Offentlige instanser

Her følger en oversikt over de viktigste offentlige instansene som kan gi bistand og tjenester til mennesker med sansetap og deres nærpersoner.

Hensikten er å gi en kort innføring i hvordan disse offentlige tjenestene er organisert.

Staten

Noen aktuelle offentlige instanser på statlig nivå:

  • NAV (stat) – når det gjelder deler av virksomheten, som blant annet hjelpemidler, trygdeytelser og tilrettelegging av utdanning og arbeid.
  • Spesialisthelsetjenesten – som består av offentlige og private aktører. Den offentlige spesialisthelsetjenesten er knyttet til helseforetakene, ofte i sykehusinstitusjoner, men også lokalisert utenfor sykehusene.
  • Statped – statlig spesialpedagogisk tjeneste – Kommuner og fylkeskommuner har ansvaret for å gi barn, unge og voksne opplæring og mulighet til god utvikling. Statped tilbyr støtte til kommuner og fylkeskommuner i arbeidet deres med barn, unge og voksne som har særskilte opplæringsbehov.

Fylkesmannen

Fylkesmannen er statens representant i fylkene. Fylkesmannen har tilsynsansvar, det vil si ansvar for å følge opp lovverk, vedtak, mål og retningslinjer fra storting og regjering.

Fylkesmannen er også klageinstans når det gjelder lovpålagte tjenester som både stat og kommune yter, og dermed også for alle avgjørelser og vedtak etter helse- og omsorgstjenesteloven og spesialisthelsetjenesteloven.

Kommunen/fylkeskommunen

Her følger noen offentlige oppgaver på kommunalt og fylkeskommunalt nivå som kan være relevante.

Kommunen

Kommunen har et særlig ansvar for å tilrettelegge livsarenaer som bolig, fritid, arbeid og opplæring for dem som har behov for det. Dette skal skje på en måte som fremmer mestring og inkludering i samfunnet. Kommunen har også et overordnet ansvar for helse- og omsorgstjenester.

Kommunen er ansvarlig for at innbyggerne har tilgang på grunnleggende velferdsgoder som blant annet helsefremmende og forebyggende tjenester: helsestasjonstjeneste, legetjeneste, forebyggende fysisk og psykisk helsearbeid og sosial, psykososial og medisinsk habilitering og rehabilitering.

Videre har kommunen ansvar for barnehage, grunnskole, voksenopplæring og å yte spesialpedagogisk hjelp og støtte, samt spesialundervisning. Kommunen skal også ha en pedagogisk psykologisk tjeneste (PPT), alene eller i samarbeid med andre kommuner. PPT  skal blant annet hjelpe skolen i arbeidet med kompetanse- og organisasjonsutvikling for å legge opplæringen bedre til rette for elever med særlige behov.

Av andre kommunale ansvarsområder kan nevnes: barnevern, tilrettelegging av bolig, støttekontakt- og avlastningsordning, sosiale tjenester som for eksempel forebygging av sosiale problemer og økonomisk sosialhjelp, praktisk bistand og brukerstyrt personlig assistanse.

Kommunene har ulik organisering av sine tjenester.

Fylkeskommunen

Fylkeskommunen har blant annet ansvar for videregående opplæring. Etter loven skal fylkeskommunen ha en pedagogisk-psykologisk tjeneste som skal hjelpe skolen i arbeidet med kompetanse- og organisasjonsutvikling for å legge opplæringen bedre til rette for elever med særlige behov.

Fylkeskommunen skal ha en oppfølgingstjeneste (OT) for ungdom som har rett til opplæring, men som ikke er i opplæring eller arbeid. Tjenesten gjelder til og med det året ungdommen fyller 21 år.

Fylkeskommunen har ansvar for tannhelse (barn og ungdom fra 0 – 18 år, personer med utviklingshemning, enkelte brukere av hjemmesykepleien, noen andre grupper over 18 år som har visse sykdommer, tilstander eller skader).

Fylkeskommunen har også ansvar for transporttjeneste for funksjonshemmede (TT-tjeneste). TT-tjenesten er ikke lovpålagt.

Fylkeskommunene har ulik organisering av sine tjenester.

Hvordan finne frem i tjenestetilbudet?

Det kan være vanskelig å orientere seg om hvilke tjenester det offentlige kan tilby. Det er samlet mye informasjon om dette på sansetap.no under rettigheter og tilbud.

Kommunen eller fylkeskommunen kan kontaktes for nærmere informasjon.

Kilder

Fylkesmannen. Fylkesmannen er statens representant i fylket og har ansvar for å følge opp vedtak, mål og retningslinjer fra Stortinget og regjeringen. Fylkesmannen er dessuten et viktig bindeledd mellom kommunene og sentrale myndigheter.

Helsenorge.no. Offentlig nettportal med  kvalitetssikret informasjon om en rekke ulike tema.

Jungelhåndboka. Jungelhåndboka gir en enkel oversikt over velferdsretten, slik at brukerne selv kan orientere seg i paragrafjungelen og kanskje finne svar på noen av sine rettighetsspørsmål.

Norge.no – veiviser til offentlige tjenester på nett. Nettstedet Norge.no er en veiviser til digitale tjenester fra statlige virksomheter, fylkeskommuner og kommuner.

Statped – Statlig spesialpedagogisk tjeneste. Statped tilbyr tjenester til kommuner og fylkeskommuner. Statped skal, i samarbeid med PPT, medvirke til at barn, unge og voksne med særskilte opplæringsbehov får god og tilrettelagt opplæring og tilfredsstillende læringsutbytte som fører til mestring.

Lover

Arbeidsmiljøloven. (2005). Lov om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern m.v. (arbeidsmiljøloven) av 17. juni 2005 nr. 62. Hentet 15. april 2020, fra Lovdata.no.

Barnehageloven. (2005). Lov om barnehager (barnehageloven) av 17. juni 2005 nr. 64. Hentet 15. april 2020, fra Lovdata.no.

Barnevernloven. (1992). Lov om barneverntjenester (barnevernloven) av 17. juli 1992 nr. 100. Hentet 15. april 2020, fra Lovdata.

Folketrygdloven. (1997). Lov om folketrygd (folketrygdloven) av 28. februar 1997 nr.19. Hentet 15. april 2020, fra Lovdata.no.

Forvaltningsloven. (1967). Lov om behandlingsmåten i forvaltningssaker (forvaltningsloven) av 10. februar 1967 nr. 00. Hentet 15. april 2020, fra Lovdata.no.

Friskoleloven. (2003). Lov om frittståande skolar (friskolelova) av 4. juli 2003 nr. 84. Hentet 15. april 2020, fra Lovdata.

Helse- og omsorgstjenesteloven. (2011). Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. (helse- og omsorgstjenesteloven) av 24. juni 2011 nr. 30. Hentet 15. april 2020, fra Lovdata.no.

Kommuneloven. (2018). Lov om kommuner og fylkeskommuner (kommuneloven) av 22. juni 2018 nr. 83. Hentet 15. april 2020, fra Lovdata.no.

Likestillings- og diskrimineringsloven. (2017). Lov om likestilling og forbud mot diskriminering (likestillings- og diskrimineringsloven) av 16. juni 2017 nr. 51. Hentet 15. april 2020, fra Lovdata.no.

NAV-loven. (2006). Lov om arbeids- og velferdsforvaltningen (arbeids- og velferdsforvaltningsloven) [NAV-loven] av 16. juni 2006 nr. 20. Hentet 15. april 2020, fra Lovdata.

Opplæringslova. (1998). Lov om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa (opplæringslova) av 17. juli 1998 nr. 61. Hentet 15. april 2020, fra Lovdata.

Pasient- og brukerrettighetsloven. (1999). Lov om pasient- og brukerrettigheter (pasient- og brukerrettighetsloven) av 2. juli 1999 nr. 63. Hentet 15. april 2020, fra Lovdata.

Plan- og bygningsloven. (2008). Lov om planlegging og byggesaksbehandling (plan- og bygningsloven) av 27. juni 2008 nr. 71. Hentet 15. april 2020, fra Lovdata.no.

Psykisk helsevernloven. (1999). Lov om etablering og gjennomføring av psykisk helsevern (psykisk helsevernloven) av 2. juli 1999 nr. 62. Hentet 15. april 2020, fra Lovdata.

Sosialtjenesteloven. (2009). Lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen (sosialtjenesteloven) av 18. desember 2009 nr. 131. Hentet 15. april 2020, fra Lovdata.no.

Spesialisthelsetjenesteloven. (1999). Lov om spesialisthelsetjenesten m.m. (spesialisthelsetjenesteloven) av 2. juli 1999 nr. 61. Hentet 15. april 2020, fra Lovdata.


										
					
Sist oppdatert 24.04.2020