Berøringssansen

Berøringssansen kalles også for følesansen eller taktilsansen. Den er en nærsans der huden på hele kroppen brukes, men omfatter allikevel mer enn selve huden. Følesansen og muskel- og bevegelsessansen (proprioseptiv sans) brukes samtidig.

En ung mann kjenner med hendene på en rund stein.Berøringssansen oppfatter sanseinntrykk gjennom reseptorer i huden, slik som berøring, trykk, temperatur, overflatestruktur, smerte og vibrasjoner.

Den er en av de sansene som utvikles først i fosterlivet, og den forblir aktiv selv om syn og hørsel blir svekket i alderdommen.

Berøringssansen kan fungere uavhengig av synet når vi for eksempel stikker hånden ned i en lomme eller veske for å finne noe, eller når vi våkner om natten og ønsker å finne lysbryteren.

Denne sansen gir oss vanligvis mye informasjon om omgivelsene. Dette er informasjon som vi ikke tenker på at vi mottar, men som blir spesielt betydningsfulle for personer med nedsatt syn og hørsel eller medfødt døvblindhet.

Men det er noen begrensninger. Ved å kjenne er det bare mulig å oppfatte en liten del av helheten av gangen. Det er derfor lettere å få oversikt over små enn store ting.

For å få et helhetsbilde, må de enkelte delene settes sammen til å bli en helhet, og dette kan være svært tid- og energikrevende. Dette er viktig å vite når man er sammen med personer som bruker denne sansen for å skaffe seg informasjon om omverden.

Berøring danner utgangspunktet for kontakt og emosjonell nærhet i de fleste mellommenneskelige relasjoner. Å berøre og bli berørt er en viktig del av den emosjonelle kontakten vi har med andre mennesker gjennom samspill og kommunikasjon.

Hos noen personer med nedsatt syn og hørsel eller medfødt døvblindhet kan berøring oppleves som truende eller ubehagelig.  Dette kan skyldes tidligere opplevelser fra situasjoner der nærpersoner har håndledet ved å ta hardt over en hånd, eller erfaringer rundt det å bli tatt på uten å kunne kontrollere hva slags type berøring som kommer.

Noen voksne har utviklet det vi kaller ”taktil skyhet”. Dette innebærer vegring for berøring og fysisk kontakt, eller at det å bruke hender til utforsking av mennesker og objekter oppleves som ubehagelig.

Med en riktig og forsiktig tilnærming kan man gi tilføre gode og positive erfaringer med det å bli berørt og det å berøre. Det er viktig å selv kunne regulere graden av nærhet og avstand.

Kilder

Brown, D. (2010). Sanserne og deres betydning for arbejdet med døvblinde. Hentet 24. februar 2017, fra Socialstyrelsen.dk.

Nasjonal kompetansetjeneste for døvblinde. (2011). Hjernen kan omorganisere seg. Hentet 24. februar 2017, fra Nasjonal kompetansetjeneste for døvblinde.

Nicholas, J. (2010). From active touch to tactile communication – what’s tactile cognition got to do with it? Hentet 24. februar 2017, fra Socialstyrelsen.dk.

Les mer

Miles, B. (2001). At tale hændernes sprog fra hånd til hånd. Hentet 24. februar 2017, fra Socialstyrelsen.dk.


										
					
Publisert 06.09.12, sist oppdatert 31.07.2018