Peter – Kommunikasjon

For å spille av videoen, må du trykke på avspillingsknappen (play) under.

Fra og med 13.12.20 avslutter Adobe støtten for Flash Player. Funksjonalitet for synstolking, tegnspråktolking eller teksting vil derfor ikke lenger være tilgjengelig.

Klikk her for å aktivere Flash frem støtten blir avsluttet.

Du er nå ute av flash objekt.

Synstolket tekstversjon

Synstolk: Peter og hans mor er på familieleir for døvblindfødte på Johnsgård turistsenter. Mange deltakere er samlet i naturskulpturparken, der det finnes ulike installasjoner. Blant annet er det steiner som er festet øverst på lange jernstenger og ulike metallinnretninger.

Det dannes lyd når Peter klasker steinene mot hverandre. Peters mor forteller.

(noen nynner)

Peters mor: Alle døvblinde utvikler sitt eget språk, og har sin egen kultur. Da er det viktig, for de som tolker og er sammen med dem, at de forstår å gå inn i den kulturen og være med på den kulturen.

Synstolk: Peter og en voksen er sammen om en trommeaktivitet på en jerninstallasjon. Etterpå sitter Tormod og Peter tett sammen oppå en stor plasttank mens noen voksne trommer på tanken. Dette skaper lyd og vibrasjon, og guttene viser glede over aktiviteten ved mimikk, armbevegelser og lyder.

(trommelyder)

Peters mor: Når vi nå har hørt på musikk i dag, som man kan si var litt kaotisk, tar vi allikevel med oss noe lyd med hjem. Slik at vi kan gå hjem og snakke om lyden igjen, og prøve å tromme igjen som vi har gjort her i dag. Så kan vi se om Peter kan gjenoppleve og gjenfortelle historien. Det betyr også kanskje at Peter kan gjenfortelle den historien til noen andre.

Det har vært viktig for oss å forstå hans kultur. Hans rytme i kroppen – å kunne komme inn og bevege seg samtidig med ham, og så sette tegn på det. Slik at det blir en kombinasjon av konvensjonelle tegn, noe rytme i kroppen, og en særlig plattform, eller særlig arena kan man si, slik at tegn og lyd og opplevelse utgjør konteksten. Og det er det vi snakker videre om.

Synstolk: Peter og mor snakker taktilt tegnspråk sammen. Etterpå går de ned en liten skrent sammen med noen andre. Peter smiler.

Peters mor: Vårt utgangspunkt er at jeg holder Peters hender, og så snakker vi sammen. Når jeg så sier: ”Peter, det er din tur til å snakke” så trykker jeg, og så bytter vi. Det er den måten vi bruker tegn på.

(svak susing)

Peters mor: Så da er vi ferdige…

(småprat)

Mann: Kom, så skal vi gå ned stien her.

Mann: Ned den stien?

Dame: Skal vi gå ned her?

Ungdom: Nei.

Dame: Jo, vi klarer.

Peters mor: Vi skal gå ned der. Ja.

Dame: Sånn ja. Bra.

Peters mor: Det er jo veldig abstrakt å bruke tegn. Det er veldig viktig å forstå den andres bevegelser frem og tilbake. Det er bevegelsene som gir ord. Det er bevegelsene som gir mening. Derfor er det viktig at når han lukker opp at jeg følger med slik at jeg forstår det, og omvendt, at han følger med på meg når jeg forteller. Selve bevegelsene gir ord – kan man si. Samtidig så avleser jeg jo ham når han bruker kroppen.

Synstolk: Peter og mor koser seg med nystekte, varme lomper.

(billyd og småprat)

Peters mor: Så går jeg også inn og gjør det, på samme måte og sier: ”Jeg har forstått det”. På samme måte som barn og andre unger har slang, har Peter også slang, kan man si. ”Nei, det gidder jeg ikke!”. Slik gjør han også. Det er derfor det er viktig for meg å tolke ham hele tiden, men også svare ham, og putte tegn på, slik at det blir et direkte språk som Peter også kan tale sammen med andre om – eller med.

Synstolk: Mor demonstrerte Peters slang ved raskt å heise høyre skulder to ganger.

Peter og mor sitter ved siden av hverandre på en trestamme. Peter tar hånden til mor og kjenner på den.


										
					
Sist oppdatert 06.09.2012