Sakkyndig vurdering

Spesialpedagogisk hjelp og sakkyndig vurdering

Før kommunen eller fylkeskommunen fatter vedtak om spesialpedagogisk hjelp etter § 19 d. i barnehageloven, skal det foreligge en sakkyndig vurdering av om barnet har særlige behov for spesialpedagogisk hjelp.

Det er PP-tjenesten (PPT) som skal sørge for at det blir utarbeidet lovpålagte sakkyndige vurderinger.

I den sakkyndige vurderingen skal det utredes og tas standpunkt til blant annet:

a. om det foreligger sen utvikling og lærevansker hos barnet

b. realistiske mål for barnets utvikling og læring

c. om barnets behov kan avhjelpes innenfor det ordinære barnehagetilbudet

d. hvilken type hjelp og organisering som vil bidra til barnets utvikling og læring

e. hvilket omfang av spesialpedagogisk hjelp som er nødvendig, og hvilken kompetanse de som gir hjelpen bør ha

Departementet kan gi forskrift om innholdet i den sakkyndige vurderingen.

Sakset fra Barnehageloven (2005), § 19 d.

Spesialundervisning og sakkyndig vurdering

Før kommunen eller fylkeskommunen fatter vedtak om spesialundervisning etter § 5-1 i opplæringsloven, skal det foreligge en sakkyndig vurdering av elevens særlige behov for spesialundervisning.

Det er PP-tjenesten (PPT) som skal sørge for at det blir utarbeidet sakkyndig vurdering når loven krever det.

I vurderingen skal det fremgå om eleven har behov for spesialundervisning. Det skal også stå hva slags opplæringstilbud som bør gis.

I opplæringslovens § 5-3 (1998) er det fastsatt at den sakkyndige vurderingen blant annet skal gjøre greie for og ta standpunkt til:

  • eleven sitt utbytte av det ordinære opplæringstilbodet
  • lærevanskar hjå eleven og andre særlege forhold som er viktige for opplæringa
  • realistiske opplæringsmål for eleven
  • om ein kan hjelpe på dei vanskane eleven har innanfor det ordinære opplæringstilbodet
  • kva for opplæring som gir eit forsvarleg opplæringstilbod.

Departementet kan gi nærmare forskrifter om den sakkunnige vurderinga.

Dersom vedtaket frå kommunen eller fylkeskommunen avvik frå den sakkunnige vurderinga, skal grunngivinga for vedtaket blant anna vise kvifor kommunen eller fylkeskommunen meiner at eleven likevel får eit opplæringstilbod som oppfyller retten etter § 5-1.

Sakset fra opplæringsloven, (1998), § 5-3.

Kilder

Utdanningsdirektoratet. (2017). Hva gjør PP-tjenesten? Hentet 17. april 2020, fra Utdanningsdirektoratet.

Veilederen Spesialpedagogisk hjelp. Her finner du informasjon om når retten til spesialpedagogisk hjelp trer inn, hva innholdet i den spesialpedagogiske hjelpen kan være, organisering av den spesialpedagogiske hjelpen og om saksgangen. Fra Utdanningsdirektoratet.no.

Veilederen Spesialundervisning. Her finner du informasjon om handlingsrommet skolene har til å tilpasse den ordinære opplæringen slik at elevene får et tilfredsstillende utbytte. Inneholder også info om rett til spesialundervisning og om saksgangen. Fra Utdanningsdirektoratet.no.

Lover og forskrifter

Barnehageloven. (2005). Lov om barnehager (barnehageloven) av 17. juni 2005 nr. 64. Hentet 17. april 2020, fra Lovdata.

Forskrift til opplæringslova. (2006). Forskrift til opplæringslova. Hentet 17. april 2020, fra Lovdata.no.

Opplæringslova. (1998). Lov om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa (opplæringslova) av 17. juli 1998 nr. 61. Hentet 17. april 2020, fra Lovdata.

Les mer

Statped. (2015). Barn og unge som er svaksynte. Håndbok for PP-tjenesten. Hentet 17. april 2020, fra Statped.no.

PPT, spesialpedagogikk og tilrettelegging. På denne siden fra Utdanningsdirektoratet finnes informasjon om spesialpedagogisk hjelp, spesialundervisning, spesialundervisning for voksne, PP-tjenesten, alternativ og supplerende kommunikasjon, hørselshemmede og synshemmede.


										
					
Sist oppdatert 17.04.2020