Samspill, kommunikasjon og språk

Personer som er født med nedsatt syn og hørsel eller døvblindhet kan være sårbare med tanke på det å få gode nok muligheter til å inngå i meningsfylt samspill og kommunikasjon med nærpersoner.

En ung mann og en dame står mot hverandre og kommuniserer ved hjelp av hendene.Sosialt samspill med andre er av grunnleggende betydning for alle mennesker. Samspillet sikrer oss tilgang til kontakt og delte emosjonelle opplevelser og dermed gjensidighet, felles oppmerksomhet og tilknytning.

Det sosiale samspillet er grunnlaget for at vi kan kommunisere med hverandre. Sosialt samspill innebærer ingen fase eller noe som kommer før språket, for så å forsvinne når språk er etablert. All god kommmunikasjon, enten denne skjer ved hjelp av språket eller kroppslige uttrykk, forutsetter at det er gjensidig kontakt mellom aktørene.

Sosialt samspill er en underliggende kvalitet ved all god kommunikasjon, og vi finner denne i sin mest rendyrkede form i det tidlige samspillet mellom spedbarnet og foreldre. Disse kvalitetene finner vi igjen i alle former for vellykket kommunikasjon i alle aldre, selv om form og kompleksitet kan være annerledes.

Kommunikasjon handler ikke bare om å uttrykke grunnleggende behov eller ønsker om å få noe eller om å få noe til å skje. Kommunikasjon handler også om å dele følelser, opplevelser og tanker.

Opplevelser som vi husker godt og som har satt «spor», kan vi gjerne snakke om gjentatte ganger, og vi blir glade når noen vil lytte til oss. Vi snakker også gjerne om temaer som opptar oss, enten det er hunden i huset eller den nye bilen som familien har kjøpt.

Personer som er født med nedsatt syn og hørsel eller medfødt døvblindhet er ikke annerledes enn andre mennesker når det gjelder behovet for å kommunisere tanker og følelser. Men det er ofte lettere å oppdage nye ord hos barn og unge som snakker, enn hos de som kommuniserer med gester og tegn. Spesielt når tegnene er laget av personen selv med utgangspunkt i hvordan verden oppleves med nedsatt syn og hørsel.

Det å forstå hva en person med døvblindhet kommuniserer, krever for eksempel kunnskap om ham, kunnskap om hans historie, hans interesser, hans livrett når det gjelder mat, hans familie og hans dagsform. Alt dette tilsammen kan gi holdepunkter for en kvalifisert tolkning av et tegn eller en gest som vi i utgangspunktet ikke forstår.

Les mer om språk og kommunikasjon.

Les mer om taktil avlesning.

Kilder

Janssen, M., & Rødbroe, I. (2008). Kommunikation og Medfødt Døvblindhet. Kontakt og samspill. Viataal prosjekt bog II. Aalborg: Materialcentret.

Nafstad, A., & Rødbroe, I. (2006). Å skape kommunikasjon med døvblindfødte. Oslo: Skådalen publication series nr. 24.

Rødbroe, I., & Janssen, M. (2009). At skabe mening. Viataal prosjekt bog III. Aalborg: Materialcentret.

Les mer

ASK-loftet. Alternativ og supplerende kommunikasjon (ASK) hos mennesker som helt eller delvis mangler tale.

ISAAC Norge, internasjonal organisasjon for ASK. ISAAC er en internasjonal organisasjon som har til oppgave å øke kommunikasjonsferdigheter og gi muligheter for å bedre livskvalitet til personer med alvorlige kommunikasjonsvansker.

Journal of Deafblind Studies on Communication. Foregrounds knowledge that is developing in a new academic study-line that focuses on communication and deafblindness, connected to the International Master in Pedagogical Sciences on Communication and Deafblindness at the University of Groningen in the Netherlands.

Nafstad, A. V., & Rødbroe, I. B. (2013). Kommunikative relationer. Indsatser der skaber kommunikation med mennesker med medfødt døvblindhed. Udgives i samarbeid mellom Statped og Socialstyrelsen-viden til gavn. Aalborg: Materialecentret.

Statped. (2014). Alternativ og supplerende kommunikasjon (ASK). Hentet 21. september 2016, fra Statped.no.

Utdanningsdirektoratet. (2016). Alternativ og supplerende kommunikasjon (ASK). Veileder. Hentet 28. september 2016, fra Utdanningsdirektoratet.

Vege, G. (2009). Co-presence is a gift. Co-presence as a prerequisite for a sustained and shared here and now. Masteroppgave, Universitetet i Groningen, Groningen, Nederland.


										
					
Publisert 06.09.12, sist oppdatert 31.07.2018