Å begynne på skolen

Første møte mellom lærer og elev

Grunnskoleopplæringen er tiårig, og elevene starter på skolen det kalenderåret de fyller seks år.

Prinsippet om likeverd og tilpasset opplæring for alle står sterkt i den norske grunnskolen.

Alle barn og unge skal få del i et felles kunnskaps-, kultur- og verdigrunnlag.

Overgangen fra barnehage til skole for barn med synsnedsettelse krever tidlig planlegging for å få til en så god skolestart som mulig.

Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver (Utdanningsdirektoratet (2017), s. 33) står følgende:

Barnehagen skal i samarbeid med foreldre og skolen legge til rette for at barna kan få en trygg og god overgang fra barnehage til skole og eventuelt skolefritidsordning. Barnehagen og skolen bør utveksle kunnskap og informasjon som utgangspunkt for samarbeid om tilbudet til de eldste barna i barnehagen, deres overgang til og oppstart i skolen. Barnehagen må ha samtykke fra foreldrene for å dele opplysninger om enkeltbarn med skolen. De eldste barna skal få mulighet til å glede seg til å begynne på skolen og oppleve at det er en sammenheng mellom barnehagen og skolen. Barnehagen skal legge til rette for at de eldste barna har med seg erfaringer, kunnskaper og ferdigheter som kan gi dem et godt grunnlag og motivasjon for å begynne på skolen. Barnehagen skal bidra til at barna kan avslutte barnehagetiden på en god måte og møte skolen med nysgjerrighet og tro på egne evner. Barna skal få bli kjent med hva som skjer i skolen og skolefritidsordningen.

Arbeidet med overgang bør starte tidlig på høsten året før skolestart. Det bør avholdes et samarbeidsmøte/ansvarsgruppemøte hvor foresatte, representanter fra barnehage, skole, PPT, eventuelt representant fra Statped og/eller en annen synspedagog og andre aktuelle fagpersoner er til stede.

Diagnose og grad av synstap er noen av flere faktorer som vil være av betydning for hvilke tiltak som anbefales.

Aktuelt innhold på forberedelsesmøtet

  • Foreldre, synspedagog og andre aktuelle fagpersoner informerer om barnets diagnose, grad av synsnedsettelse og behov for synsmessig tilrettelegging.
  • Overføre relevant informasjon fra observasjon og kartlegging i nært samarbeid med foresatte.
  • Behov for fysisk tilrettelegging på skolen vurderes og drøftes med tanke på:
    • lys- og blendingsforhold
    • fargemarkering av fysisk miljø inne og ute
    • fysiske markeringer
    • lydmiljø
    • valg av klasserom med tanke på tilgjengelighet
  • Lage kompetansehevingsplan for ansatte på skole og SFO (veiledning, kurs og eventuelt utdanning).
  • Behov for tilrettelagte læremidler og tekniske hjelpemidler. Skal NAV hjelpemiddelsentral kontaktes?
  • Behovet for ekstra ressurser vurderes. Har eleven for eksempel behov for opplæring i IKT-hjelpemidler, behov for tilrettelagt materiell, behov for voksenstøtte i friminutt og på turer?
  • Har eleven rettigheter etter opplæringslovens § 2.14?
  • Behov for spesiell tilrettelegging med hensyn til skoleveien. Skoleveien kan være en stor utfordring for et barn med synshemning. I noen tilfeller kan det være hensiktsmessig at eleven får mobilitetsopplæring for å lære skoleveien. Dersom skoleveien er vanskelig, selv med trening, vil kommunen kunne dekke utgifter til transport.

Det anbefales at det utarbeides en plan for overgangen hvor det avklares hvem som har ansvar for hva, når og hvordan.

Gutt står oppå komlokk. Voksen holder ham i hånden.Gutt og voksen undersøker en stolpe.Gutt og voksen går langs skolebygningen. Gutten holder hvit stokk i hånden.

Det anbefales også at barnet sammen med personalet i barnehagen har besøksdager på skolen i vårhalvåret før skolestart. Å være litt kjent med inne- og utemiljøet er med på å skape trygghet i overgangsfasen.

Kilder

Kunnskapsdepartementet. (2008). Fra eldst til yngst. Samarbeid og sammenheng mellom barnehage og skole. Hentet 28. september 2018, fra Utdanningsdirektoratet.no.

Kunnskapsdepartementet. (2008). Temahefte om barn med nedsatt funksjonsevne (PDF). Hentet 28. september 2018, fra Regjeringen.no.

Kunnskapsdepartementet. (2007). Utdanning – fra barnehage til voksenopplæring (PDF). Hentet 28. september 2018, fra Regjeringen.no.

Utdanningsdirektoratet. (2017). Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver. Hentet 28. september 2018, fra Utdanningsdirektoratet.no.

Rettigheter, veiledere, informasjon m.m.

PPT og spesialpedagogikk. Barn og unge med særskilte behov. På disse nettsidene fra Utdanningsdirektoratet finnes informasjon om spesialpedagogisk hjelp, spesialundervisning, spesialundervisning for voksne, PP-tjenesten, alternativ og supplerende kommunikasjon, hørselshemmede og synshemmede.

Utdanningsdirektoratet. (2012). Rettane til sterkt svaksynte og blinde elevar. Udir-9-2012. Hentet 28. september 2018, fra Utdanningsdirektoratet.

Utdanningsdirektoratet. (2010, revidert 2015). Retten til et godt psykososialt miljø Udir-2-2010. Hentet 28. september 2018, fra Utdanningsdirektoratet.

Utdanningsdirektoratet. (Sist endret 2016). Veiledning: Overganger for barn og unge som får spesialpedagogisk hjelp eller spesialundervisning. Hentet 28. september 2018, fra Utdanningsdirektoratet.

Utdanningsdirektoratet (Sist endret 2016). Veilederen Spesialpedagogisk hjelp. Her finner du informasjon om når retten til spesialpedagogisk hjelp trer inn, hva innholdet i den spesialpedagogiske hjelpen kan være, organisering av den spesialpedagogiske hjelpen og om saksgangen. Hentet 28. september 2018, fra Utdanningsdirektoratet.

Utdanningsdirektoratet (Sist endret 2016). Veilederen Spesialundervisning. Her finner du informasjon om handlingsrommet skolene har til å tilpasse den ordinære opplæringen slik at elevene får et tilfredsstillende utbytte. Du finner også informasjon om når retten til spesialundervisning trer inn og om saksgangen. Hentet 28. september 2018, fra Utdanningsdirektoratet.

Utdanningsdirektoratet. (2013). Blinde og sterkt svaksynte. Veileder om ferdigheter og teknikker som blinde og sterkt svaksynte elever kan ha behov for å lære for å kunne delta i opplæringen på skolen og i aktiviteter i nærmiljøet. Hentet 28. september 2018, fra Utdanningsdirektoratet.

Lover, innstillinger, forskrifter, Meld. St. m.m.

Barnehageloven. (2005). Lov om barnehager (barnehageloven) av 17. juni 2005 nr. 64. Hentet 28. september 2018, fra Lovdata.no.

Forskrift til opplæringslova. (2006). Forskrift til opplæringslova. Fastsett av Kunnskapsdepartementet 23. juni 2006 med heimel i lov 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa. Hentet 28. september 2018, fra Lovdata.no.

Kirke-, utdannings- og forskningskomiteen. (2010-2011). Innst. 405 S. Innnstilling til Stortinget fra kirke-, utdannings- og forskningskomiteen. Meld. St. 18 (2010-2011), kapittel 6. Læring og fellesskap – Tidlig innsats og gode læringsmiljøer for barn, unge og voksne med særlige behov. Hentet 28. september 2018, fra Stortinget.no.

Kunnskapsdepartementet. (2011). Læring og fellesskap. Tidlig innsats og gode læringsmiljøer for barn, unge og voksne med særlige behov. Meld. St. 18. (2010-2011). Hentet 28. september 2018, fra Regjeringen.no.

Opplæringslova. (1998). Lov om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa (opplæringslova) av 17. juli 1998 nr. 61. Hentet 28. september 2018, fra Lovdata.no.

Les mer

Statped. (2015). Barn og unge som er svaksynte. Håndbok for PP-tjenesten. Hentet 28. september 2018, fra Statped.no.

Statped – læringsressurs. Statped tilrettelegger blant annet lærebøker i hele grunnopplæringen, for elever med synsnedsettelse. Lærebøkene tilbys som punktskriftbøker, e-bøker for punktskriftlesere, e-bøker for svaksynte og lydbøker i DAISY-format.

Statped – statlig spesialpedagogisk tjeneste. Kommuner og fylkeskommuner har ansvaret for å gi barn, unge og voksne opplæring og mulighet til god utvikling. Statped tilbyr støtte til kommuner og fylkeskommuner i arbeidet deres med barn, unge og voksne som har særskilte opplæringsbehov.


										
					
Publisert 11.11.2011, sist oppdatert 28.09.2018