Amelia hos øyelegen

For å spille av videoen, må du trykke på avspillingsknappen (play) under.

På PC-er og Android har du i tillegg til videoen mulighet til å velge synstolking, tegnspråktolking eller teksting. For å benytte denne funksjonaliteten må du ha Flash installert. Her kan du laste ned Flash.

For å vise animasjonene og simulatorene på mobiltelefon og nettbrett kan nettleseren Puffin benyttes, les mer om dette her.

Du er nå ute av flash objekt.

Synstolket tekstversjon

Synstolk: Amelia, en jente i 6 års alderen, er sammen med begge foreldrene hos øyelegen. Amelia har briller og sitter i rullestol. Hun rekker moren en liten gjenstand.

Moren: Oj, skal mamma få den?

Amelia: Ja.

Moren: Takk.

Synstolk: Øyelegen prøver å fange Amelias oppmerksomhet ved å holde et orange kosedyr foran henne. Amelia tar fatt i kosedyret og holder det opp mot kinnet sitt.

Øyelegen: Amelia.

Moren: Å kose da.

Synstolk: Øyelegen sitter ved skrivepulten sin. Det er blant annet instrumenter og en modell av øyet på pulten hennes. Hun forteller, samtidig som vi følger med på undersøkelsen.

Øyelegen: Vi mottar saker fra offentlige instanser, helsevesenet eller PPT. Og utifra det vurderer vi hva den enkelte bruker har bruk for her hos oss.

Synstolk: Amelia smiler ivrig. Hun rister på en fargerik leke og rekker den så til mor.

Øyelegen: Ja, hold den du.

Synstolk: Øyelegen snakker med foreldrene.

Øyelegen: Men nå ser det ut til at hun trives med brillene?

Moren: Ja, så lenge hun ikke sitter og ingenting skjer.

Øyelegen: Ja, når hun glemmer at hun har dem på.

Moren: Når hun sitter foran PC-en så bruker hun briller.

Øyelegen: Så vi har da øyelege-seksjonen hvor vi undersøker brukeren medisinsk, øyemedisinsk, tar opp sykehistorie, og får greie på de medisinske fakta.

Synstolk: Øyelegen gjør notater mens hun snakker med moren.

Øyelegen: Hvilke medisiner tar Amelie da?

Moren: Ingenting.

Øyelegen: Ingenting?  Det var jo veldig flott.

Moren: Hun er sjelden syk. Det eneste er at hun går på astmamedisin når hun er forkjølet. Da er hun litt tungpusta.

Øyelegen: Vi tester mange synskvaliteter, for eksempel skarpsyn, fargesyn, kontrastsyn, sidesyn, mørkesyn, blendingssyn…

Synstolk: Lyset i rommet er dempet. Øyelegen undersøker øynene til Amelia gjennom et instrument. Amelia ser litt underende ut, men er fortsatt blid. Øyelegen tar varsomt hånden mot kinnet til Amelia for å få henne til å vende blikket mot instrumentet.

Øyelegen: Mange subjektive synskvaliteter som i den travle hverdagen på en øyenavdeling, kanskje ikke blir testet på samme måte. Og utifra det, så samler vi en god del informasjon som er viktig i den senere tilretteleggingen for den brukeren.

Øyelegen: Hold den i hånda littegranne, jeg vil se på den. – Hei, hei. Hallo.

Amelia: De, da.

Øyelegen: Også den andre.

Synstolk: Det er igjen dempet lys i rommet. Øyelegen har på seg et apparat på hodet, med en slags kikkert foran øynene. Hun holder en lupe foran det høyre øyet til Amelia og lyser inn i øynene hennes for å undersøke nærmere. Amelia smiler.

Øyelegen: Vi har jo nå sett ett barn med en typisk hjernesynshemning. Det vil si at her er det ikke øynene i seg selv som er synsproblemet. Men det er hele utviklingen utifra en hjerneskade ved fødsel. Og da er det to-delt: fordi det er delvis øyne, og så er det også basert i tolkning. Altså i tolkningen av det man ser med øyet, som tolkes i hjernen. Likevel, så hadde jo denne lille brukeren vår også litt utfordringer rent synsmessig, fordi hun er både langsynt og har skjeve horninner. Så hun må jo ha en brille, og hun skjeler litt, så hun må optimalt sett også stimuleres med lapp. At man lapper det beste øyet for å stimulere det dårligste gjennom best mulig brille. Det var ting jeg prøvde å kartlegge i denne undersøkelsen.

Synstolk: Øyelegen holder to rekkerter foran Amelia, som hun fører sammen og så fra hverandre. Rekkertene har loddrette stripemønster i sort og hvitt med ulike tykkelser.

Øyelegen: Samtidig, som jeg forsøkte å bestemme skarpsynet med disse loddrette stripene på rekkerter som jeg viste. Og kunne da identifisere hvilken minste stripe hun klarte å se.

Synstolk: Øyelegen holder en av rekkertene opp foran foreldrene.

Øyelegen: Jeg tror jo hun ser den også. Hun ser de stripene der.

Mor: Jada.

Øyelegen: Og dette er en usikkert funn. Det er et subjektivt funn, som vi sier.

Synstolk: Øyelegen har tredd et dukkeansikt på hånden sin. Ansiktet har hvit bakgrunn med sorte tegninger. Hun beveger dette ut til sidene for Amelia som følger smilende med, og prøver å gripe etter ansiktet.

Øyelegen: Jeg forsøkte også å kartlegge sidesynet hennes med gjenstander som kom inn fra siden og kunne finne at hun var raskt ute med å se til sidene og opp. Men kanskje ikke riktig nedover. Og det er og ganske typisk for tolkningsutfordringer/vansker i forbindelse med hjernesynshemning.

Synstolk: Amelia griper dukkeansiktet og rekker det mot mor.

Amelia: Den.

Øyelegen: Skal mor låne den nå?

Amelia: Ja a a …

Øyelegen: Vi trenger mye tid til å bli kjent med både foreldre og barn, for å finne ut hvordan vi best kan krype inn til det barnet og få vite hva… Altså vi vil jo gjerne lokke ut av barnet hva det er i stand til.


										
					
Publisert 11.11.2011, sist oppdatert 12.04.2013