bevisst måte. Når farten senkes betyr det at dere nærmer dere et kjennemerke og at det skjer en forandring.
  • Stopp opp ved de samme kjennemerkene hver gang.
  • Gi barnet god tid til å gjenkjenne ved å se, lytte, kjenne og/eller lukte på kjennemerkene.
  • Ved taktile kjennemerker: i innlæringsfasen kan du la barnet få legge sin hånd oppå din og så strekker dere hendene sammen mot kjennemerket.
  • Vær lydhør og oppmerksom på om barnet selv tar initiativ til å ta etter kjennemerkene.
  • Når barnet kan ruten trenger dere ikke lenger å stoppe ved kjennemerkene, men dere kan avtale å ta snarveier.
  • Observer om barnet viser gjenkjenning (foregriper) før dere kommer til kjennemerket.

Ved blant annet å følge disse rådene og legge til rette for god ledsagerteknikk, kan du hjelpe barnet til å få mer forståelse og oversikt over sine omgivelser. Dette kan være med på å øke barnets deltakelse og selvstendighet.

Kilder

Arntzen, T., Henriksen, A., & Groben, F. (2008). Orientering og mobilitet. Å ledsage en rullestolbruker som ikke kjører selv. I Fokus MDVI. Fokus på barn med synshemning og sammensatte vansker. Oslo: Huseby kompetansesenter. Hentet 28. september 2018, fra Statped.no.

Asmussen, A. B. (Uten dato). Kørestolsmobility. Synskonsulent, Fyns Amt. København: Videncenter for Synshandicap.

Elmerskog, B., Martinsen, H., Storliløkken M., & Tellevik J. M. (1993). Førlighetsopplæring. Mobility i en funksjonell sammenheng. Trondheim: Tambartun kompetansesenter/Tapir Forlag.

Levy, G. (1995). Om at ledsage en synshandicappet kørestolbruger. Dansk oversættelse og bearbejdelse af en pjece fra det britiske Royal National Institute for the Blind (RNIB). København: Videncenter for Synshandicap/Socialstyrelsen.dk.

Les mer

Hallestad, L. (2015). Sådan følges I ad – når den ene har en synsnedsættelse (PDF). Dansk hefte. Hentet 28. september 2018, fra Instituttet for blinde og svagsynede.

Nielsen, L. (1991). Rummet og Jeg’et: om at lære sig tidlig rumforståelse ved hjelp af “det lille rum”. København: Sikon.

Norges Blindeforbund. (2013). Gode råd i møte med synshemmede (PDF). Hentet 28. september 2018, fra Norges Blindeforbund.

Rosen, R. (1999). Mobility for synshandicappede med fysiske funktionsnedsættelser.(Originaltitel: Learners with visual and physical impairments. I Foundations of Orientation and Mobility, AFB Press, 1998). Socialstyrelsen.dk.

Socialstyrelsen – Viden til gavn. Dansk nettsted  som er en del av Ministeriet for Børn, Ligestilling, Integration og Sociale Forhold. Nettstedet inneholder blant annet mye informasjon om ulike sansetap under fanen Handicap.

Socialstyrelsen i Danmark har gitt ut to plakater:

Specialpedagogiska skolmydigheten. Specialpedagogiska skolmyndigheten (SPSM) arbetar för att barn, unga och vuxna oavsett funktionsförmåga, ska få förutsättningar att nå målen för sin utbildning.

Stabell, E. H., & Wetaas, B. (2001). Småbarnsmobilitet. Småskriftserie hefte 2. Oslo: Huseby kompetansesenter.

Statped – Statlig spesialpedagogisk tjeneste. Statped tilbyr tjenester til kommuner og fylkeskommuner. Statped skal medvirke til at barn, unge og voksne med særskilte opplæringsbehov får god og tilrettelagt opplæring og tilfredsstillende læringsutbytte som fører til mestring.

Storliløkken, M., Martinsen, H., Tellevik, J. M., & Elmerskog, B. (2012). Mobilitetsopplæring. Mobilitetsopplæring av barn, unge og voksne med synshemming. Trondheim: Tapir forlag.

Utdanningsdirektoratet. (2013). Blinde og sterkt svaksynte. Veileder om ferdigheter og teknikker som blinde og sterkt svaksynte elever kan ha behov for å lære for å kunne delta i opplæringen på skolen og i aktiviteter i nærmiljøet. Hentet 28. september 2018, fra Utdanningsdirektoratet.

Vollan, A. M., & Ryen H. T. (2006). ”Hæla i taket” – Mobilitetsopplæring for et barn med sammensatte vansker. Spesialpedagogikk 9/06. s. 32 – 39. Oslo.

Wiener, W. W., Welsh, R. L., &  Blasch B. B. (2010). (Red.). Foundations of Orientation and Mobility. Volume 1, Third Edition. History and Theory. New York: AFB Press (American Foundation for the Blind).

Wiener, W. W., Welsh, R. L., &  Blasch B. B. (2010). (Red.). Foundations of Orientation and Mobility. Volume 2, Third Edition. Instructional Strategies and Practical Applications. New York: AFB Press (American Foundation for the Blind).

Aanstad, M., & Kjeldstad, A. (2007). Synsuka. Temauke om syn og det å være blind (PDF). Statped skriftserie nr. 58A og nr. 58B. Oslo: Huseby kompetansesenter. Hentet 28. september 2018, fra Statped.no.


										
					
Publisert 11.11.2011, sist oppdatert 28.09.2018